Osloby

Katta-elever: – Her er det lov å være litt annerledes

På Oslo katedralskole går mange elever som ble kalt «nerdete» på ungdomsskolen, men som ender opp i toppsjiktet i Norge. «Nerdenes hevn», kaller forskerne det.

På Katta kommer man inn i et miljø hvor det å bry seg om skole er akseptert, mener elever ved skolen. Forskere kaller det «nerdenes hevn». Fra venstre: Miles Herman Flikke (18), Lydia Nesje (19), Norunn Krokeide (18) og Nora Dahl Nilsen (18). Javier Auris

  • Thea Storøy Elnan
    Journalist

– Det er ikke nødvendigvis slik at alle ser ut som Noora i Skam, men mange gjør det, sier Lydia Nesje (19), tidligere elev ved Oslo katedralskole (Katta).

Men hverken hun eller de andre Katta-elevene Miles Herman Flikke (18), Norunn Krokeide (18) og Nora Dahl Nilsen (18) tenker på Noora som en typisk Katta-elev. Ja, mange av elevene der er vegetarianere, går med høytlivsbukse, bærenett, bruktklær og klipper håret kort. Men det er først og fremst en person som er litt nerdete og særegen, og som er åpen for å diskutere ideer med andre, mener de.

– Her er det lov å være litt annerledes og å faktisk bry seg om skole, sier Krokeide.

På Oslo katedralskole er det vanligere å stemme ved valg enn å ikke stemme, og at russetiden blir gjort narr av, forteller Miles Herman Flikke (18), Lydia Nesje (19), Norunn Krokeide (18) og Nora Dahl Nilsen (18). Flere av elevene sydde sine gene russeklær. Javier Auris

Katta har i mange hundre år vært en forskole til samfunnets eliteposisjoner. Karaktersnittet på Katta er høyere enn på mange andre videregående skoler i Oslo. Flere av elevene har foreldre som tilhører den kulturelle eliten, viser forskning. I den fersk studien «Nerdenes hevn» fra Universitetet i Oslo studeres Katta-elevene for å komme nærmere hvordan norsk kulturelite formes i unge år. Den finner at akademiske prestasjoner settes høyt og at feminisme, antirasisme og naturvern er ankerverdier hos elevene. De som går utenfor dette får negative sanksjoner.

– Veldig få nordmenn vil si at de tilhører en elite. Men det stemmer ikke. I det egalitære Norge finnes det også forskjeller. Vi mener det er interessant å se hvem som sosialiseres inn i den kulturelle eliten i Norge og hvilke verdier de har med seg videre, sier Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og en av forskerne bak studien.

  • Les også: Først var det eliten, så var det arbeiderklassen. Nå skal «alle» på camping

Katta-elevene Aftenposten snakket med ser ikke på seg selv som en del av kultureliten. De vet ikke helt hva de vil bli når de blir store ennå, men tankene for fremtiden kretser rundt det å studere sivilingeniør, utviklingsstudier, journalistikk og musikk. Javier Auris

Klimafornektere sett ned på

Forskerne ville teste om det stemmer at mennesker med høy kulturell kapital også er åpne for det meste og altetende hva gjelder kultur. For eksempel har kultureliten lenge hatt rykte på seg for å lese både Marcel Proust og lettleste krimbøker.

Når man kommer inn i skolegården på Katta, så møtes du av et fargerikt virvar med alt fra Harry Potter-fans til elever som er interesserte i avantgarde-teater. Tilsynelatende er det et stort mangfold på skolen, og alle er velkomne. Men med visse grenser. Klimafornektere, antifeminister, rasister og de som ønsker restriktiv asylpolitikk er eksempler på personer som ville slitt på Katta, ifølge studien.

Det kjenner elevene seg delvis igjen i.

– Det er ikke mange som stemmer Frp her, fordi de vet at ingen andre som går her gjør det. Dersom de hadde gått her, så ville de helt sikkert blitt debattert mot, men ikke mobbet. Katta er ikke veldig annerledes fra andre skoler, det er en populær gjeng som styrer og setter tonen her også. Og de er feminister og miljøforkjempere, sier Nesje.

– Å ha meninger om samfunnet er noe folk her setter pris på. Hvis du kan forsvare meningen din med gode argumenter, blir du ansett som kul og reflektert, sier Krokeide.

Willy Pedersen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. – Å være interessert i for eksempel mote eller russetiden er veldig fjernt for Katta-elevene. Alkohol er heller ikke stas, de drikker lite. Vi trodde vi ville finne opposisjonell hasjbruk, men det finner vi heller ikke, sier han. Universitetet i Oslo

Trenes for eliteposisjoner

På spørsmål om de ser på seg selv som en elite, rister alle oppgitt på hodet.

– Nei, ikke i det hele tatt. Det er mange her med gode karakterer og sikkert noen som vil gå videre til å bli toppledere, men det gjelder ikke alle, sier Flikke.

– Mange går her fordi de var den eneste som gjorde gruppearbeidet på ungdomsskolen. Her kan vi gå på skole med andre motiverte elever, sier Dahl Nilsen.

Willy Pedersen mener Katta-elevene trenes for eliteposisjoner ved at de lærer et språk og en måte å argumentere på som kommer godt med på veien mot toppsjiktet i akademia, politikk og kulturlivet.

– De lærer for eksempel å ha kritiske holdninger til politiske posisjoner som virker selvsagte, og de forstår at klesdrakt eller hårsveiser som fungerer på skolen ikke nødvendigvis fungerer i arbeidslivet. Dette gjør at de blir funksjonelle arbeidstagere, sier Pedersen.

Antenner for trender

Men det er ikke sånn at man automatisk havner blant kultureliten av å gå på Katta, ifølge Pedersen.

– Det handler mer om at skolens faglige nivå er høyt og at elevene får gode karakterer av å gå der. I tillegg får du antageligvis et sosialt nettverk av betydning som følger deg gjennom hele livet. Vi er ikke så opptatt av nettverk i Norge, slik som i England og Frankrike, men det har en betydning for hvordan du ender opp, sier Pedersen.

Han tror Katta-elevene har antenner for trender i tiden på det bærekraftige feltet.

– De klarer å koble noen overordnede politiske verdier til eget forbruk. Det at de er vegetarianere er i mindre grad knyttet til det å være sunn og tynn, men handler mer om økologi, dyrevelferd og bærekraft. På andre Oslo-skoler er det mer press på særlig jenter for å være tynne og pene. Dette står ikke så sterkt på Katta. De vil heller at deres politiske ideer skal ha konsekvenser for eget forbruk, enn at de skal se riktig ut.

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Videregående skole
  3. Undervisning
  4. Oslo
  5. Kultur

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Hvorfor tillater nordmenn dette? Utenlandske forskere spør Willy Pedersen om rare russetradisjoner.

  2. OSLOBY

    Bli med på en historisk sommertur til Bygdøy

  3. OSLOBY

    Norway Cup, ferieslutt og jernbanearbeid. Frykter kaosuke i og rundt Oslo.

  4. OSLOBY

    Kvinne fikk stein i hodet i slåsskamp i Oslo

  5. OSLOBY

    Rumenere tatt på fersken i Oslo med tyvgods for 75.000

  6. OSLOBY

    Vil bygge færre nye boliger i Oslo