Osloby

1977: Oslo skal få sykkelveinett. 2014: Oslo mangler fortsatt sammenhengende sykkelveinett

Oslos sykkelhistorie er 30 år med brutte løfter. Byrådslederne skylder på manglende prioritering, pengemangel og trange gater.

Caroline Strandhagen bor på Tåsen og sykler daglig til og fra jobb. - Jeg har fin sykkelvei til jobben nedover Maridalsveien og Uelands gate, men det er ganske dårlig tilrettelagt i sentrum. Jeg studerte i Bayern. Der var det flotte traseer for syklister. Så det var en nedtur å komme hit. Nettet burde vært bedre utbygget. Innover i Maridalen burde det vært en egen sykkeltrasé, sier hun. Vegard Wivestad Grøtt

  • Astrid Løken
    journalist

Osloby vil gjøre sykkelbyen Oslo bedre! Gå inn på vårt digitale kart og fortell oss hvor du føler deg utrygg på sykkel. Her kan du også plotte inn ulykker eller nestenulykker.

Du kan også sende inn tips og bilder til: sykkelpatruljen@aftenposten.no


"Mot biler vi sloss – fra Kirkenes til Moss" sang 1000 syklister og fotgjengere i en demonstrasjon gjennom Oslo gater en vårdag i 1977.

Til tross for at Bygningsrådet i Oslo la frem planer om et sammenhengende sykkelveinett allerede samme år, har kampen deres gitt få resultater.

Aftenposten 29. juni 1979. Bygningsrådet har vedtatt at Oslo skal få et sammenhengende sykkelveinett. Poenget var å gjøre det fristende å sykle. En av ideene var å legge farget asfalt på sykkelveien. Asfalt med rød farge var nevnt. Aftenposten AS

— Helt siden jeg flyttet til Oslo har det blitt sagt at sykkelveinettet skal stå ferdig om fem år. Nå har det gått 37 år, og nettet er ennå ikke ferdig. Siste gang jeg prøvde å finne ut av når det skulle være ferdig, var vel i 2013. Og da skulle det være ferdig i 2018. Og det er jo akkurat fem år, det, sier Olav Torvund, byens selvutnevnte sykkelombud.

Osloby har gått opp historien og konfrontert politikerne med manglende resultater. Det mangler ikke på gode unnskyldninger og bortforklaringer.

1979: "Man ligger etter skjemaet"

  1. mai 1979 skriver Aftenposten på lederplass om Oslo bystyre som jo hadde vedtatt å bygge et sammenhengende gang- og sykkelveier på kryss og tvers i Oslo.:

"I bystyret var det tverrpolitisk enighet om å prioritere arbeidet med å etablere et slikt nett. Forsamlingen øvet også selvkritikk, idet det ble fastslått at Oslo på langt nær hadde nådd de ønskede resultater. Man ligger etter skjemaet, mente politikerne. Men skal man dømme efter debatten i møtet for noen dager siden, så blir farten nå satt opp."

Hans Svelland (H), som var byrådsleder fra 1986 til 1989, husker ikke detaljene rundt det vedtatte nettet.

Hans Svelland (H), byrådsleder 1986-89: – Sykkelveiutbyggingen var ikke så høyt prioritert. Hansen, Stig B

— Det viktigste på den tiden var den vanskelig økonomiske situasjonen i Oslo kommune. Oslo fikk et nytt politisk styringssystem, som tok mye av oppmerksomhet. Sykkelveiutbyggingen var ikke så høyt prioritert, sier Svelland.

1990: Nytt fremstøt

Tiden gikk. I 1990 ble det gjort et nytt vedtak: Statlige og kommunale etater gikk sammen om å etablere et hovedsykkelveinett i Oslo. Prislappen var på 550 millioner kroner, og det skulle stå ferdig i løpet av 11 år – i 2001. Men manglende bevilgninger gjorde at Oslo aldri fikk hovedsykkelveinettet som ble vedtatt i 1990.

Michael Tetschner, byrådsleder 1989-1992:- Det er lettere å vedta planer enn å gjennomføre dem. Magnus Knutsen Bjørke

Michael Tetzschner (H) var byrådsleder da planen ble lagt frem i 1990.— Det er lettere å vedta planer enn å gjennomføre dem. Det gjelder alle sektorer. Derfor er jeg med tiden blitt mer opptatt av å ha realistiske delmål knyttet opp til den enkelte bystyreperiode. Da vet man hva som blir gjennomført, sier Michael Tetzschner i dag, som var byrådsleder fra 1989 til 1992.

En revidert plan med et 180 kilometer langt nett ble presentert i 1998. Det skulle stå ferdig i løpet av ti år, altså i 2008.

1995-99: Nye politiske programmer

De politiske partiene var opptatt av å bygge sykkelveinett i sine partiprogrammer for årene 1995–1999:

Arbeiderpartiet formulerte seg slik:

"Det er stort behov for det planlagte hovedsykkelveinettet som må fullføres senest innen år 2002."

Rune Gerhardsen, byrådsleder 1991-97: – Det ble komplisert, selv om vi hadde store planer. Øijord, Thomas Winje

Rune Gerhardsen, som var byrådsleder fra 1991 til 1997, svarer i dag slik på hvorfor det var så vanskelig å få det på plass:— Jeg vet at det gikk tregt. Det har sammenheng med flere ting. Gateløpet var opprinnelig laget for hest og vogn. Det var vanskelig nok å få biler og kollektivtrafikk på plass. Og så kom kravene om sykkel. Så ble det også komplisert, selv om vi hadde store planer.

- Vårt byråd hadde en plan om at nettet skulle være ferdig til 2002, men vi gikk jo av i 1997. Så fra 1997 hadde ikke vi gjennomføringsansvaret, påpeker Gerhardsen, men legger til:

— Men jeg er jo slett ikke sikker på om vi ville klart det heller.

Høyre skrev dette i sitt program: "Sykkelveinettet i Oslo skal utbygges".

Fritz Huitfeldt (H), byrådsleder 1997-2000: - Det var jo kamp om midlene. Snare Knut

Leif Nybø, Høyres representant i bystyret, la til følgende da planen ble presentert i 1998: "Hvis planene blir for omfattende kan det bli vanskelig å få det gjennomført".

Fritz Huitfeldt (H) var byrådsleder da den nye planen ble lagt frem i 1998. I dag sier Huitfeldt, som ledet byrådet fra 1997 til 2000, dette:

— Det var jo kamp om midlene. Det var tyngre å skaffe midlene enn vedtakene . Det var ikke automatikk i at man fikk penger selv om man hadde vedtatt en plan. Og det tok tid å regulere, sier Huitfeldt, som minner om at det var færre sykler den gangen og at mye av syklingen foregikk på fortauet.

Erling Lae (H): Uenighet om fjerning av p-plasser

Erling Lae (H), byrådsleder i Oslo i perioden 2000–2009.

- Nettet skulle stått ferdig ett år før du gikk av som byrådsleder. Hvorfor greide dere ikke å få det ferdig?

Erling Lae (H), byrådsleder 2000-2009: -Jeg husker at det var uenighet fordi p-plasser måtte tas bort. Espedal Jan Tomas

— Det var flere forklaringer. Flere strekninger var svært kompliserte å få til fordi man måtte ekspropriere eiendom. Da valgte man å skyve på det. Vi hadde heller ikke styringen på alle traseene; Statens vegvesen hadde ansvar for sine strekninger. Jeg husker også at det var uenighet fordi parkeringsplasser måtte tas bort. Da ble den politiske behandlingen mer krevende, og planleggingen trakk ut i tid, sier Lae. - Men ble det satt av nok penger da?

— Kanskje hadde ikke Samferdselsetaten fult ut de midler de trengte for å kunne gjennomføre. Men at planen har tatt lengre tid å gjennomføre behøver ikke bare bety at det har vært manglende vilje til å følge opp, men også at tidsplanen var helt urealistisk, sier Lae.

2012: Nye koster

Fordi det gikk så tregt med byggingen satte Kommunerevisjonen i gang granskning i 2010. Byrådsleder Stian Berger Røsland tro til med en helt ny kommunal etat, Sykkelprosjektet, for å få fart i utbyggingen.

Røsland mente da at nettet skulle stå ferdig ved utgangen ved 2012. Da han så at det ikke gikk, lovet han at alle strekninger skulle være påbegynt i 2012.

Men det var ikke så enkelt.

Les også: Skuffet over sykkelkutt

I 2013 bestemte byrådslederen seg for å videreføre Sykkelprosjektet. Samtidig ble et konsulentselskap hentet inn for å finne ut av hvordan man kunne få ferdig nettet. Samtidig skulle de bistå med råd som kunne gjøre Oslo til en sykkelby.

2014: Ferdigstilt i 2022?

Venstres Guri Melby overtok ansvaret i 2013. Hun begynte å telle kilometer og fastslo at det var umulig å få hovedsykkelveinettet ferdig til 2018, slik hennes forgjenger, Ola Elvestuen (V), anslo i 2013.

Dagens sykkelbyråd, Venstres Guri Melby: – Vi kan være ferdig i 2022. Terje Bendiksby, NTB Scanpix

— Det gjenstår å bygge rundt 48 kilometer av hovedsykkelveinettet. Oslo kommune har ansvaret for 33 kilometer av det som skal bygges. Når kan det stå ferdig?- Vi har planlagt å bygge ferdig 14 av de kilometerne innen 2018. Så da er vi tilnærmet halvveis på det som står igjen. Så hvis vi har det samme tempoet de fire neste årene kan vi altså være ferdig med vår del innen 2022. Det er i hvert fall en realistisk ambisjon, sier Melby.

Syklistene: Politikerne mangler gjennomføringskraft

Ifølge Trond Berget, som har jobbet i Syklistenes Landsforening i en årrekke, inneholdt Norsk Veiplan II fra 1976 en formulering om at alle store byer skulle ha sammenhengende sykkelveinett innen 1985.

— Noe av problemet er at politikere og planleggere tror at svære sykkelveianlegg kan bygges i løpet av noen få år. Det har vært et gjennomgangsproblem helt siden planleggingen startet på 1970-tallet. Det er ikke nok med planer. Gjennomføringskraft og prioritering er også nødvendig, sier Berget.

  1. Les også

    Syklistene føler seg overkjørt i Oslos byggejungel

  2. Les også

    Fire verkebyller forsinker sykkelveinettet i Oslo

  3. Les også

    Sykkelveinettet blir ytterligere forsinket

  4. Les også

    Hvor skal man sykle her?

6. mai 1977: "Mot biler vi sloss – fra Kirkenes til Moss" sang 1000 syklister og fotgjengere fra Trafikkaksjonen seg frem gjennom byens gater en vårdag i 1977. Aftenposten AS

Les mer om

  1. Sykkelpatruljen

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Her er den nye sykkelveiplanen for Oslo

  2. NORGE

    All innsatsen til tross – vi syklet mye mer i 1992 enn i dag. Nasjonalt sykkelregnskap viser en trist utvikling.

  3. VERDEN

    Europas storbyer vil kaste bilene ut av sentrum. Det skjer ikke uten kamp.

  4. A-MAGASINET

    En måned før konkursen skrev renovasjonssjefen: «Vi er etter mitt syn i ferd med å lykkes!»

  5. A-MAGASINET

    «For en fin start på dagen», skrev Karine Wang. Da småbarnsmoren skulle sykle hjem, ble hun påkjørt og drept.

  6. SPORT

    Fra bydelsklubb til europatoppen