Osloby

Ny Oslo-rapport: Verden vil til Oslo for å drive business

Oslos omdømme som næringshovedstad blir stadig bedre. Men forskere ber politikerne ta rapporten med en klype salt.

En ny rapport slår fast at Oslo bare blir mer og mer attraktiv som næringslivsby, og at det de nye museene og kulturprosjektet i Bjørvika kan ha stor internasjonal rekkevidde. Byråd Rina Mariann Hansen mener det er spennende at Oslo markerer seg som en relevant by å komme til for kulturfeltet. Foto: Olav Olsen

  • Thea Storøy Elnan
    Journalist

– Denne rapporten bekrefter at det nå er optimisme og tilvekst i næringslivet i Oslo. Det startes bedrifter som aldri før, i et omfang som er enestående i Norge, sier byråd for næring og eierskap i Oslo, Kjetil Lund.

Han var nylig i Silicon Valley, hvor det ifølge Lund gang på gang ble vist til Oslo som næringslivsby.

Mandag lanserte Lund og Byrådet rapporten Oslo State of The City.

Den er en årlig temperaturmåler på hvor attraktivt er det å starte bedrift og drive næringsvirksomhet i hovedstaden.

Kjetil Lund er Oslos byråd for næring og eierskap. Foto: Dan P. Neegaard

Ifølge rapporten er Oslo i ferd med å skape en internasjonal arena for innovasjon. Byen har høy effektivitet, høyt utdanningsnivå og en voksende kulturøkonomi.

Nå som både Munchmuseet, Nasjonalmuseet og Deichman får nye bygg, er Oslo i ferd med å heve kulturfeltet, ifølge rapporten.

– Før handlet markedsføringen av Oslo om fjord og fjell. Nå er man blitt mer opptatt av å markedsføre oss som en kulturhovedstad, sier byråd for kultur, idrett og frivillighet, Rina Mariann Hansen.

  • Les også: Tøyen får sitt eget «Kulturhus»

Advarer mot å skryte for mye

Rapporten måler Oslo på en rekke områder, blant annet attraktivitet for talenter og besøkende, produktivitet, innovasjon, kompetanse og kunnskap, og hvorvidt Oslo er synlig på det internasjonale kulturkartet.

Oslo-forsker og professor i samfunnsgeografi, Terje Wessel, nikker til rapportens funn om at Oslo er en innovasjonsby med høy økonomisk vekst og tiltrekningskraft på næringsvirksomhet. Han advarer imidlertid Oslo-politikerne mot å skryte for mye av funnene i rapporten.

– Økonomien i Oslo reflekterer i stor grad økonomien i Norge, siden Oslo er et brohode for norske eksportnæringer, som oljen. Hoveddelen av veksten i Oslo må derfor tilbakeføres til den sterke norske økonomien, sier Wessel.

Terje Wessel er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO. Han er Universitetets representant i fagkomiteen i Oslo-forskning. Foto: Universitetet i Oslo

Bare tre-fire andre byer i Europa har hatt en sterkere befolkningsøkning enn Oslo, og byen har fått til en fortetning samtidig som man har klart å spare Marka.

Ingen storbyer i Europa har like mange personer med minoritetsbakgrunn som eier sin egen bolig.

– Det er altså mulig å lage veldig mye fin statistikk, så jeg skjønner at Oslo kan komme godt ut i en slik rapport. Men det er en del negative momenter ved Oslo som kanskje ikke fanges opp i statistikken, sier Wessel.

– Politikerne skryter for mye

Han mener rapporten mangler indikatorer som fanger opp sosiale forhold, ulikhet og segregering.

– Oslo har hatt en negativ utvikling med økt fattigdom, økt økonomisk segregering og lav stabilitet i endel bomiljøer for barnefamilier. Oslo har heller ikke klart å redusere inntektsulikheten, som har bitt seg fast på et mye høyere nivå enn i resten av landet, sier Wessel.

– Når det gjelder den sosiale utviklingen, synes jeg politikerne skryter for mye. De sier ofte at utviklingen er mye verre i Stockholm og København. Det er ikke alltid riktig. Generelt sett er det store likheter mellom disse byene, særlig mellom København og Oslo, sier han.

Inflasjon i målinger

Ifølge Per Gunnar Røe, byutviklingsforsker ved Universitetet i Oslo, introduseres stadig flere byrangeringer internasjonalt. Rangeringene inneholder alt fra det man kan kalle hipsterkriterier til mer grunnleggende spørsmål om miljø, økonomi og boforhold.

Denne konkurransen mellom byene handler om å tiltrekke seg investeringskapital, mener Røe.

Per Gunnar Røe er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO. Foto: Universitetet i Oslo

– Ofte sier disse målingene lite om sammenhengene mellom ulike sider ved byutviklingen. Jeg tror ikke å fokusere på slike lister er en god strategi for å skape god byutvikling, sier han.

I rangeringene er det gjerne bysentrum det fokuseres på, mener Røe, og ikke omegnskommunene og forstedene.

– Slike analyser underkommuniserer ofte betydningen av omlandet for den bærekraftige utviklingen. I rapporten løfter de frem målet om bilfritt sentrum som en god ting ved Oslo, mens den planlagte utbyggingen av E18 og de mange innvendingene mot den, ikke kommer med. Uten omlandet får man ikke det store bildet av hvordan byen utvikler seg, sier han.

Stolte, men ikke fornøyde

Kjetil Lund forsikrer om at byrådet er opptatt av ulikhet og å legge til rette for godt bomiljø.

– Det er ikke slik at denne rapporten bærer hele sannheten eller er det eneste vi legger til grunn når vi lager politikk. Ting kan måles ulikt, men jeg føler meg veldig trygg på at det er riktig at det spirer og gror i Oslos næringsliv, sier han.

– Rapporten fremstår litt som en skryterapport. Er det ikke viktig å vise de negative sidene ved næring og investeringer, for å kunne lære mer om de potensielle ulempene ved byutviklingen?

– Jeg vil ikke bruke rapporten til å si at vi er fornøyd med alt, det er vi ikke. Men det er også viktig at vi i Oslo av og til kan ta imot skryt. Rapporten viser at byrådet tenker riktig om næringspolitikk når vi ser det i sammenheng med byutvikling, miljø og kultur. Vi skal være stolte, men ikke fornøyde, sier Lund.

Les mer om

  1. Oslo
  2. Innovasjon
  3. Rina Mariann Hansen
  4. Byutvikling
  5. Næringsliv
  6. Kultur
  7. London

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Skal utvikle tre innovasjonsdistrikter for å lokke til seg de beste studentene

  2. OSLOBY

    Oslo blir en mindre segregert by, men her øker forskjellene

  3. DEBATT

    Hvordan kan den byråkratiske jungelen møte utelivsjungelen?

  4. OSLOBY

    Mener Oslo bør vurdere egen byarkitekt

  5. OSLOBY

    Alle vil segregerte Oslo-skoler til livs – stor uenighet om hvordan

  6. NORGE

    Her øker segregeringen mest i Norge