Osloby

Restaurerer Oslo-raritet: Observatorium på taket

Huseierens bestefar var så interessert i stjernehimmelen at han bygget observatorium på loftet. Huset på Holtet fikk kuppelhue.

Arkitekt Jens Treider gleder seg over at observatoriet på loftet blir satt i stand. Foto: Ingar Storfjell

  • Edel Bakkemoen
    Journalist

Observatoriet på Holtet ble dekorert med stjernetegn på innsiden i 1924, men malingen har flasset av i årenes løp.

Mye stjernestøv er falt. Nå pusser konservatorer nytt liv i dekorasjonene.

– Det var på høy tid å friske opp disse avbildningene om de ikke skulle gå tapt, sier huseier Jens Treider.

Huseieren er ekspert

Selve kobberkuppelen – og pipene – på taket ble satt i stand av en mekaniker for et par år siden.

– Over et bolighus koker luften. Den bør være stille når man skal se på stjernehimmelen, så det er ikke optimalt å ha hjemmeobservatorium, sier han.

Det regnes da også som en sjeldenhet. Huseieren er ekspert på området, om ikke innen astronomi, så innen arkitektur.

Sivilarkitekt og kulturminnerådgiver Jens Treider var en hovedaktør bak restaureringen av Observatoriet i Oslo, som ble gjenåpnet i 2008. Praktbygningen fra 1833 ble tegnet av arkitekt Christian Grosch.

Her får stjernetegnet Tvillingene en ansiktsløftning. Foto: Ingar Storfjell

Oppdaget et skjult rom

Da Treider undersøkte bygningen på oppdrag fra Universitetet i Oslo, oppdaget han et skjult rom. Det var toppen av rommet der professor Christopher Hansteen (1784–1873) hadde sin meridiansirkel. Med andre ord der Norges nullmeridian ble fastslått og Norge fikk sin posisjon på kartet.

Les også

Les også: En ny dag for Observatoriet

– Observatoriet er noe av det heftigste Universitetet har satt i gang. Professoren gjorde mye annet vitenskapelig arbeid i tillegg til å sette Norge på verdenskartet. Målingene som ble gjort i meridianrommet, kunne fortelle hvor Norge lå i forhold til annet i verden, sier Treider.

Konservatorene Anne Milnes (t.v.) og Katrine Scharffenberg fikser på reklametegnernes verk. Foto: Ingar Storfjell

Morfaren så stjerner inne og ute

– Bestefar, som bygget sitt observatorium på loftet, var en glad amatør innen astronomi. Som tobakksfabrikant tjente han mange penger, ga dem til mormor og ba henne om penger til tobakk, av alle ting, og til dette, forteller Treider.

Han tror at bestefaren fikk reklametegnere fra fabrikken til å dekorere det hele. Det er forskjellig stil på stjernetegnene i kuppelen og de humoristiske stjernetolkningene nede i det lille rommet under.

Huset på Holtet har en kobberkuppel med observatorium på taket. Huseierens besteforeldre sto også ofte i hagen og kikket på stjernehimmelen. Foto: Ingar Storfjell

– Vi må få stjernene til å glitre igjen! De ser ut til å være av bronse, og de har oksidert, sier teknisk konservator Anne Milnes.

Hun peker på motivet Melkeveien, hvor det strømmer stjerner ut fra et melkespann. Her har teamet hatt god nytte av assistent Krista Larsens erfaring med smykker.

Melkeveien. Ut av spannet triller stjerner av bronse. Foto: Ingar Storfjell

Typisk mellomkrigsstil

– Det er typiske mellomkrigstegninger etter stilen å dømme. Bilen røper årgangen. Antrekket også. Her ser vi en kvinne i Charleston-kjole og menn i dresser fra jobbetiden, sier malerikonservator Katrine Scharffenberg.

Konservatorene synes det er morsomt å arbeide med slike tidstypiske uttrykk, som er av kulturhistorisk verdi, om enn ikke høyverdig kunst.

– Dette er i kategorien som lett går tapt, slikt som er fort å male over. For eksempel når folk nå maler det meste hvitt. Eller grått. Mange vil spørre seg om dette kan regnes som kunst, og om det er bevaringsverdig, sier Anne Milnes.

Bevaringsverdig og spennende kulturhistorie

De som dekorerte observatoriet rundt 1924, har moret seg med motiver og friske farger. Foto: Ingar Storfjell

– Det er flott at vi også får bevart kulturhistoriske objekter som ikke er av stor kunstnerisk verdi. Utsmykninger fra denne tiden er ofte visjonære og humoristiske. Det vi ser her, er gjort av noen som har kost seg med arbeidet, og det er ikke et selvhøytidelig verk. Bygningsintegrert kunst og dekor bringer en nær mennesker fra en annen tid, sier Anne Milnes.

– I mellomkrigstiden var man mer opptatt av opplevelsen av å gå inn i et rom. Mange synes ikke det som ble laget er så fint. Mye fra denne perioden er oversett. Det gir kanskje dårlige minner om vanskelige tider. Men kulturhistorisk er det spennende, og det er fint at Norsk Kulturminnefond også støtter initiativer som gjør det mulig for private å restaurere rariteter som dette, sier Katrine Scharffenberg.

Konsevator Anne Milnes frisker opp en hest. Foto: Ingar Storfjell

Fikk støtte fra Norsk Kulturminnefond

I Treiders observatorium var malingen i ferd med å flasse helt av. Han søkte Norsk Kulturminnefond om midler og er svært glad for 65 000 kroner – litt under halvparten av hva den kostbare konserveringen koster – i støtte.

– Har du selv brukt observatoriet?

– Ja, jeg har faktisk sett Venus-passasjen to ganger. Den neste blir lenge etter min tid på jorden. Planetene er fine å se, månen fantastisk. Nå er det blitt så lyst i Oslo at det forstyrrer opplevelsen, men det er også hyggelig å komme over ledningkaoset i nabolaget og ta bilder av det vakre utsynet. Og nordlyset, sier Treider.

Han har bare brukt vanlig prismekikkert. Nå vil han spare til en ordentlig stjernekikkert i messing. - Jeg kjøpte en aldeles flott kikkert på Fretex for 150 kroner. Den er utmerket å søke med, og så kan man ta fininnstillingen på stjernekikkert, sier han.

Malerikonservator Katrine Scharffenberg i fyp konsentrasjon. Foto: Ingar Storfjell

Kaldt på toppen

Om vinteren kan det være en halv centimeter rim inne i observatoriet. Det er ikke bare lett å male på kobberet. Det ble renset og påført blymønje, en blyholdig maling som fortsatt brukes som rustbeskyttelse på stål.

Les også

Les også: Nobelinstituttet er tilbakeført til gammel storhet

– Alt her bærer preg av håndblandet maling. Den kunnskapen er det få som behersker i dag. Etter den annen verdenskrig kom industrielt fremstilt maling. På 70-tallet forsvant de siste malerne som blandet selv. Nå er det en ny interesse for det, og vi håper å få slik kunnskap inn i malerfaget igjen, forteller konservatorene.

– Er dette en vanskelig restaureringsjobb?

– Det er faglig utfordrende med materialene her, med maleri på metall, som utsettes for temperatursvingninger i gråsonene mellom ute og inne. Det har vært godt håndverk når det har stått såpass bra i 93 år, sier Katrine Scharffenberg og Anne Milnes.

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Vitnesamtaler blir minnemarkering etter 22. juli-terroren

  2. OSLOBY

    Ulven lever som dyr: Flyttet sammen med halvsøsteren som også er hans tante

  3. OSLOBY

    Mistenkt pågrepet etter skyting på Vålerenga

  4. OSLOBY

    Politiet: Sammenheng mellom ofre for skyting i Oslo

  5. OSLOBY

    Slik skal Vålerengas nye stadion bli en pengemaskin

  6. OSLOBY

    10 tips for helgen (20.-24. juli)