Osloby

Færre bartendere overskjenker i Oslo

Fire skuespillere spilte så beruset på barer og nattklubber i Oslo at de skulle vært nektet alkoholservering. Svært ofte fikk de likevel kjøpe øl, men forskerne ser en positiv utvikling.

0000708153-YIIcIjKa1m.jpg Heieren Trude Voje/Aftenposten

  • Arild M. Jonassen

På en barrunde i oktober i 2011 fikk skuespillerne kjøpe øl i 93 prosent av forsøkene. I en ny test i oktober i fjor fikk de øl i 79 prosent av forsøkene, en nedgang på 14 prosentpoeng.

To mannlige og to kvinnelige skuespillere deltok i testingen av bartendernes skjenkevillighet. De opptrådte alltid to og to sammen. Selve forestillingen startet inne på skjenkestedene. Den ene spilte full. Den andre var edru.

«Den fulle» var så beruset at bartenderne, ifølge alkoholloven, skulle sagt nei til servering. Brosjyrer utgitt av Helsedirektoratet beskriver hvor grensen går, og skuespillerne sørget for å leve ut flere av disse kjennetegnene før de ba bartenderne om servering. Den fulle kom gjerne sjanglende mot baren, støttet av sin edru venn, sto ustø, lent mot baren, rotet med å finne frem penger, og bestilte øl med snøvlete stemme.

SIRUS-forskerne Kristin Buvik og Bergljot Baklien mener de med denne siste skuespillertesten kan konkludere med at det nå er vanskeligere å få alkoholservering for de som er for fulle på barer, puber og nattklubber i testområdene.

— Nedgangen fra den første til den andre skuespillertesten er så stor at det er liten sannsynlighet for at det skyldes tilfeldigheter. Så dette er en positiv utvikling, sier de, men bemerker samtidig at mye arbeid gjenstår før Oslos uteliv er friskmeldt.

Fortsatt ender nær fire av fem testkjøp med alkoholservering, Testområdet omfatter 17 utesteder rundt Oslo rådhus, og omtrent like mange utesteder et annet sted i Oslo sentrum.

Ingen mistanke

— Hvordan kan dere være så sikre på at skuespillerne spilte like fulle i år som i fjor?

— Observatører registrerte skuespillernes opptreden på barene. Sammen med skuespillerne så de i forkant også på videoopptak fra utprøvning av beruselsesnivået før den forrige testkjøpsrunden i 2011.

— Var det noen av bartenderne som avslørte skuespillerne?

- Nei, ingen av dem fattet mistanke. Jeg har selv jobbet i bransjen i en årrekke, og hadde aldri klart å avsløre dem.

Forskeren sier testkjøperne så absolutt ikke var de eneste som ble overskjenket på de utestedene de oppsøkte. De registrerte et høyt beruselsesnivå på en rekke av de besøkte stedene, men de var også på steder der "den fulle" skuespilleren virket betydelig mer beruset enn andre gjestene.

Stresses til skjenking

— Hva tror dere er årsaken til at overskjenkingen er på retur?

- Oslo kommune har i ett år hatt prosjektet SALUTT mot nettopp overskjenking. Det er nærliggende å tro at det har hatt en betydning, uten at vi nå kan si det sikkert. Bartendere er kurset, og det er jevnlig kontroller i dialog med bransjen. Samtidig har det vært stort fokus på overskjenking i mediene, sier Buvik.

Flere bartendere som nektet servering, sa til skuespillerne at de må være strengere. Skuespillernes inntrykk er at det nå er roligere og mer ryddige forhold i testområdene. Observatørene som fulgte dem på barrunden, fremhever at mange av bartenderne som fortsatt overskjenker, har en stresset arbeidssituasjon, og nærmest skjenker av ren rutine. Serveringsnekt betyr bryderi og heft i når kundene står i kø ved baren.

Observatørenes inntrykk var at bartendere ofte skjenket av ren rutine, og at de ikke brukte tid på å vurdere gjestenes beruselsesnivå. Dessuten kunne det virke som om at enkelte bartendere vegret seg for å nekte. I en stresset arbeidssituasjon vil en serveringsnekt være mer tidkrevende enn å servere gjesten.

- Arbeidsforholdene bør tilrettelegges for en ansvarlig alkoholservering, mener forsker Buvik.

SALUTT er et samarbeidsprosjekt med utelivsnæringen, politiet og andre instanser. Forskerne mener det fortsatt et stort behov for SALUTT i årene fremover.

- Evighetsjobb mot overskjenking

Prosjektleder Johnny Brenna i SALUTT synes det er positivt at pilen viser nedover med mindre overskjenking i Oslo, men er forberedt også på å jobbe i motbakke.

I Stockholm har de siden midten av 1990-tallet hatt et prosjekt mot overskjenking kalt STAD der de stadig registrerte mindre overskjenking.

- Men i fjor så viste en undersøkelse at overskjenkingen var i vekst igjen. Dermed steg også politiets registrerte voldstall i utelivet. Dermed måtte kontrollen med utelivsbransjen skjerpes igjen. Så dette er en evighetsjobb, konstaterer Brenna.

Han mener SALUTT-prosjektet bare er en av flere årsaker til at overskjenkingen nå er på retur i Oslo. Han viser til at kommunen fører en strengere skjenkepolitikk i tett samarbeid med prosjektet og politiet, og han mener dette gir en positiv synergieffekt.

— Derfor er det vårt inntrykk at bransjen skjerper seg i hele byen. Det har også betydning at visse belastede steder fjernet, noe politiet merker i form av færre ordensforstyrrelser der, sier Brenna.

  1. Les også

    Urokråker har lav promille

  2. Les også

    Fri flyt på barer i sentrum

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Utelivsvolden og overskjenkingen i Oslo bare fortsetter | Willy Pedersen, Torbjørn Skardhamar og Silje Bringsrud Fekjær

  2. OSLOBY

    Forskere: Politiets prestisjeprosjekt har ikke lykkes

  3. NORGE

    «Hvordan hadde du følt det hvis jeg hadde kommet på din jobb og trakassert deg?»

  4. OSLOBY

    Utested-eier: - Vi vil gjerne ha politiet på besøk oftere

  5. OSLOBY

    Raymond Johansen: Vil ikke nøle med å innskrenke skjenkingen

  6. OSLOBY

    Kraftig nedgang i vold på byen: – Før var det helt kaos