Osloby

Rektor sa opp i protest mot detaljstyring

Etter 35 år i Oslo-skolen fikk Gro Flaten nok.

- Tiden til pedagogisk ledelse og deltagelse i klasserommet blir minimal, sier Gro Flaten (65), tidligere rektor på Bjerke videregående skole. Hun sa opp sin stilling etter 17 år som rektor i Oslo-skolen og sluttet i jobben før sommerferien i år. Rolf Øhman

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

Kun gjerder, gravemaskiner og arbeidere er å se når skolens mangeårige rektor blir fotografert på gamle trakter. Gro Flaten hadde gledet seg til å innvie en splitter ny versjon av skolen hun har ledet siden 1998. I stedet sa den erfarne skolelederen opp sin stilling på Bjerke; den desidert mest populære av de videregående skolene i Groruddalen.

Les også

2 av 3 Oslo-rektorer synes jobben er blitt verre

- Det var ingen lett avgjørelse. Jeg har hatt en givende og spennende jobb, jeg lyktes i jobben, og liker å jobbe i et miljø med høyt ambisjonsnivå, men det må være innenfor rimelighetens grenser. Det gikk for langt. Jeg kunne ikke fortsette med en slik arbeidssituasjon.

Vil bidra til mer åpenhet

Flaten kjenner seg svært godt igjen i skolelederforbundets undersøkelse, som Aften omtalte i forrige uke. Hun mener arbeidsdagen fylles til randen av rapporter, analyser og evalueringer.

- Vi er mange som mener at målstyringen i Oslo-skolen lider som følge av for mye detaljstyring av aktiviteter og tiltak, og dette har tiltatt i de senere år. Når slik aktivitet øker, uten at det gis mer administrative ressurser, blir rektorrollen mer og mer administrativ, og det blir mindre tid til strategi og ledelse, sier Flaten.

- Tiden til pedagogisk ledelse og deltagelse i klasserommet blir minimal.

Hun velger å stå åpent frem med sin kritikk fordi hun håper å kunne bidra til mer åpenhet om skolelederes arbeidsforhold. Flaten opplever at hennes historie deles av mange i Oslo-skolen, men at få tør å stå frem med sine erfaringer fordi de frykter reaksjoner fra etatsledelsen.

Savnet støtte etter 22. juli

I Skolelederforbundets undersøkelse svarer én av ti rektorer at de ikke får den støtten de ønsker fra Utdanningsetaten. Under Flatens tøffeste dager som rektor opplevde hun nettopp slik støtte som fraværende. En av elevene på Bjerke vgs. ble drept på Utøya 22. juli i fjor. Flaten fikk beskjed dagen etter. Hun avbrøt umiddelbart ferien for å følge opp elever, ansatte og foresatte.

- Jeg informerte alle ansatte og hadde tett kontakt med elevene og elevrådet som formidlet den dypt tragiske beskjeden via mobil, Facebook og blogg. Først en uke etter tragedien ringte etatsledelsen meg og ville informere om at en av skolens elever var blitt drept, forteller Flaten.

Som respons opplevde hun kun å få en irettesettende bemerkning om at hun ikke hadde håndtert saken etter regelverket, fordi ingen skulle gå ut med navn på drepte før de offisielle politilistene var klare.

- Jeg fikk ingen støtte eller tilbud om hjelp i en svært tøff og alvorlig situasjon.

Da skolen organiserte tre av førsteklassene som to blandede klasser og en klasse med ikke etnisk norske, ble det en mediesak, men heller ikke da opplevde Flaten å få den bistand hun ba om fra etatsledelsen dagen før presseoppslaget.

- Ingen fulgte opp. En bedre kommunikasjon mellom skolen og etaten i forkant kunne ha forebygget at saken løp løpsk.

12-14 timers arbeidsdager

Etter 17 år som skoleleder var begeret fullt. Flaten hadde sett for seg flere år til i rektorstolen, men opplevde at hverken tid eller ressurser samsvarte med arbeidsoppgavene. I tillegg syntes hun det var tungt å jobbe for å skape en kvalitetsskole i Groruddalen. Flaten opplevde at videregående skoler i sentrum og vest ble prioritert.

- Planleggings— og prosjekteringsarbeidet med rehabilitering av skolen og ombygging til nye studietilbud tok nærmere 13 år. Jeg opplevde ingen støtte eller hjelp fra etaten underveis, snarere tvert imot.

At rektorjobben krever noen overtidstimer, synes Flaten er naturlig. Men når arbeidsdagene strakte seg i alle ender, var grensen nådd.

- 12 til 14 timers arbeidsdager var mer normalen enn unntaket, men på fremmøteskjemaet oppga man aldri over 12 timer, det var det gitt klar beskjed om fra etaten.

- Deler ikke hennes synspunkter

Utdanningsetaten har ikke ønsket å la seg intervjue i forbindelse med denne saken, men kommenterer kritikken i en e-post.

— Det er utfordrende å være rektor i Oslo-skolen, med landets mest krevende elevgruppe, derfor har rektorene tett kontakt med etaten og sin nærmeste leder. Årlige undersøkelser viser at rektorene trives godt, mestrer oppgavene, men har dårlig tid, skriver kommunikasjonsdirektør Trine Melgård.

Når det gjelder 22. juli-oppfølging og håndtering av mediesaken før jul i fjor, har etaten følgende kommentar:

— Tidligere rektor Gro Flaten gjorde en god jobb på Bjerke videregående skole inntil hun gikk av med pensjon. Det er leit at hun nå sitter igjen med slike følelser, men vi deler ikke hennes synspunkter i konkrete saker, som inndeling av elevene på Bjerke etter etnisitet, høsten 2011. Dette er i strid med Opplæringsloven. Vi kunne ikke støtte rektor i den saken, men skolen fikk omfattende bistand fra Utdanningsetaten i oppfølgingen.

— Bjerke mistet en elev på Utøya, og skolen fikk som andre berørte skoler oppfølging fra et kriseteam i Utdanningsetaten og kontakt ble etablert umiddelbart. Etaten har fått positiv tilbakemelding på oppfølging av ofrene etter Utøya.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    2 av 3 Oslo-rektorer synes arbeidssituasjonen er blitt verre

  2. NORGE

    Skolelederne i Oslo: – UIsrud-rektor har fulgt ordre, men gjøres til syndebukk av byråden

  3. MENINGER

    Misvisende rektor-karakterer

  4. DEBATT

    Uansvarlige utsagn fra skolebyråden

  5. OSLOBY

    Skoleledelsen i Oslo får karakter 3,6 av 6

  6. DEBATT

    Skolebyråden bryter ned mer enn hun bygger opp. Ta arbeidsgiveransvaret, Thorkildsen!