– På vinterstid, når de er mørkt ute, da kommer dette blir spektakulært. Det blir hovedstadens flotteste lanterne.

Det sier Birgitte Bye, kommunikasjonsleder for det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen. Hun og resten av ledelsen ved Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum, Statsbygg og Nasjonalmuseet har denne uken besøkt en av verdens største glassprodusenter utenfor München. Her fikk de se siste versjon av en 4 x 4 meter stor modell av den store alabasthallen som skal trone på toppen av det nye Nasjonalmuseet.

Prosjektleder arkitekt, Kari Høvik fra Statsbygg, lysdesigner Per Øyvind Løbach og Jon Geir Placht fra Nasjonalmuseet gjør klar noen av de 6000 LED-lampene som skal monteres i den nye hallen.
© Ken Opprann

Resirkulert glass

– Opprinnelig skulle denne utstillingshallen på 3200 kvadratmeter kles i alabast. Dette viste seg å være et alt for porøst materiale. Dessuten ville det gitt hallen et gult lys. I stedet blir hallen kledd i resirkulert miljøsertifisert glass.

Den nye utstillingshallen vil kun fremstå med hvit lys, men i ulike sjatteringer.
© Ken Opprann

Når du skal jobbe med kunst er det viktig med hvit lys, og det gir dette glasset, sier Bye.

Her avgjøres Nasjonalmuseets fasade

Utstillingshallen blir på 133 meter lang, tre meter lenger enn hovedfløyen på Slottet. Den er 23 meter bred og 9,2 meter høy. Hallen vil bli svært iøynefallende, ikke minst på vinterstid når de mange tusen ledlysene kommer til sin rett.

«Alabasthallen» vil bli svært synlig i bybildet der den troner på toppen av det nye museet på Vestbanen.
© Ken Opprann

– Den vil bli liggende som byens største lanterne. Selve overflaten vil bli laget av hvit overflatepolert glasskeramikk, sier Bye.

For lysdesigner, Per Øyvind Løbach hos Rambøll er det viktig at utstillingshallen ikke skal virke forstyrrende i byomgivelsene, tross sine 6000 LED-lys.

En subtil overflate

Slik blir den nye utstillingshallen når den står ferdig.
MIR kommunikasjon/Kleihues + Sch

– Dette vil ikke bli en mediefasade, som kan fremstå i alle mulig farger. Det blir i stedet en mer subtil og rolig fasade, som står mer i stil til byggets arkitektur og beliggenhet. Det er viktig at hallen ikke blir et visuelt fyrtårn som virker forstyrrende på omgivelsene, sier han.

I motsetning til kuben som ligger på toppen av Rockheim i Trondheim, som kan benyttes i alle regnbuens farger og kles med tekst, vil «alabasthallen» kun være lyssatt med hvit lys.

Arkitekt Klaus Schuwerk ville først bygge utstillingshallen i alabast, men falt til slutt ned på resirkulert glass.
© Ken Opprann

– Det skal bli et behagelig og monumentalt preg over det. Vi ser derfor for oss at vi skal kunne variere med et noen få ulike uttrykk, men alt skal være i hvitt, sier Løbach.

Nasjonalmuseet skal kles i Oppdalskifer

Graden av lyssetting vil bli avgjort i henhold til hvilke utstillinger som befinner seg på innsiden. Samtidig vil belysningen bli brukt etter museets åpningstid.

– På vinterstid, når det er mørkere, kan det hende vi fraviker åpningstidsprinsippet. Det igjen avhengig av hva som blir stilt ut inne i hallen. Det skal igjen ta hensyn til arkitekturen og hvordan det ligger i bybildet.

På nært hold vil publikum se at glasset har en overflate som gir assosiasjoner til isflak.
© Ken Opprann

Selv når lysene ikke er påslått, vil hallen fremstå som en hvit marmorlignende kloss.

– I dagslys oppleves dette glasset som hvit. Selv i dagslys vil bygget bli svært iøynefallende, sier Løbach.