Tirsdag fra kl. 07.25 tester vi jobbreisen fra Nittedal-Oslo. Følg med på ap.no


Første lag inn kom med tog. Deretter kom bussen omtrent jevnt inn med bilen, mens syklistene brukte en god del lenger tid.

Men hva er egentlig den beste reisen?

Hvert enkelt transportmiddel har sine fordeler og ulemper i fohold til de andre. En ihuga syklist ville trolig gitt toppkarakterer på alle momentene til sykkel, mens en som sverger troskap til privatbilen kanskje ville gjort tilsvarende. Bilen er best på komfort, sykkelen er best på pris.

Men etter en samlet vurdering har Aftenposten altså kåret de kollektive transportmidlene - buss og tog - til vinneren, hårfint foran sykkelen.

Se nærmere vurdering av de ulike reisemåtene lenger ned i saken.

Reporter og bilpassasjer Olav Eggesvik synes det er vanskelig å slå friheten en motor med fire hjul gir.

Vurdering av bilturen til Oslo

Vi kjørte i fem minutter fra Asker sentrum og ut på E18 før vi traff køen. Det er helt normalt, ifølge sjåfør Christina Alvarez, som pendler fra Asker til jobben på Skøyen. Jobben hennes innebærer reising mellom butikker og lager, og hun er avhengig av bil.

Det er vanskelig å slå friheten det er å ha en motor med fire hjul, som kan gå stort sett over alt hvor det finnes en vei. Vi slipper også å forholde oss til avgangstider. Problemet på E18 er at det er mange andre som velger å benytte seg av den friheten. Vi satt i kø helt frem til Lysaker, før det løsnet opp. Vi brukte drøyt 45 minutter.

Av de fire reisemåtene Aftenposten testet, er bilen klart dyrest. De neste årene skal prisen i bomringen øke, og også elbilistene skal være med på å betale for gildet (dog til en lavere pris).

Nå kostet det oss drøyt 45 kroner.

NB: I en tidligere versjon av artikkelen sto det 90 kroner tur/retur. Det er ikke riktig.

Bilen vi kjørte var en hybrid, og fordi vi på det meste av strekningen lå i rundt 20 kilometer i timen, kjørte vi på den elektriske motoren mesteparten av tiden. Drivstoffkostnadene er vanskelig å beregne.

En kan også regne inn slitasje på bilen, forsikring, parkering, årsavgift og verkstedregninger.

Det er også vanskelig å komme unna at fremkomstmiddelet vi har valgt er det minst klimavennlige av de fire.

En kø kan tolkes på flere måter. Noen vil sikkert trives med kaffekoppen i hånden, småpratingen på radioen eller muligheten til å synge høyt med til favorittsangen. Andre vil stange hodet i rattet.

Her kan man påpeke at toget, som var raskest, er utsatt for hyppige feil på signalanlegg og kjøreledninger som blir revet ned. Men vi er minst like utsatt om det skulle skje en ulykke på veien.

Men komforten i bilen er det ingenting å si på.

Vurdering av togreisen

Strekningen Asker-Lysaker-Oslo-Lillestrøm er NSBs gullrute. Ikke noe sted i Norge er det satset mer på rutetrafikk med tog. Fra Asker går tog hvert tiende minutt til Oslo. Det er T-banetider. Når dette også er en strekning der punktligheten er ganske bra, og der de nye Flirt-togene dominerer, skal toget slå både buss, bil og sykkel.

Selv å stå er helt greit, vel å merke om det ikke skjer hver eneste gang man tar dette toget. Tog Asker-Oslo er absolutt å anbefale. Derfor må¨man da også være grytidlig ute for å få plass på pendlerparkeringen ved jernbanestasjonen, om man er avhengig av bil for å komme til stasjonen.

Vurdering av bussturen

Tom Falstad tok bussen med reporter Frode Sætran fra Syverstad i Asker på avgangen kl. 07.31. Falstad savnet kun kaffeautomat på bussen.
Aftenposten

Sannsynligvis for første gang siden mai, var det kaldt å vente på bussen. Men om en beregner tiden godt, er det jo ikke nødvendig å stå og vente, bussen kom nemlig på minuttet etter rutetiden. Og inne i bussen var temepraturen behagelig. Sjåføren var blid og setene var ledige.

Gode seter, forresten. Kanskje litt trange, men bussens bredde setter naturlige begrensninger.

Bussturen overrasket i positiv forstand. Sjåføren kjørte mykt og raskt med god flyt. Ikke én eneste kraftig oppbremsing underveis, tross heftig trafikkbilde. Som busspassasjer, forutsatt at du finner et ledig sete, var det absolutt mulig å lene seg tilbake, lukke øynene og slappe av og overlate trafikkhåndteringen til bussjåføren.

En av medpassasjerne hadde en kommentar: Temperaturen om bord, når det er mange passasjerer, blir fort altfor høy. Og når det blir varmt, oppleves det fort trangt og klamt også. Frisk, passe avkjølt luft er viktig.

Men det er klart, dette er en buss. Passasjer Tom Falstad savnet bare én ting om bord i bussen - en kaffeautomat. På den annen side, det er kanskje greit, i og med at det heller ikke er toalett der.

Bussreisen gikk overraskende fint, effektivt, behagelig, trygt og med suveren nettdekning hele veien.

Vurdering av sykkelturen

Reporter Astrid Løken og syklist Ketil Wendelbo Aanensen kom sist til Oslo og kommentator Andreas Slettholm. Men de hadde tatt unna en hel treningsøkt før jobben.
Halvor Solhjem Njerve

God start på dagen. Man slipper å være avhengig av andre. Det er gratis, med unntak av vedlikeholdskostnader på sykkelen. Sykkelen går når jeg starter den. Man våkner på veien og er i allerede i «fart» når man kommer på jobb. Og så har man tatt unna en hel treningsøkt før morgenmøtet!

Faktisk en vakker tur; Store deler av reisen går langs sjøen. Ro i sjelen. Det er lite opp og ned, siden ruta i stor grad følger sjøen og E18. Med unntak av noen slake bakker her og der for å komme over og under E18 og andre bilveier.

Det er lite stressende å sykle når det er hele traseer. Når sykkelfeltet stopper opp, ved bussholdeplasser, rundkjøringer etc. Og når man plutselig må opp på fortauet fordi det ikke lenger er sykkelfelt, blir det stress. Første del av ruta har en del slike stressmomenter.

Siden man må veksle fra side til side over og under bilveien taper man tid. Og sykler trolig lengre enn man hadde trengt. Så her ønskes sykkelekspressvei velkommen!

Plutselig ble det kø også på sykkel. Her fra "Tour de finans" forbi Aker brygge.
Aftenposten

Mange typer infrastruktur. Noen steder sykler man i veibanen med bilene.

På ett strekk var det kombinert gang- og sykkelvei. En ganske rotete løsning på Fekjan i asker. Men også strekninger med ordinær sykkelvei og strekninger med ordinært sykkelfelt. Men helt klart bedre om det hadde vært en type sykkelvei hele veien inn til Oslo

Hel trase fra Lysaker til Aker Brygge. Fra Lysaker og innover til Oslo er det ganske fine forhold; nytt sykkelveianlegg forbi Maxbo og Maritim, fine forhold langs Frognerstranda og videre forbi Aker Brygge og helt inn til Rådhusplassen. PS. Det er mange syklister på denne strekningen. Spesielt i rushet. Så hvis Oslo skal ha flere til å sykle må det bli bedre kapasitet her (fire felt?). Vi opplevde faktisk at det var saktegående kø av syklister på sykkelveien langs Aker Brygge, fordi det var så mange syklister!

Rådhusplassen er rotete. Her blir det kaos, spesielt når Nesoddfergen kommer inn, med mange mennesker som går i alle retninger og syklister som må prøve å finne en vei innimellom. Vår syklist valgte, smart nok, å sykle trikketraseen over rådhusplassen, i stedet for å vingle mellom folk som går i alle retninger over på Rådhusplassen. Men her trengs helt klart et eget felt til syklistene!

Fra Rådhusplassen fant vi skiltet sykkelrute uten tilrettelegging, med unntak av rødt felt inn mot kryss i Universitetsgata. Deretter fulgte vi trikkeskinnene innover i Kristian Augusts gate inn til Tinghuset og Apotekergata opp. Siste strekk, fra Rådhuset og inn var det mye å passe på.