Osloby

- Mange foreldre vil ikke at barna skal bli «fornorsket»

I innvandrermiljøer blir man ofte vurdert etter hvordan barna oppfører seg, forteller Warsame Abdi.

Fra venstre Awais Iqba, Warsame Abdi og Aleksander Gregussen fra Ellingsrud skal begynne på videregående til høsten. De har selv liberale foreldre, men kjenner flere som nekter barna å være med på skoleturer og skolefester. Jørgen Svarstad

  • Jørgen Svarstad

10.-klassingene Warsame Abdi (16), Awais Iqba og Aleksander Gregussen er født i Norge, men har bakgrunn fra Somalia, Pakistan og Trinidad og Tobago.

Guttene sier de selv har liberale foreldre, men mener innvandrerforeldre ofte er strenge. De vet om flere som nekter barna å være med på skoleturer, skoleball og skolefester.

— Mange vil ikke at barna skal bli «fornorsket», men vil at de skal ha de samme verdiene som foreldrene. I miljøene blir man ofte vurdert etter hvordan barna oppfører seg. De vil ikke at det skal gå rykter om barna deres, sier Abdi.

Les også

Barn kler seg «feil» -blir slått hjemme

Elevene sier kanskje ikke rett ut at de ikke får lov til å delta på sosiale tilstelninger. Men det er ofte de samme som uteblir hver gang.— Det er kanskje ikke så mange skoleball der foreldrene kommer fra, sier Gregussen.

Vet for lite

Innvandrerforeldres frykt for ungdommenes fornorsking går igjen i en rapport fra NTNU om ekstrem kontroll av innvandrerbarn.

— Foreldre burde få kurs i hva som forventes i norsk kultur. Da ville det bli enklere for dem å forstå sine barn, sier en av ungdommene i undersøkelsen.

Inger Axelsen i Integrerings og mangfoldsdirektoratet sier de forsøker om komme i dialog med foreldrene når de avdekker saker med ekstrem sosial kontroll.

Les også

Mobbet av «moralpolitiet»

— Det beste er få foreldrene til å innse at barna vokser opp i et norsk samfunn med andre verdier enn de er vant med fra hjemlandet, sier Axelsen. - Det varierer veldig i hvilken grad vi klarer å nå frem. Generelt er det effektivt å alliere seg med ressurspersoner innad i innvandrermiljøene. Foreldrene hører mer på sine egne enn på oss. Vi har gode erfaringer med foreldregrupper hvor alle har felles etnisk og språklig bakgrunn, sier Axelsen.

Minoritetsrådgiver Michael Cruz sier han jobber forebyggende, og forsøker å få til en endring i familien før utviklingen med sosial kontroll går for langt.

— Mitt mål er å bevisstgjøre ungdommer. Fortelle dem hva som er normalt, hva slags rettigheter de har. Vi forsøker også å snakke med foreldre om barns utvikling. Dette handler om kunnskap, mener Cruz.

- Man må fortelle foreldre hva som foregår på aktiviteter og turer i skolens regi. Kanskje er det ikke så ille som foreldrene tror.

Vil hjelpe unge med bok

Den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk jobber med et bokprosjekt som skal hjelpe unge med å håndtere ekstrem kontroll.

— Denne typen kontroll er noe mange opplever, men ikke alle opplever det som noe veldig stort problem, sier Linda Alzaghari, daglig leder i Minotenk.

I boken forteller unge med innvandrerbakgrunn om hvordan de har opplevd konflikten mellom familiens og samfunnets forventninger.

Linda Alzaghari. Stig B. Hansen

Men det blir ingen mørk bok om kriser og brudd med familien. — Boken har en konstruktiv tilnærming til problematikken. Vi vil motivere unge, fortelle at det finnes en vei ut av det – at andre har opplevd det samme, sier Alzaghari.

- Mange finner seg ikke i det

— De som har vært åpne om sitt møte med den sosiale kontrollen så langt, har i mange tilfeller måttet bryte med familien og miljøet. Terskelen for å gå dit er veldig høy. Det er mange som vil skape endringer i sitt eget miljø i stedet for å bryte helt, mener Alzaghari.

— Vi vil fortelle hva slags mestringsstrategier som finnes for å unngå at det blir brudd med familien.

Alzaghari mener det er positivt at det registreres flere tilfeller med ekstrem kontroll.

— Mange, særlig jenter, godtar ikke lenger at de skal bli forskjellsbehandlet. Det skaper nok en del gnisninger i mange familier. Økningen i registrerte tilfeller av ekstrem kontroll viser at flere av dem som opplever det, tar til motmæle – at flere benytter seg av hjelpeapparatet. Fenomenet ekstrem kontroll er i seg selv er ikke økende, det er heller motsatt, tror Alzaghari.

Relevante artikler

  1. SID

    Skoleansatte, elever som blir utsatt for negativ sosial kontroll, trenger dere! | Katarina Sirris Karantonis

  2. DEBATT

    Minoritetsungdom skal ha frihet | Erna Solberg

  3. NORGE

    Dramatisk økning av personer som er etterlatt mot sin vilje i utlandet

  4. NORGE

    Regjeringen advarer i brev til alle landets skoler: Sommerferie er høysesong for tvangsekteskap.

  5. SID

    Hva er egentlig sosial kontroll og æresvold? Her er definisjonene

  6. NORGE

    Noen elever har hun ikke fått tak i på flere dager. – Det gjør meg selvfølgelig bekymret