Osloby

Slik får du stipendet til å vare lengst mulig

Begrepet «fattig student» er ikke ukjent, men det finnes grep du kan ta for å få støtten fra Lånekassen til å vare litt lengre.

En gjennomsnittlig student får 7796,25 kroner i månedlig støtte fra Lånekassen. Johannessen, Sara / SCANPIX

  • Stine Spjelkavik Hansen

Hallgeir Kvadsheim er økonomisk rådgiver i «Luksusfellen» på TV3. Der hjelper han folk som har havnet i økonomisk uføre, men han tviler på at han hadde klart å få dem på rett kjøl med et studentbudsjett.

Hallgeir Kvadsheim ville ikke brukt studentbudsjett for å få deltagerne i Luksusfellen på rett kjøl. Scanpix

– Jeg hadde aldri satt opp deltakere på et så stramt budsjett som studenter har hvis de kun lever av studiestøtten. Det er helt umulig å leve på, med mindre man bor i en leilighet til en veldig snill tante, mener Kvadsheim.

– Nærmest umulig å klare seg på stipend

Han har satt opp et budsjett basert på satsene til Statens institutt for forbruksforskning.

– Det er altså ikke et «normalt» budsjett, folk har normalt et mye høyere forbruk enn det, men det er et budsjett som det skal være mulig å leve etter, og er det budsjettet vi legger til grunn for våre deltakere, sier Kvadsheim.

Til venstre er budsjettet Kvadsheim gir deltakerne i luksusfellen, til høyre er studentenes. For ordens skyld får de fleste 7796,25 kr i måneden, men et ekstra stort stipend ved semesterstart drar opp gjennomsnittet per måned.

Norsk Studentorganisjons studentbudsjett som også er basert på
Statens institutt for forbruksforskning anslår at den gjengse student går 3921 kroner i minus hver måned.

– Det er nærmest umulig å klare seg på studiestøtten i dag. Støtten ikke har holdt tritt med levekostnadene, sier forbrukerøkonom i Nordea Elin Reitan.

– Skal man klare seg på den alene, krever det viljestyrke og en god plan, sier hun.

Forbrukerøkonomen kommer med følgende tips for å få mest ut at studentøkonomien:

Forbrukerøkonom Elin Reitan mener at studenter må gjøre det beste ut av situasjonen. Enkle grep kan gjøre en forskjell på studentøkonomien. Nordea / e-mail

1. Budsjetter

Første bud er å lage et budsjett. Skaff deg oversikt over hva som går inn og ut av kontoen, og sett opp realistiske poster. Gå gjennom hva du bruker på hva. Budsjettet skal gjenspeile midlene man har, og er et viktig verktøy som man kan styre etter.

2. Kutt ut «lommetyver»

Kutt ut «lommetyvene» som tar en jafs av lommepengene. Eksempler på dette er kaffe latte fra kafé, flaskevann på kiosken og mat fra kantina. Til sammen utgjør tyvene stor summer som det er viktig å kvitte seg med.

3. Tenk gjennom mathandling og -oppbevaring

Nordmenn generelt – og da også studenter har unødig stort matbudsjett. Hvis du starter med å planlegge matkjøpene er du godt på vei. Å gå på butikken 1–2 ganger i løpet av uken i stedet for hver dag kan anbefales alle. Det er også lurt å være bevisst på hvordan man oppbevarer maten. Sett det som trenger mest kulde nederst i kjøleskapet, og det som ikke trenger mye øverst. Oppbevar maten i lufttette bokser.

4. Bo utenfor sentrumskjernen

Husleie er en nødvendig utgift, og det koster å bo i Norge. Studenter ønsker gjerne å bo sentrumsnært og det kan stramme til økonomien ytterligere. Leter du utenfor bykjernen er det ofte litt rimeligere. I de store byene er kollektivtilbudet godt så det går raskt å komme seg imellom. Det kan også være lurt å lete etter et sted å bo midt i skoleåret, finner du noe da kan du spare på det. Prisene er ofte mest presset rundt semesterstart.

5. Legater

Sjekk om det finnes passende legater. Legathåndboken er tilgjengelig på internett.

6. Jobb ved siden av studiene

Skaff en deltidsjobb, men ikke ta på deg for mye. Ekstra inntekt kan hjelpe mye, men det er også litt skummelt å ta på seg for mye utover studiene.

7. Koordiner med romkamerater

Bor man sammen med andre bør man få en god kollektivøkonomi. Koordiner innkjøp av basisvarer og lag mat sammen.

8. Innred med bruktfunn

Bruk finn.no og andre kjøp og salg-formidlere når du skal innrede. Det er mange som gir vekk ting helt – eller nesten gratis. Legg inn epost-varsel sånn at du kan følge med.

9. Tjen penger på det du har

Delingsøkonomien har gjort det lettere å tjene penger på det man har, blant annet ved å leie ut. Det er greit å leie ut så lenge du bor 50 % i boligen selv, gjør du ikke det er det et inntektstak på 10.000 kroner før du må skatte av det.

Men disse fellene må du unngå

Hallgeir Kvadsheim råder studentene til å passe på å ikke gå i Lånekasse-fellene.

1. Å ikke fullføre studiene. Fullfører du ikke studiene taper du 40.370 kroner i året.

2. Ikke jobb for mye. Du kan maks tjene 168.059 kroner i året. 5 prosent av overskytende blir lån per måned. Har du frikort kan du tjene 50.000 kr uten å betale skatt. Deretter: 8,2 – 34,9 prosent skatt.

3. Ikke gå bananas i august! I starten av hvert semester er stipendet større enn ellers, men forsøk å ikke skei ut.

Les mer om

  1. Lånekassen
  2. Økonomi

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Økonomer skeptiske til depositumslån til studenter

  2. BOLIG

    Slik fikk Vivienne (28) råd til egen bolig. Her er ekspertenes tips

  3. FAMILIE OG OPPVEKST

    Flytte hjemmefra for første gang? Dette må du kunne

  4. POLITIKK

    Dette betyr statsbudsjettet

  5. A-MAGASINET

    Øl, fest og motorsykkel: Dette brukte de studielånet på

  6. FAMILIE OG OPPVEKST

    26-åringene venter sitt tredje barn. Dette er fordelene og ulempene ved å få barn tidlig.