Osloby

Oslo før: Her begynte opprydningen av Akerselva

Da den flotte Sannerbrua åpnet 1. september 1917, ga Kristianias sosialdemokratiske ordfører i åpningstalen et politisk løfte.

Den nye steinbroen, som overtok for en gammel og nedslitt trebro ved Sanner gård, var meget imponerende. (Anders Beer Wilse / Oslo museum) Anders Beer Wilse / Oslo museum

  • Aftenposten Redaksjon

Blant annet ble det laget fire flotte (men upraktiske) steinbenker i rekkverket, slik at arbeidere kunne få hvile seg litt på vei til og fra Sagene, Grünerløkka og Torshov. (Foto: Leif Gjerland) Leif Gjerland

Under Sannerbrua er det satt opp noen piggete og litt lite tiltalende jernstenger. Noen sier «kunst», mens andre påstår det ble satt der for å hindre uteliggere å overnatte under broen. (Foto: Leif Gjerland) Leif Gjerland

« Akerselva er blitt en heslig rynke i byens ansikt, men burde være et smilebånd! » Slik lød ordfører Carl Jeppesens ord da han skulle erklære den flotte nye Sannerbrua øverst på Grünerløkka for åpnet.

Sitatet har siden ofte blitt brukt som et bilde på arbeidet med å få Akerselva trygg og ren igjen, og kan i dag virke selvfølgelig.

I 1917 var Kristianias byelv imidlertid en utrivelig, livløs og stinkende suppe; på 1800-tallet, en tid som ikke engang kunne stave ordet «miljøvern», hadde en enorm industriforurensning kostet. Men så gikk det politikk i å løse problemet med den utrivelige Akerselva; mens byens høyrekrefter ville bygge et lokk over nedre delen, ønsket venstresiden gjøre elveområdet flott igjen.

Se bildene: Historien om Akerselva: Du gamle og graa

I 1917 hadde sosialdemokratene før første gang fått makten i Kristiania, og fått igjennom det første vedtaket om «forskjønnelse». Dette var en ny måte å tenke på, og derfor lå det sprengkraft og politikk i ordførerens proklamasjon om å gå fra rynke til smilebånd.

Dessuten var den spirende mellomkrigstidens verdiverden ny: Mens 1800-tallets arbeidere bodde trangt, mørkt og usunt, ble «lys og luft» nye sannheter utover på 1900-tallet; Østkantens arbeidere skulle gis et stoltere, sunnere og mer verdig liv. Da fikk de lov til å sette opp telt og plankehytter på Lindøya, det ble anlagt solhyller på Ola Narr og kolonihagene så dagens lys.

Denne nye stoltheten kom også til syne på Østkantens nye broer. For liksom Ankerbrua lenger nede ble bygget særdeles flott 10 år senere, fremsto Sannerbrua med tyngde og verdig ro da den ble åpnet som et stolt symbol på noe helt annet enn den gamle og lite vedlikeholdt trebroen den skulle erstatte. De store buene med gangveier på begge sider imponerte sammen med fire store steinbenker som var en del av broens gelendre.

Slik har den snart 100 år gamle Sannerbrua stått og minnet oss om en tid da verdighet fikk verdi – og elva ikke lenger skulle få fortsette å være en heslig rynke.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Akerselva: Fra søppelplass til idyll

  2. OSLOBY

    Bruksbanen - banen det aldri ble noe av

  3. OSLOBY

    100 år med stadig renere vann

  4. OSLOBY

    Oslo før: Gråbeingårdene startet som slum, men i dag står de for kvalitet

  5. OSLOBY

    Historiske Oslo: Klosterenga i vann og stein

  6. OSLOBY

    Frykten for den russiske revolusjonen endret Oslos boligbygging radikalt