Osloby

Disse boligene betalte for T-banen

Å bygge boliger nær eksisterende T-banestasjoner er dagens knutepunkt-tenking. I mellomkrigstiden tenkte man motsatt.

Områdene nærmest Ullevål ble bygget før 1930, og det er derfor der vi finner de få eksemplene på en hageby-stil i det som skulle bli den enormt store «Sogn hageby». Leif Gjerland

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Som en selvstendig «grønn by» med mye lys og luft, skulle mellomkrigstidens hagebyer kombinere landlige gleder med byens komfort. Dette var idealer som traff Ola Nordmanns ønske om helst å eie egen bolig. I tillegg oppfylte de Kristianias søken etter å løse arbeiderstrøkenes usunne trangboddhet. I tiårene frem til 1940 opplevde derfor byen en hel hageby-bevegelse.

Med T-banen som nabo bærer boligene ved Sognsvannsbanen med seg en litt ukjent fortid om en påtenkt «Sogn hageby». Leif Gjerland

Ut fra tanken om en revolusjonsdempende effekt, bygget bedriftene først hagebyer for sine arbeidere. Men da A/S Akersbanerne tidlig på 1920-tallet lanserte sin egen hageby, var begrunnelsen en helt annen.Baneselskapet ville sikre trafikkgrunnlaget ved å kjøpe opp et enormt område langs den kommende Sognsvannsbanetraseen mellom Nordberg og Ullevål, og regulere inn 888 selveiertomter til det som skulle bli «Sogn hageby».

Det var den reneste kinderegg-strategi: Tomtesalget skulle finansiere baneanlegget, sikre den fremtidige banen et godt trafikkgrunnlag, og sørge for god forbindelse ut i marka for Kristianias befolkning.

På god vei inn i funkisstilen skisserte baneselskapets tegnekontor et datids-stilriktig «Sogn senter» for å vise hvor moderne området skulle bli. Ill.: A/S Akersbanernes tegnekontor

Ut fra tanken om at bane— og boligbygging skulle støtte hverandre, gikk A/S Akersbanerne tungt inn i utbyggerbransjen, bl.a. med et eget arkitektkontor som planla området med sentre og klart definerte områder ut fra hageby-idealene. Men på slutten av 1920-tallet stoppet salget og utbyggingen tok uendelig lang tid pga. stram økonomi og avbrudd i baneutbyggingen. Da snudde A/S Akersbanerne like kjapt som dagens utbyggere kaster seg rundt i krisetider; man fikk nemlig raskt laget en egen salgskatalog, endret idealene ved å gi slipp på hageby-tanken, og begynte å selge tomtene som vanlige hustomter uten bindinger.

Derfor har kun en forsvinnende liten del av det enorme området en tilnærmet hagebystil; utbyggingen etter 1930 gjorde Sogn hageby mer og mer til et funkispreget småhusområde slik det møter oss i dag.

(Kilde: «Hagebyen som forsvant i funkis» av Elin Børrud, artikkel i Byminner nr. 4–1996)

  1. Les også

    Her kan du bo som kongens elskerinne

  2. Les også

    Mannen som tegnet Torshov

  3. Les også

    Ante du at dette fantes i Oslo?

  4. Les også

    Kikkert-Olsen rettet blikket mot stjernene

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Frykten for den russiske revolusjonen endret Oslos boligbygging radikalt

  2. KULTUR

    Oslo før: Slik ble byens «antirevolusjonære» hagebyer til

  3. OSLOBY

    Han var mannen bak kommunens skryteprosjekt. Området er nesten uforandret i dag.

  4. OSLOBY

    Hver tredje som bor her, kvier seg for å fortelle det

  5. OSLOBY

    Kolonihagene i Oslo: De trange bakgårders tid var forbi, nå skulle arbeidere få det sunnere, lysere og luftigere

  6. OSLOBY

    Oslo før: Slik gikk det sist kommunen bygde selv