Osloby

- Det er vanskelig å være etnisk norsk her

Patrick Åserud har fått nok av press om salamifrie matpakker, blondinehets og elendige språkmiljøer.

Solen er i ferd med å gå ned over Groruddalen. Patrick Åserud er i ferd med å flytte vekk. –Barn blir mobbet for det som tidligere har vært ansett som normal norsk oppførsel. Jeg kan ikke la barna mine vokse opp i et slikt miljø, sier Patrick Åserud. ANETTE KARLSEN

  • Anette Karlsen (foto)
  • Andreas Slettholm
    Kommentator

* Denne saken ble publisert i Aftenposten 23. mars 2011.

— Jeg lar ikke mine barn vokse opp her. Det tar jeg ikke sjansen på.

Han har bestemt seg. Etter et helt liv i Groruddalen i Oslo, har de siste årenes utvikling skremt Patrick Åserud vekk. Til sommeren flytter han med kona og barnehagedatteren fra Furuset og ut av byen.

Han flytter fra et lokalmiljø han mener er i ferd med å knekke sammen under vekten av mislykket integrering.

Urovekkende historier

— Det er blitt vanskelig å være etnisk norsk i Groruddalen. Det handler om massive språkproblemer, i tillegg til et press om å tilpasse seg normer som føles helt fremmede for oss som har en vestlig levemåte og tenkesett.

— Det finnes barnehager der nesten ingen barn eller foreldre snakker norsk, og skoler der barn blir truet med juling for å ha med seg salami på matpakka.

— Jenter blir mobbet for å være blonde, og farger håret mørkt for å passe inn. Det er ikke greit å være homofil på skolen, ikke ateist og i hvert fall ikke jøde. Særlig de siste tre årene har det vært skremmende å se og høre om det som skjer, sier Åserud.

Et flertall foreldre trenger tolk

Han har sagt opp barnehagejobben. Det er ikke minst gjennom 15 år som pedagog i skole og barnehage at han merker en stadig skjevere fordeling av etniske nordmenn og minoriteter på kroppen.

— Vi måtte ha tolk på 10 av 18 foreldresamtaler. Hva slags muligheter har man egentlig til å skape gode miljøer og sørge for et godt samarbeid med hjemmene da, spør Åserud retorisk.

Tusener har dratt fra dalen

Han føler at det er han og familien som må integreres som minoritet i eget land.

— Jeg har vært positiv og optimistisk tidligere. Men det går en grense når det blir et flertall som ikke snakker godt norsk. Vi er mange som føler dette sterkt, uavhengig av hudfarge. En indisk familie jeg kjenner forventes å leve som muslimer fordi de er brune i huden.

- Mange vil vel tenke at du er fintfølende og i utakt med det nye Norge?

— I så fall er det veldig mange som er fintfølende. Fasiten er at folk flytter herfra. Det gjør de på grunn av de konkrete erfaringene de har hatt, sier Åserud.

Tall fra statistisk sentralbyrå underbygger påstanden. Det bor nå 3000 færre etniske nordmenn i Groruddalen enn bare for to år siden. Fraflyttingen skjer raskere enn tidligere, men også over tid er tallenes tale tydelige: Groruddalen har mistet 20.000 etniske nordmenn de siste 15 årene, på tross av befolkningsveksten. Etnisk norsk-andelen har sunket fra 82 til 56 prosent på 15 år.

Frykter Malmø-tilstander

Og i år blir Åserud en del av statistikken. Han tar med seg familien til Hamar.

— Vi har ingen tilknytning der, men vi hadde ikke råd til hus på Høybråten, Røa eller andre steder der vi ikke føler oss fremmede på nærsenteret, sier Åserud.

Han har ingen god oppskrift på hvordan utviklingen kan snus.

— Det er ikke godt å si. Jeg frykter Rosengård-tilstander (belastet forstad i Malmø, journ.anm). Der avfyres skudd på gaten i gjennomsnitt en gang hver uke. Jeg ønsker det beste for byen, men jeg føler ikke jeg kan bære integreringen på mine skuldre, sier Åserud.

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Disse nabolagene tømmes for beboere med norsk bakgrunn

  2. KRONIKK

    Mobbing, sosial ekskludering og press dytter våre ungdommer mot religiøsitet

  3. NORGE

    Abid Q. Raja: Muslimsk «SFO» skadelig og uønsket i Norge

  4. SID

    Sarah Zahid (21) fra Holmlia skriver: «Derfor burde vi fjerne kontantstøtten»

  5. KULTUR

    Wasim Zahid: – Alle barn av innvandrere må i barnehage

  6. KOMMENTAR

    Denne kurven viser hvorfor det ikke er nok at det går bra med innvandrernes barn