Osloby

St. Hanshaugen ansetter egne helsesøstre for psykisk helse

Da hun var 15 år gammel, fikk Anika hjelp av helsesøster mens hun ventet på hjelp fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Nå skal flere unge få det.

afp000871207-ieURPNrtbT.jpg Foto: Kjersti Flugstad Eriksen

  • Kjersti Flugstad Eriksen

Anika opplevde vold og overgrep i oppveksten. Men da hun gikk til helsesøsteren på skolen sin i bydel St. Hanshaugen og fortalte hvordan hun hadde det inni seg, fikk hun hjelp.

Barn og ungdom med psykiske problemer kan bli stående månedsvis i kø før de får hjelp. I bydel St. Hanshaugen skal hjelpen komme mens de står i kø.

Nå har bydelen fått penger til å styrke arbeidet med to årsverk med fagpersoner innen psykisk helse. Fra høsten av skal de to jobbe direkte med ungdom med psykiske problemer som kommer og ber om hjelp, men som ofte må stå en stund i kø før de får hjelp av Barne— og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

Fikk hjelp av helsesøster

Det kan ta tid. For Anika tok det tre måneder, og i den tiden trengte hun hjelp.

- Jeg hadde ingen å snakke med, men var i en fase der jeg hadde veldig behov for å snakke med noen, og da snakket jeg med helsesøster på skolen.

Den helsesøsteren var Ina Takle Renskaug. Anika forteller at hun sendte tekstmeldinger for å spørre hvordan det gikk, om en prøve hadde gått fint, og at helsesøster var en hun snakket med hver dag.

— Ina jobber med hjertet foran og utdannelsen sin bak. Hun er veldig klok og laget et eget opplegg for meg, sier Anika.

Bruker mye tid på psykiske problemstillinger

Ina Takle Renskaug er helsesøster og prosjektleder for styrkingen av helsesøstertjenesten i bydelen. Hun sier at de åtte helsesøstrene i bydelen bruker mye tid på hjelpe barn og ungdom med psykiske problemer.

— De som kommer til oss har spiseforstyrrelser, depresjon eller angst. Det kan være problemer i familien, skolerelaterte problemer, mobbing og selvskading. Det kan være flinke piker eller ungdom som står i fare for å droppe ut av skolen, sier Renskaug.

Prosjektet er finansiert av Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester og Helse Sør-Øst. Siden januar har helsesøstrene registrert hvor mye av tiden sin de bruker på å hjelpe ungdom med psykiske plager.

Ventetid på opptil fem måneder

Helsesøstrene henviser mange videre til spesialisthelsetjenesten, ofte Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Men noen må vente før de får hjelp av BUP i sin bydel. Ventetiden kan være på opptil fem måneder.

— Dette er dyrebar tid, sier Renskaug. I venteperioden er det helsesøstrene som følger opp elevene. Blant annet passer de på at ingen slutter på skolen i ventetiden.

— Vi ser at disse ungdommene trenger tett og nær oppfølging. En gutt eller jente som ikke har lyst til å gå på skolen, for eksempel, på grunn av angst, depresjon eller spiseforstyrrelser, trenger oppfølging hver dag. Vi ringer dem om morgenen, eller snakker med dem i løpet av dagen. De trenger oss veldig som en samtalepartner, sier Renskaug.

Helsesøster som er med hele veien

Helsesøstrene koordinerer arbeidet med andre instanser, som barnevern og utekontakt. I Anikas tilfelle samarbeidet helsesøster og en psykolog hos skolehelsetjenesten. Også etter at Anika var inne i BUP-systemet, fortsatte helsesøster Ina å følge opp. Slik vil bydelen gjøre det for alle BUP-barna.

— For meg var det veldig god hjelp å få snakke med de to, sier Anika.

Helsesøstrene skal også jobbe forebyggende og lære alle elever om psykiske helse. Det mener Anika er viktig.

— Det er viktig at helsesøstrene er mye rundt og snakker med barna, så de ufarliggjør det å komme til dem for å snakke, og sånn at barna skjønner at helsesøstrene ikke bare sørger for plaster og kondom. Inne hos helsesøster er et trygt rom med lav terskel, sier Anika.

Pengene til de to nye stillingene kommer fra en pott Oslo kommune og Helse Sør-Øst fordeler hvert år, til prosjekter som bedrer samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Bystyret har også nettopp vedtatt at antallet helsesøstre i Oslo skal ligge på nivå med det Helsedirektoratet anbefaler fra 2016. Det betyr nesten en dobling i Oslo totalt i forhold til dagens antall.

  1. Les også

    Til alle spiseforstyrrede: Det blir bedre!

  2. Les også

    Kjetil Østli har et poeng: Vi er på randen av hysteri når det gjelder psykisk helse

  3. Les også

    Jeg er en av de unge naverne

16 år gamle Anika fikk hjelp av helsesøster da livet var vanskelig. -Det er de små tingene som er viktige, som å sende en sms og spørre hvordan det gikk på den prøven, for eksempel. Det at noen viser at de bryr seg mer enn det som bare er jobben deres. Foto: Kjersti Flugstad Eriksen

Relevante artikler

  1. SID

    – Det verste vi vet, er å henge lappen utenfor kontordøren som sier at vi ikke er tilbake før neste uke

  2. OSLOBY

    Slik blir elever bevisste og trygge

  3. SID

    Vi blir møtt med stengte dører og gule post-it lapper. Hvor forsvant alle helsesøstrene?

  4. SID

    Helsesøstrene har ikke dratt – de var der ikke til å begynne med

  5. SID

    Arbeiderpartiet har tiltakene helsesøstrene etterlyser! | Hoda Imad

  6. SID

    Flere ungdomspartier vil øremerke midler til helsesøster. – En dårlig idé, mener Unge Høyre