Osloby

Millioner av gule smil

Hyggelige, runde smilefjes sprer seg som gule vannkopper i skriftlig kommunikasjon. Over 90 prosent av oss bruker dem nå.

Smileykombo-Xlc_LBhuKW.jpg

  • Kjersti Flugstad Eriksen

Ullern idrettsforening er kjempefornøyde med at Ullern idrettsplass ble regulert i 2011 :)

Men ikke så fornøyde med at håndballbarn kun tilbys treningstid i gymsal :( :(

Faksimile av toppen av brevet fra Ullern Idrettsforening.

53 år gamle Svein Storjord, leder i Ullern idrettsforening, skrev et offisielt brev til samferdselskomiteen i Oslo kommune med tilsammen elleve smilefjes. I brevet er smilefjesene med på å gjøre budskapet tydeligere, mener Storjord selv. Han pleier ellers å bruke smilefjes i mer uformelle sammenhenger. — Men akkurat i dette notatet, som oppsummerer møtet med samferdselskomiteen, er smilefjesene krydder i en ellers saklig fremstilling, sier Storjord.

Smilefjes fra etaten

Berit Skog, førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, er i gang med å undersøke hvordan vi kommuniserer på mobiltelefonen og på Facebook. I september i år svarte tilsammen 1200 personer på to undersøkelser henholdsvis på Facebook og SMS.

- Andelen som bruker smilefjes har absolutt økt, og smilefjeset brukes i flere sammenhenger, blant annet i offentlig korrespondanse, sier Skog.

Hun tør ikke gjette alder eller kjønn på brevskriveren fra idrettsforeningen.

— Det trenger ikke å være en fjortis. Slik utviklingen går, er det folk man faktisk ikke trodde skulle spre smilefjes utover som gjør det, sier Skog.

Skog har også sett at smilefjesene brukes så mye i tekstmeldinger og på Facebook at de erstatter punktum. Hvert avsnitt kan rundes av med et smilefjes eller to, eller tre.

— I mange tilfeller erstatter de tegnsetting eller avsnitt i en SMS. De kan markere at nå kommer det et nytt tema. Det trenger ikke være et hyggelig budskap, bare ordinær informasjon, sier Skog.

Multismil

Flere smilefjes etter hverandre, slik Svein Storjord gjør i brevet, er mest i bruk blant de unge. De har tradisjonelt vært trendsettere i bruken av symboler, også hjertesymbolene, i digital kommunikasjon.

- De unge har lett for å bruke flere smilefjes etter hverandre i en og samme setning. Det er duetter og trioer. Det ser man ikke hos voksne, og det er ganske nytt, sier Skog. Hjertetegnet kan også komme to og tre samtidig.

Nå har ferdige smilefjes tatt over på mange telefoner. Selv savner Berit Skog de gule smilefjesene når hun får meldinger til sin Samsung fra andre mobiltyper. Da fremkommer smilefjesene som små grønne romroboter, androider, istedenfor.

— De har ikke samme sjarmen, sier Skog.

Et ironisk smil

Noen få av oss bruker aldri smilefjes. Frank Rossavik har brukt et smilefjes én gang. Det var i en twittermelding, og det var ironisk ment.

- Jeg mener at det er en forflatning av språket. Man må være i stand til å formulere seg uten dem, sier Rossavik, politisk redaktør i Bergens Tidende.

Han understreker at han skjønner at smilefjes erstatter sider ved muntlig kommunikasjon når man går over til skriftlige former. Men han liker dem ikke likevel.

— Folk tror at noe blir morsomt og ironisk ved å legge på et smilefjes, men det blir ikke det. Smilefjesene undergraver folks evne til å formulere seg, og evnen til å oppfatte, fordi man hele tiden har de teite fjesene som brukerveiledning, sier Rossavik.

Var morsomt

— I disse budsjettider får vi mange innspill fra organisasjoner, og mye informasjon. Det kan være lurt å skille seg litt ut, mener Marianne Borgen (SV). Som leder for Samferdsels- og miljøkomiteen i Oslo bystyre var hun mottageren av smiley-brevet fra Ullern IF. Hun synes det er greit med litt humor.

- Dette budskapet er i hvert fall lett å oppfatte. Jeg synes det er morsomt, sier Borgen, som selv bruker smilefjes mye, men mer i tekstmeldinger enn i formelle sammenhenger.

Demper budskapet

Karianne Skovholt, førsteamanuensis ved Institutt for språkfag, Høgskolen i Vestfold, har undersøkt hvordan smilefjes brukes i mailene vi sender på jobben.

- Et smilefjes i en e-post sendt av en leder til en ansatt kan bidra til å viske ut litt av det maktforholdet som er mellom dem.

— Ved å bruke smilefjes etter en anmodning, for eksempel, uttrykkes den mer forsiktig og mindre påtrengende og autoritativt. Det vektlegger det sosiale mellom personene istedenfor, sier Skovholt.

Hun mener ikke nødvendigvis at smilefjes som demper er negativt. Kanskje vi til og med forventer en uformell tone og personlig tone.

Utropstegn var kontroversielt

Dersom smilefjesene blir brukt av personer som representerer en institusjon, som en bank, er det annerledes.

- Da kan et smilefjes virke uprofesjonelt for noen, sier Skovholt. For akkurat nå er smilefjesene i en overgangsfase der man ikke kan være helt sikker på hva mottageren mener om dem. Men Skovholt mener ikke at smilefjesene gjør språket fattigere.

— Det er morsomt at man kan bruke andre tegn for å kommunisere en ønsket relasjon, mener hun. En gang for tre hundre år siden var det utropstegnet som ikke var inne i varmen.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Det var en gang en :-( og en :), en svært liten O_o og en kjempestor @–>–

  2. NORGE

    Den originale smileyen er danket ut. Disse to emojiene er nå mest brukt.

  3. KULTUR

    Flere bytter ut teksting med talemeldinger. Medieforsker tror bruken vil bli mer utbredt i Norge.

  4. DEBATT

    Akson fremstilles som et prosjekt drevet og anbefalt av konsulenter. Det er ikke riktig.

  5. NORGE

    Forsvarsbygg bruker millioner på PR-konsulenter mens forsvarsbygninger forfaller

  6. VERDEN

    De to tidligere kelnerne tjener fett på falske nyheter