— Dette er andre gang vi besøker denne bygården. Et eldre par ringte oss for noen uker siden og fortalte at de hadde sett kakerlakker i flere rom. Vi oppsøkte naboer og fant raskt ut at det var spredning. Det er ganske vanlig at kakerlakkene sprer seg i bygårder ved hjelp av lufte- eller rørkanaler i veggene. Problemet er størst i storbyer, sier skadedyrtekniker Odd Erik Flisnes i Anticimex.
Osloby møter han utenfor den aktuelle bygården på Tøyen, der en rekke feller er satt ut. Nå skal de sjekkes. Flisnes tror på storfangst.
— Kakerlakkene er glad i varme og sterke lukter. Derfor legger vi ut limfeller med tabletter som lukter sterkt av karri. De fleste er plassert på kjøkkenet. Kakerlakkene liker seg på mørke og varme steder, som under kjøleskap eller frysere, forklarer han og ringer på hos en av leilighetene som skal sjekkes.
Tips til saker? kontakt Aftenposten Oslobys journalist her!
500 kakerlakker i fem feller
Etter å ha blitt sluppet inn, drar den erfarne skadedyrteknikeren kjøleskapet til side, sjekker bak søppelbøtten under vasken og henter en felle som ligger plassert bak dusjen på badet. I løpet av fem minutter er fem feller samlet inn. Flisnes anslår at de tilsammen inneholder i overkant av 500 kakerlakker, noe som ikke er uvanlig i en leilighet med spredning.
— En utfordring er at mange tror det ikke finnes kakerlakker i Norge. Kunnskapen om disse skadedyrene er ganske lav. Andre syns det er flaut å melde fra at de har kakerlakker. De er nok redde for å bli sett på som urenslige av naboer og forsøker istedenfor å drepe de som kommer til syne. Dette hjelper dessverre svært lite, sier Flisnes, og forklarer at kakerlakker i utgangspunktet ikke har noe med urenslighet å gjøre.
— De er eksotiske insekter og kommer som regel med ferske matvarer eller sniker seg med i kofferten etter utenlandsreiser. Det har ingenting å si om du har det rent eller rotete hjemme for om du risikerer å få kakerlakker. Men de trives på skitne steder. Så om du er rammet er det smart å vaske ofte, ikke la søppel flyte samt pakke inn matvarer godt.
Innendørs året rundt
Ifølge Flisnes bidrar det norske klimaet, foreløpig, til at kakerlakkene holder seg inne i boligene året rundt.
— De trives best i et klima der det er 25 varmegrader, helst mer. Det betyr at de i Norge, i motsetning til andre eksotiske land, holder seg innendørs for å overleve. I og med at de er nattaktive dyr, er kakerlakkene også ofte vanskelige å oppdage. Som regel kontaktes vi av kunder som har sett eller hørt dem om natten. På dagtid kryper de gjerne under sengen eller andre steder der det er mørkt, sier han og legger samtidig til at den varme sommeren kan ha bidratt til at kakerlakkene har beveget seg utendørs, muligens fra hus til hus.
Skadedyrteknikeren mener det er ekstremt viktig å informere borettslaget, dersom du bor i leilighet og oppdager kakerlakker.
— Jo raskere vi kan komme på befaring, desto større er sjansen for å begrense skadene. Alternativet er i verste fall at 30–40 leiligheter i bygården rammes.
Les også: Fire av fem restauranter Mattilsynet stengte i Oslo hadde rotter eller kakerlakker
Oslo kommune: Økende problem
Oslo kommunes Boligbygg, som er Oslos største utleier og eier av mer enn 10000 boliger, bekrefter at skadedyr er et økende storbyproblem.
— Bekjempelse av skadedyr er dessverre et omfattende problem for Oslo kommune. Det er knyttet store kostnader til bekjempelsen. Vi brukte rundt to millioner kroner på skadedyrbekjempelse i 2013, og forventer økte tall for 2014, opplyser kommunikasjonsrådgiver Thea Nathalie Finstad.
Til sammenligning brukte Oslo kommune nærmere 800 000 kroner på kakerlakk-krigen i 2005, mot 330 000 kroner i 2003 og 58 000 kroner i 2002.
— Skadedyrbekjempelse er kostnadskrevende for Boligbygg, og et økende problem. Vi vil i løpet av høsten lage en skadedyrsstrategi med forebyggende tiltak og handlingsplan for bekjempelse av skadedyr, sier Finstad.
Kan ha spredt seg fra hus til hus
Den varme sommeren kan ha ført til at kakerlakkene i Norge har begynt å vandre mellom eneboliger.
Siden Folkehelseinstituttet i 2007 begynte å registrere behandlede skadedyrangrep har den tyske kakerlakken, som det er desidert flest av i Norge, hatt stabilt høye tall. I snitt har de største skadedyrfirmaene om lag 600 oppdrag i året.
— Det er en god del kakerlakker i Norge, men mest i hovedstaden. De sprer seg med turister, ferske matvarer eller via kofferter eller bager som har vært utenlands. I tillegg er det en god del som bor her permanent, altså at de overvintrer innendørs om vinteren. Disse skadedyrene er kommet for å bli i landet, sier Arnulf Soleng ved avdeling for skadedyr hos Folkehelseinstituttet.
Han forteller at den tyske kakerlakken er mer hardfør samtidig som den formerer seg raskere enn mange av de andre tropiske artene.
— Den tyske kakerlakken har et stort antall egg pr. eggkapsel, og den kan gjennomføre livssyklus fra egg til nymfer og voksne på noen måneder. Dette betyr at den formerer seg ekstra raskt. Derfor er det viktig å være raskt ute. På 6–7 måneder kan det i verste fall bli titusenvis av dem, sier Soleng.
Potensiell smittebærer
Den tyske kakerlakken har kraftig bitemunn og er altetende. I tillegg kan den spre smitte.
De spiser tapet, fett, brødsmuler eller hudrester. Egentlig det meste. I tillegg trives de godt på varme steder, gjerne bad eller kjøkken. Ofte «vandrer» de fra sluk eller toalett til kjøkkenbenken. De kan også spre smitte via avføringen, og allergi mot kakerlakker er utbredt i utlandet.
— Hva med den varme sommeren i år? Har den hatt innvirkning på kakerlakkene i Norge?
— Den kan ha klart seg fint ute, noe som gjør at den også kan ha spredt seg fra hus til hus. Vi har fått noen meldinger om dette, men det er vanskelig å si noe helt sikkert, sier Soleng.
Biolog Stein Norstein i Anticimex er av samme oppfatning.
— Kakerlakker er uteinsekter, så det er naturlig for dem å søke ut dersom det er varmt. Er det kort avstand til neste hus kan de så gå inn igjen, men det vil antagelig være tilfeldigheter som avgjør om de går inn. Dersom de har etablert seg ute vil de antagelig søke inn når det blir kaldere igjen.