Osloby

Oslo før: Et byutviklingseventyr oppe på Kjelsås

Fortellingen om Kjelsås bruk er som et eventyr om Oslos utvikling fra 1800-tallet og frem til i dag.

Den lille «Grønvold terskel» leverte tidligere nok kraft til Kjelsås bruk. Nå skal fallhøyden overvinnes med en nystøpt fisketrapp som skal sikre ørretens vei både motstrøms og tilbake. Foto: Leif Gjerland

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Det var en gang en liten foss som lå øverst i Akerselva. Den kalte seg «Grønvold terskel» og bød vannet i Akerselva å falle kun en drøy mannshøyde, må vite. Selv om fallhøyden var beskjeden, var den stor nok til både å stoppe ørreten som vil videre oppover og gi kraft til en liten fabrikk.

Eventyret om Oslos utvikling starter altså med et lite fossefall og handler om en spikerfabrikk, hesteskosøm, høyhusplaner, to lure ordførere, en mengde kunstnere, Teknisk museum og dagens julemarked i de gamle fabrikklokalene. I den rekkefølgen og ispedd selveste eventyrforteller Peder Chr. Asbjørnsen, for eventyret begynner på 1800-tallet.

Industrioppbygging

Kjelsås bruk ligger vakkert til som det aller øverste fabrikkminnet fra 1800-tallets industrireising langs Akerselva Foto: Leif Gjerland

Når vi snakker om 1800-tallets store industriutbygging langs Akerselva, tenker vi som regel mest på de store anleggene ved de største fossene nedover fra Nydalen. Men i 1855 ble også det lille fossefallet helt øverst i elven drivkraften til et tidlig industrieventyr.

Da så nemlig kjøpmann J.H. Schmelck muligheten til å utnytte den beskjedne fallhøyden og bygde opp en fabrikk for produksjon av spiker og ståltråd. Han ga den det enkle navnet «Kjelsås bruk».

Hesteskosøm farvel

Frem til bilen kom midt på 1900-tallet hesteskomakerne var like uunnværlige som dagens bilverksteder Foto: A.B. Wilse / Oslo museum

Samtidig hadde gjøvikfirmaet O. Mustad & Søn jobbet seg opp til å bli verdensberømte i å produsere fiskekroker. I tillegg lagde de blant annet spiker og margarin og ønsket å vokse seg nedover mot hovedstaden Christiania. I 1875 etablerte de derfor en stor fabrikk på Lilleaker, før de ni år senere kjøpte hele Kjelsås bruk. Der produserte O. Mustad & Søn hesteskospiker, og ikke mange år etter utvidet man den nye «hesteskosømfabrikken» med et ståltrådtrekkeri og et lite valseverk.

Men du tenker kanskje at hesteskospiker må ha vært et smalt og lite salgbart produkt ...? Husk da at frem til midt på 1900-tallet, hadde hestene vært både Oslos og Christianias naturligste drivkraft, og med tilhørende stort behov for å sko hestene om. Hesteskomakerne var omtrent like uunnværlige som dagens bilverksteder. Ja, i middelalderen hadde de til og med sin egen skytshelgen, Sankt Martin!

Riving og høyhus

Med fiskestang og fisketrang fulgte Peder Chr. fulgte Akerselva helt opp til naturen ved Grønvold terskel: «Den klare luft, høylukten, blomsterduften, gangen, fuglekvitteret og de friske, luftningene ved elven, virket i høy grad opplivende på mitt sinn» Foto: Gude, Arbo og Schnerider

Men intet varer evig; 1. oktober 1960 ble det tillatt for alle nordmenn å kjøpe seg bil, og behovet for hesteskospiker sank katastrofalt! Da O. Mustad & Søn i 1967 dessuten samlet all spikerproduksjon i Oslo-området på Lilleaker, ble «hesteskosømfabrikken» Kjelsås bruk lagt ned.

På denne tiden hadde drabantbyutbyggingen gjort det populært å bo utenfor sentrum, så O. Mustad & Søn ønsket å rive hele fabrikken og bruke den flotte tomten mellom Kjelsås stasjon og Akerselva til boligbygging. Men det ble det ikke gitt tillatelse til, for det var ikke der Oslo ønsket drabantbybygging på 1960-tallet.

I stedet kjøpte Aftenposten tomten for å reise et nytt avishus med kontorer og trykkeri og fikk tegnet opp som et ruvende høybygg i 1960-tallets ånd. I september 1970 gjensto bare den endelige formelle godkjenningen. Nå skulle bystyremøtet bare skulle strø sand på planene.

I snart 50 år har keramiker Lillann Magnus holdt til i Kjelsås bruks gamle lokaler med Akerselvas skiftende årstider som nærmeste nabo utenfor vinduene. Foto: Leif Gjerland

Heller bevaring

I ettertid vet vi at 1970 var inngangen til et brytningstiår der 1960-tallets sannheter om høyhusenes velsignelse, var i ferd med å blekne i en stadig sterkere protest mot brutalismen. I lys av denne nye byutvikling forkynte ordfører Brynjulf Bull fra bystyrets talerstol at han hadde skiftet mening når det gjaldt bruken av Kjelsås bruks store tomt. Han siterte fra Peder Chr. Asbjørnsens kvernsagn og beskrev området rundt Kjelsås bruk som en naturperle som ikke måtte ødelegges.

Dette snudde faktisk stemningen i bystyret, som i denne 12. time bestemte seg for å benytte den kommunale forkjøpsretten og dermed valgte bevaring fremfor riving og høyhusbygging. I stedet for Aftenpostens gigantiske høyhus, skulle likevel Kjelsås bruks fabrikkbygninger og arbeiderboliger bli stående på tomten.

Et industrimuseum

I tillegg til å sikre bruk av fabrikkbygningene, hadde vedtaket med seg ideen om å bruke tre av de store arbeiderboligene til et industrihistorisk museum. Dette ble begynnelsen på en prosess som også neste ordfører, Albert Nordengen, jobbet iherdig videre med å få til.

Ja, siden det var laget til et lite industrimuseum her, endte man faktisk med å flytte Norsk Teknisk Museum fra Etterstad til et nytt bygg på Kjelsås i 1986. Bygget står der i dag, på den tidligere tomten til Kjelsås bruk, fordi kommunen ga den til Teknisk museum som en fødselsgave.

Frysja kunstnersenter

Men hva med fabrikkbygningene som sto ledige da høyhusplanene ble forlatt? I lys av 1970-tallets nye samfunnsstrømninger, falt det kommunen helt riktig å støtte en bredt sammensatt gruppe kunstnere ved å la dem få ta i bruk de gamle fabrikklokalene. Slik gikk det til at «Frysja kunstnersenter» fikk et fast tilholdssted i det tidligere Kjelsås bruk.

Etter noen år ble det til og med behov for ytterligere et bygg. For antallet kunstnere og uttrykksformer har økt. Nå er det profesjonelle kunstnere her innen tekstil, grafikk, vev, trykk, glass, smykker, maleri og skulptur.

  • Takk til Teknisk museum og Lillann Magnus for bakgrunnsinformasjon.

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Byutvikling
  3. Museum
  4. Akerselva
  5. Oslo

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Oslo før: Gråbeingårdene startet som slum, men i dag står de for kvalitet

  2. OSLOBY

    Flertall i Oslo bystyre for å utrede Ullevål sykehus og sette Gaustad-byggingen på vent

  3. OSLOBY

    Dømt for å sykle i kollektivfeltet: Vurderer å anke saken til Høyesterett

  4. OSLOBY

    Oslo kommune sponset kunstprosjekt som kommunen fjernet og vil anmelde som hærverk

  5. OSLOBY

    Her syklet han i kollektivfeltet. I dag ble syklisten dømt.

  6. OSLOBY

    Ny rødmalt rastebu er på plass ved Øyungen i Maridalen