Osloby

Slik blir fremtidens museumstur

Et fireårig forskningsprosjekt på bruken av blant annet VR-teknologi skal på sikt gi publikum en helt ny museumsopplevelse.

Siri Austeen og sønnen Kaspar var de første som fikk teste ut den nye virtuelle museumsturen på Nasjonalmuseet. Foto: Arve Henriksen

  • Arve Henriksen
    Journalist

Siri Austeen og sønnen Kaspar var de første som fikk teste ut den nye virtuelle museumsturen på Nasjonalmuseet. Foto: Arve Henriksen

Sett på avstand ser det bare ut som en kjedelig sort kloss med trappetrinn i ulike nivåer, godt beskyttet av rekkverk.

Men det er altså bare utenpå.

På Nasjonalmuseet – Arkitektur kan du de neste ukene ikle deg ulike sensorer på ben, armer og i beltet, samt et sett VR-briller. Da først er det en helt annen verden som åpenbarer seg.

– Vi har designet et hus og hentet inspirasjon fra naturen. Vi har skannet et stykke natur fra Bygdøy utenfor Oslo, så har vi oversatt dette terrenget til ulike plattformer i dette huset, forteller arkitekt Thomas Liu hos Atelier Oslo som har utviklet prosjekte som nå testes ut på museet.

Et nytt verktøy for å lage nye fortellinger. Det er utgangspunktet for Skogen i huset, et utstillingseksperiment i regi av Nasjonalmuseets avdeling for arkitektur. Ved hjelp av såkalt VR-teknologi, utstyr som brukes til å skape en simulert virkelighet, skal publikum på sikt kunne få en museumsopplevelse av de helt sjeldne.

Teknologien gjør at publikum hele tiden vil kunne veksle mellom to ulike sanserom. Fra å kunne bevege seg i et virtuelt bygningskompleks med vinduer, bord, stoler, trapper og søyler, kan du bare med et klikk forflytte deg rett ut i naturen, sittende i en blomstereng med sjøutsikt. Og hele tiden vil du sanse dine egen kropp når du beveger deg rundt.

Et arbeidsverktøy

– Vi ser at ny digital teknologi kan gi oss nye muligheter for å treffe og involvere publikum. Samtidig tror vi dette også kan appellere til et bredere publikum enn det vi allerede har, sier Birgitte Sauge, seniorkurator og forsker ved Nasjonalmuseet – Arkitektur.

  • LES OGSÅ: Kritikken mot Nasjonalmuseet: Stortinget må på banen

Eksperimentet er en del av et tverrfaglig prosjekt ledet av forskere ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo og Nasjonalmuseet. Takket være femten millioner kroner fra Forskningsrådet skal det de neste fire årene forskes på utvikling av nye digitale kunnskapspraksiser i museer og arkiver.

– Arkitekter bruker digitale verktøy i sine arbeidsprosesser, og i møte med sine byggherrer. Da er det naturlig for oss som museum å utforske den samme teknologien i formidling av samtidsarkitektur, sier Sauge.

Her er verden som publikum får muligheten til å bevege seg rundt i. Foto: Atelier Oslo As

Prosjektet er også en viktig læringsarena for arkitektene. I fremtiden vil det være slutt på at arkitekter presenterer sine prosjekter i form av modeller laget av tre eller isopor.

– Det er ikke alle som skjønner de abstrakte tegningene vi bruker. Da er det veldig takknemlig at vi har teknologi som gjør at man kan gå inn i et hus og se hvordan ting blir. Her tar vi det et steg videre ved at du også kan se din egen kropp mens du beveger deg rundt, sier Liu i Atelier Oslo.

To sanserom

Sett utenfra er arkitekturen heller stusslige. Tvert VR-brillene settes på er det en helt annen verden som åpenbarer seg. Foto: Arve Henriksen

Dette er imidlertid ikke noe du kan oppleve fra sofaen.

– Den spesielle koblingen mellom et fysisk bygningselement og visualiseringen du får gjennom disse brillene og med tilhørende lyd, gjør at du må hit fysisk. Arkitekturutstillingen blir på den måten en enestående kroppslig opplevelse for hver enkelt museumsbesøker, sier Sauge.

Modellen skal i første omgang testes ut frem mot helgen med håndplukkede testpersoner i alle aldre. Disse vil bli intervjuet for å høste erfaringer. Deretter vil prosjektet være åpent for publikum frem til 18. mars. Alle som skal teste ut museumsturen vil bli fulgt av en VR-utvikler. Erfaringene fra forskningsprosjektet vil blant annet bli brukt i arbeidet med å utvikle digitale utstillingsrom på det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen.

Mens sønnen Kaspar så vidt har forsøkt VR tidligere, var dette helt nytt for mor Siri. Foto: Arve Henriksen

De to første ut i testpanelet var Siri Austeen (56) og sønnen Kaspar (15). De lot seg begeistre.

– Dette var kjempegøy, selve huset var veldig realistisk. Jeg tror dette har alle mulighet til å bli populært, og mulighetene er mange til hvordan dette kan videreutvikles, sier 15-åringen.

Et realistisk lydunivers

Sønnen hadde så vidt vært borti VR tidligere. Det hadde ikke hans mor.

– Dette var veldig fascinerende. Selv om ikke alt var gjengitt helt realistisk, så var det et veldig bra visuelt nivå. Jeg ble sittende og lytte til alle lydene, sier Siri Austeen.

Dette er teamet som jobber med å utvikle fremtidens digitale museumsformidling ved hjelp av VR-teknologi. Fv: Birgitte Sauge, kurator og forsker ved Nasjonalmuseet, arkitekt Thomas Liu hos Atelier Oslo, Thom Johansen, utvikler hos Notam, Anne Qvale, formidler og kurator ved Nasjonalmuseet, Rolf Steier fra Universitetet i Oslo, VR-utvikler Ole Petter Larsen og Jøran Rudi fra Notam.

Og nettopp lyd er viktig i utviklingen av Skogen i Huset. Takket være Notam, et nasjonalt senter for utvikling og nyskapende bruk av teknologi i musikk og kunst, kan publikum høre alt fra bier, fugler, bølgeskvulp, vind, og andre lydeffekter vi kjenner fra verden rundt oss.

– Lyden er et slags støttehjul, for å gi publikum en større grad av virkelighet. Samtidig er det en del utfordringer. Blant annet må lyden må hele tiden modelleres riktig for at det skal oppleves troverdig, sier Jøran Rudi, forsker hos Notam.

Les mer om

  1. Nasjonalmuseet
  2. Oslo

Relevante artikler

  1. SPORT

    Se video: Nå kan de minste gå på tur i egen stue. – Ville ikke anbefalt det til mine barn.

  2. KULTUR

    Kritiserer «lite publikumsvennlig» nasjonalmuseum

  3. KULTUR

    Ser du hvilket bilde som er ekte? Slik kan man unngå et nytt Lambda-sjokk.

  4. KULTUR

    Konsulentbruken ved Nasjonalmuseet er tredoblet de siste to årene

  5. A-MAGASINET

    Trodde du falske nyheter var ille? Nå utvikler falske videoer seg i stadig større fart. Adjektiver som «dystopisk» og «marerittaktig» preger overskriftene.

  6. KULTUR

    Da Bjarne Melgaards nye prosjekt ble kjent, utløste det et ras av henvendelser