Osloby

Ordnung muss sein – også i skiløypene

Kjøreregler. Det haglet med tyske gloser som jeg aldri lærte på skolen.

For en nordmann født med ski på bena, er ikke bakken i den røde løypa særlig skremmende, men den er behørig skiltet. Ingar Storfjell

  • Stein Erik Kirkebøen

Selv om jeg ikke skjønte ordene, skjønte jeg hva de som kom plogende ned bakken mente om at jeg peste meg oppover. De var ikke fornøyde, noen var til og med sinte. På tysk.

To løyper møtes over en bro, og skiltet gir klare direktiver om hvor en skal gå. Ingar Storfjell

Seansen utspilte seg på min aller første skitur i Seefeld, Østerrike. Jeg hadde allerede undret meg over at jeg bare så baksiden på informasjonsskiltene som sto sirlig plassert for hver 500. meter og informerte om løypeprofil, hvor langt jeg hadde gått og hvor mye som gjensto. I tillegg hadde de farge som anga vanskelighetsgrad, blå, rød eller sort løype.

Enveiskjøring – på ski

Problemet, og grunnen til at jeg bare så baksider, var at jeg gikk mot kjøreretningen. Skiløypa var enveiskjørt.

I Seefeld – OL-arrangør i 1964 og -76, arrangør av ski-VM i 1985 og 2019 og Mellom-Europas best utbygde langrennssted – er neste alle løyper enveiskjørt. I de brede, perfekt preparerte traseene møter du ingen. Alle går samme vei. I svært forskjellig fart og stil.

Vil vi ha det sånn i Marka? Skiløypene i velorganiserte Seefeld fremstår tidvis som en skiltjungel. Ingar Storfjell

Vi er i «Ordnung muss sein»-land, og det gjelder også i skiløypene.Alt er så tilrettelagte og regulert at det kan bli i overkant for en som er vokst opp med anarkiet i norske skiløyper, hvor hunder og unger og birkebeinere og spaserende og akere og alle vi andre kommer veltende både ned og opp i alle bakker på store utfartsdager.

Løyper for alt og alle

De 279 – ikke 280 eller 300 – kilometerne med preparerte skiløyper i Seefeld er ikke bare enveiskjørte. De har også tydelige forbudsskilt mot hunder og fotgjengere, som har 142 kilometer med brøytede spaserveier til disposisjon i skogen. Og de har skilt som advarer mot det meste.

På de få stedende hvor det er trafikk i to retninger i samme trase, er det skilt som tydelig advarer mot faren. Det er også skilt som tydelig advarer mot farlige utforkjøringer – uten at de er så veldig farlige.

Det kan virke ganske snodig, direkte komisk, sett gjennom Oslo-briller. Men det gjør det trygt og lett for alle å bevege seg ute i hver sin trase og hver sin retning.

Alle går, også de som ikke kan

Den solide tilretteleggingen gjør at folk bruker skiløypene, de er til og med villige til å betale for å gjøre det.

Løypenettet er omfattende, og løypene er delt i tre vanskelighetsgrader etter hvor krevende de er; blått, rødt og svart Ingar Storfjell

Tyske pensjonister, som nok er litt usikre på om tuppene skal være foran eller bak, og som aldri i livet hadde våget seg ut på ski fra Sognsvann, er ute og går på ski. På sin måte. Det ser ofte både krøkkete og hjelpeløst ut, men de kommer seg ut på ski og de har glede av det.Det er på mange måter et like vakkert syn som å se Petter Northug haste seg kraftfullt og stilig rundt på jakt etter gull og heder.

Men er det sånn vi ønsker det i våre skoger?

  1. Les også

    Ordnung muss sein– også i skiløypene

  2. Les også

    Kampen om skisporene

  3. Les også

    9 markavett-regler

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. REISE

    Seefeld – VM-byen som er midt i smørøyet

  2. OSLOBY

    Her er 9 regler for hvordan du unngår bråk i Marka

  3. OSLOBY

    Kampen om skisporene

  4. OSLOBY

    Slitet før slitet – Kollens legendariske femmil gjenoppstår

  5. OSLOBY

    Kampen om skisporene

  6. OSLOBY

    Kommentar om skiløyper: Hærverk i sporet