Osloby

Sharma gjør ikke som andre voksne innvandrerbarn: Hun valgte å bosette seg i Holmenkollen

Barn av innvandrere bosetter seg i strøk som ligner på dem de selv har vokst opp i. Men kvinner med indisk og vietnamesisk bakgrunn velger annerledes. Amandeep Kaur Sharma er én av dem.

Amandeep Kaur Sharma – her med datteren Avani, som snart er 2 år – trives i Holmenkollen: – Utsikt var viktig da vi valgte tomt for å bygge generasjonsbolig, forteller hun. Foto: Dan P. Neegaard

  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Amandeep Kaur Sharma har indisk bakgrunn, vokste opp på Ellingsrud i Groruddalen og definerer seg som østkantjente. Men hun har bosatt seg i en generasjonsbolig i selve symbolet på vestkanten – Holmenkollen – med mann, barn og svigerforeldre.

– Ellingsrud hadde ingen høy innvandrerandel da jeg vokste opp. Til tider var jeg den eneste brunhudede i klassen, sier hun.

– Det er ikke alltid gøy for et barn å føle seg annerledes, heller, og det tenkte vi litt på når det gjaldt datteren vår og en oppvekst i Holmenkollen, legger hun til.

I en fersk masteroppgave om bosettingsmønstre blant voksne barn av innvandrere er et av funnene at nettopp norskfødte kvinner med vietnamesisk eller indisk bakgrunn - som Sharma - skiller seg ut.

  • Dette er Oslos raskest voksende innvandrergruppe

Etnisk delt by

Nylig skrev Aftenposten om hvordan Oslo er i ferd med å bli en etnisk delt by, siden personer med norsk bakgrunn og personer med ikke-vestlig bakgrunn flytter fra hverandre.

Mange nyinnflyttede bosetter seg i strøk og områder hvor folk har samme landbakgrunn som dem selv. Men hva skjer med deres barn igjen, som er født i Norge – velger de å bosette seg i andre typer nabolag?

Det ville Pål Oskar Hundebo finne ut da han skrev masteroppgave ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

– Det er spennende at det nå er så mange norskfødte med innvandrerbakgrunn som har nådd voksen alder, at vi kan se om de endrer bosettingsmønster sammenlignet med foreldregenerasjonen, sier han.

Hundebo har tatt for seg barn av ikke-vestlige innvandrere født mellom 1974 og 1980 og sett på om de bodde i nabolag med høy innvandrerandel da de var 16 – og hvor de bodde da de hadde blitt 30 år gamle.

Tendensen han fant, var klar: Barn av ikke-vestlige innvandrere født i Norge – som vokste opp i områder med høy innvandrerandel – velger å bosette seg i samme type nabolag når de blir voksne.

Norske velger annerledes

Jevnaldrende unge med norsk familiebakgrunn, som også har vokst opp i nabolag med stor innvandrerbefolkning, bosetter seg derimot i nabolag med lavere andel. Det samme gjør dem som selv vokste opp i slike nabolag.

Også innvandrerbarn som vokste opp i nabolag med lav innvandrerandel, valgte samme type område da de selv ble voksne.

På 80-tallet var det sentrumsnære områder på østkanten som hadde høyest innvandrertetthet. I dag er de blitt forbigått av bydeler lenger ut: Søndre Nordstrand, samt Groruddalsbydelene Stovner, Alna og Grorud.

– Forskningen min sier ikke noe om hvilke bydeler barna til innvandrerne bodde i eller flyttet til, presiserer Hundebo.

De voksne innvandrerbarna han har sett på, er barn av dem som kom som arbeidsinnvandrere på 1970-tallet. Også flyktninger fra Vietnam kom til Norge i denne perioden.

Mener språkopplæring er viktig

Amandeep Kaur Sharmas ektemann, Jhonny, er etnisk inder oppvokst på Jevnaker. Hun forteller at de godt kunne ha bosatt seg på østkanten i stedet, «men ikke i en bydel med altfor høy innvandrerandel».

– Det har med skole og språkopplæring å gjøre. Jeg snakker panjabi med min lille datter hjemme, og det er viktig at hun lærer godt norsk i barnehage og skole, sier Sharma, som selv snakker bedre norsk enn panjabi.

– Å kunne flere språk er et gode i seg selv. Men det kan gå ut over norskopplæringen å gå i en klasse med svært mange innvandrere, legger hun til.

– Jeg kunne godt bodd på østkanten – men ikke i en bydel med altfor høy innvandrerandel, sier Amandeep Kaur Sharma. Hun er opptatt av at datteren Avani skal lære seg godt norsk i barnehage og skole. Foto: Dan P. Neegaard

Deres valg av bosted stemmer godt med funnene i undersøkelsen på flere måter: Hun kommer faktisk fra en bydel som da hun vokste opp hadde lav innvandrerandel, og hun har valgt en tilsvarende selv.

Sharma har forståelse for at mange barn av ikke-vestlige innvandrere velger nabolag med høy innvandrerandel.

– Det er ikke så unaturlig at man bosetter seg på det stedet man er fra, uavhengig av etnisitet.

For integreringens skyld er det viktig at også samfunnet tar deg imot, påpeker hun.

– Da vi bodde noen år i USA følte jeg meg aldri som «brun», men det kan jeg til tider føle i Norge.

Kan gi nabolag et løft

I masteroppgaven har Pål Oskar Hundebo sett spesifikt på voksne barn av innvandrere fra Tyrkia, Marokko, Pakistan, India og Vietnam.

Pål Oskar Hundebo fikk prisen for «Beste masteroppgave om Oslo-tematikk» i Kunnskap Oslo 2016 for masteroppgaven sin. Foto: privat

– Det er 30-åringene med familiebakgrunn fra Tyrkia, Pakistan og Marokko som oftest bosetter seg i nabolag med høyest andel innvandrerbefolkning, påpeker han.

– Betyr dette at integreringen har spilt fallitt?

– Det vil jeg ikke si. For et nabolag med mange innvandrere – som kanskje er arbeidsledige eller har lav inntekt – vil det bety et sosioøkonomisk løft for nabolaget at unge voksne som tjener godt og har jobb bosetter seg der, sier han.

– Det vil motvirke en marginalisering av enkelte områder i byen, legger han til.

Bor oftere nær foreldrene

Inntekt har litt å si for om de unge voksne innvandrerbarna velger nabolag med en noe lavere innvandrerandel, men tendensen er ikke tydelig, påpeker Hundebo. Han understreker at de ikke-vestlige norskfødte innvandrerbarna i snitt tar mer utdannelse og har høyere inntekt enn sine foreldre.

Han har også funnet at barn av ikke-vestlige innvandrere oftere enn andre bor i samme nabolag som sine foreldre.

Analysen hans forteller ikke noe om grunnene til at de unge voksne velger bosted som de gjør.

Høy utdannelse spiller inn

I masteroppgaven sin har Pål Oskar Hundebo funnet at utdannelse har større sammenheng med valg av nabolag enn inntekt. Innvandrerbarn med universitetsutdannelse velger i større grad å bo i nabolag med lavere innvandrerandel.

– Trolig skyldes dette at de har fått andre sosiale nettverk i studietiden og gjennom jobb, og blitt kjent med flere etnisk norske, påpeker han.

Blant landene han undersøkte spesielt, er det barn av tyrkisk herkomst som i minst grad har tatt høyere utdannelse. I motsatt ende er barn med foreldre India og Vietnam, men da særlig kvinnene.

– Det har nok sammenheng med at mange av dem tar høyere utdannelse, men også med at de i større grad finner seg norske partnere, sier Hundebo.

Tallene for fødselskullene han har sett på, viser at 15 prosent av kvinnelige, indiske etterkommere gifter seg eller blir samboer med en nordmann. Tallet for norskfødte vietnamesiske kvinner er 18 prosent, mens under tre prosent av norskfødte, pakistanske barn av innvandrere finner partnere utenfor sin egen landbakgrunn.

Les mer om

  1. Innvandring
  2. Integrering
  3. Sosiale nettverk
  4. Oslo
  5. Oppvekst

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Dette er Oslos raskest voksende innvandrergruppe

  2. OSLOBY

    Oslo blir en mindre segregert by, men her øker forskjellene

  3. NORGE

    Her øker segregeringen mest i Norge

  4. NORGE

    Ny rapport avliver myter om innvandrere og barnevernet

  5. DEBATT

    Det koster å viske ut store forskjeller på én generasjon. Abid Raja var ikke alene om å gråte i går.

  6. OSLOBY

    Disse nabolagene tømmes for beboere med norsk bakgrunn