Osloby

Hele familien ble drept av britiske bomber på nyttårsaften. Anne-Lise Juuls far Erik (18) overlevde.

Nyttårsaften er det 70 år siden britene bombet Victoria terrasse. 79 sivile nordmenn mistet livet.

Anne-Lise Juuls far overlevde bombingen av Victoria terrasse. Han var ikke der, men på ski i Marka. Resten av familien ble drept. Der bygården hvor familien juul bodde frem til den ble bombet, ligger i dag UDs bygg (t.h. rett utenfor bildet). Foto: Dan P. Neegaard

  • Christian Sørgjerd

Nyttårsaften formiddag i 1944 hadde Erik Morten Juul (18) vært ute og stått på ski i Marka. Da han kom hjem, var familien borte.

— Det er tilfeldighetene som råder. Min far hadde vært ute og stått slalåm i Rødkleiva. Holmenkollbanen gikk bare til Majorstuen under krigen. Han fortalte at han gikk av, fikk en følelse av at noe var fryktelig galt og løp hjem. Og der lå alt i ruiner, forteller Anne-Lise Juul, Eriks datter.

I angrepet mistet 18-åringen sin far (55), sin mor (45), sin lillesøster (12) og sin tante (35).

En ung Erik Morten Juul til venstre. Til høyre fotograft i 2002, tre år før han gikk bort.

— Han var frivillig i saniteten under krigen, så han forlangte å få være med å rydde. Han var der til en av foreldrene ble funnet, fortsatt så vidt i live. Da ble han fjernet derfra.

Erik Morten Juul gikk bort i 2005. Men i boken Bomb Gestapo-hovedkvarteret! (1995) av krigshistoriker og tidligere Aftenposten-journalist Cato Guhnfeldt, fortalte Kuul hvordan han opplevde å komme til restene av familiens hjem i Drammensveien 2.

«Jeg grov i den delen av ruinen hvor de tyske kvinnene lå begravet. Noen forbød meg å grave der hvor medlemmer av min familie kunne ligge. Jeg grov nederst i ruinene, mens tyskerne arbeidet høyere oppe. Ved minst to anledninger var jeg med på å bære omkomne tyske kvinner på båre ut.»

Dette møtte Erik Morten Juul da han kom tilbake til familiens hjem i Drammensveien 2 på nyttårsaften 1944. I bakgrunnen kan man skimte tårnet på Victoria terrasse, som sto uskadet. Foto: Ingvald Møllestad, Aftenposten

Gestapo brukte Victoria terrasse som hovedkvarter under krigen. Her er det fotografert i 1942, før tyskerne murte igjen de gamle basarhallene av frykt for sabotasje. Foto: NTB Scanpix

Et risikabelt bombetokt

Forsøket på å bombe Gestapo-hovedkvarteret skjedde på bestilling fra den norske motstandsbevegelsen.

Flyverne i RAF-skvadron 627 hadde flere ganger tidligere presisjonsbombet mål i Norge. Nyttårsaftens morgen tar tolv «Mosquito»-jagerbombere av fra basen i Skottland i lett snøvær. Angrepet skal skje i fullt dagslys for å unngå sivile tap. Samtidig er flyene utrustet med ekstra tunge bomber for å være sikker på å ødelegge målet.

Tyske soldater og hjelpemannskap bærer ut en skadet person fra ruinene av en av bygningene som ble truffet. Foto: NTB Scanpix

De små, tomotors flyene kommer inn Oslofjorden over Nesodden i 11.30-tiden. De beskytes både fra tyske skip og fra de 18 kraftige luftvernkanonene på Ekeberg. I rask fart og lav høyde slipper de seks første flyene bombene sine over Victoria terrasse.

Derfra flyr de over hustakene gjennom sentrum og forbi Bislett. Mange er ute og prøver skøytene på isen denne søndagen når flyene sveiper over dem. Den lave høyden er for å unngå å bli beskutt. Ferden går mot Sognsvann og Nordmarka, hvor de stiger for å begynne på den lange turen hjem.

De seks bakre flyene beholdt bombene om bord. I all røyken kunne de ikke lenger se målet.

Victoria terrasse ble ikke skadet, men angrepet rammet flere av bygårdene rundt hardt. Foto: NTB Scanpix

Oslos sivilbefolkning ser mot skadene etter angrepet. Britiske flyangrep, og det på lyse dagen, var ikke hverdagskost under krigen i Oslo. Foto: NTB Scanpix

79 sivile ble drept

Da røyken lettet, ble tragedien synlig. Victoria terrasse var intakt, men en rekke bygårder var hardt skadet og mange beboere døde. Ute på Drammensveien lå restene igjen av en trikk. 44 av de 48 nordmennene om bord, i tillegg til flere tyskere, var døde.

Tilsammen ble et tyvetall tyskere og 79 sivile nordmenn drept denne dagen. Det gjør hendelsen til en av største tragediene i Oslo under krigen.

— Så sto min far der. 18 år, i sjokk og måtte bygge opp livet sitt som best han kunne. SS-soldatene samlet etter hvert gjenstander fra ruinene i et nabobygg, og han fikk hente det som var sitt. Men hvor mange 18-åringer har oversikt over hva mor og far egentlig eier, sier Anne-Lise Juul.

I Drammensveien ble en trikk truffet av en britisk bombe. 44 av 48 sivile om bord, og flere tyskere, ble drept. Foto: Ingvald Møllestad, Aftenposten

Faren tok med seg sølvtøy, et bord og noen andre gjenstander. Men to bajonetter og ryggsekken med ulovlig mat lot han ligge. Selv da soldatene forlot rommet og ga beskjed om at han bare skulle plukke det som var sitt, uten restriksjoner, turte han ikke.

18-åringen flyttet inn hos noen slektninger på Ljan, før han året etter flyttet på hybel i Munkedamsveien, kort avstand fra familiens tidligere hjem.

— Han bar nok preg av det gjennom hele livet. Han var livredd for å miste noen han hadde. Han ville helst at alle vi skulle være i nærheten. Men han ville ikke engasjere seg for mye i andre folk. Så lenge han holdt dem litt på avstand, var det ikke like farlig hvis de ble borte. Det var nok et resultat av å ha mistet alle når han bare var 18 år, sier Anne-Lise Juul.

Tyske soldater, krigsfanger og norske frivillige deltok i redningsarbeidet. Et tyvetall tyske soldater ble drept i angrepet. Foto: NTB Scanpix

Greide å legge krigen bak seg

Erik Morten Juuls far var direktør i Odin forsikring, som også holdt til i bygården. Familien bodde i en leilighet i toppetasjen. Hans kone var kontordame i forsikringsselskapet da de møttes.

Kommunen forsøkte flere ganger i løpet av krigsårene å evakuere beboerne i gatene rundt Victoria terrasse. Familien Juul hadde fått flere tilbud om erstatningsbolig, men takket nei hver gang. Senest i romjulen 1944, bare dager før angrepet.

— De hadde jo en flott leilighet med utsikt over Slottsparken og Oslofjorden, sier Anne-Lise Juul.

Anne-Lise Juul forteller at faren og hans familie bodde hele livet i Drammensveien 2, som nærmeste nabo til Victoria terrasse. Foto: Dan P. Neegaard

Etter krigen var faren hennes stadig i Tyskland i jobbsammenheng, og hadde mye med tyskere å gjøre. Ifølge datteren ble han ofte møtt med spørsmål om hvordan han orket det.— Faren min var litt der at han mente at nå var krigen over, vi var nødt til å gå videre. Norge var ikke det eneste landet som hadde blitt rammet, mange andre land var rammet adskillig hardere.

Anne-Lise Juul forteller at julefeiringene i oppveksten aldri bar preg av det han hadde vært gjennom.

- Jeg manglet besteforeldre på andre siden også, så det var bare sånn det var. Men i mange år feiret vi aldri nyttårsaften.

Les mer om

  1. Gestapo
  2. Oslo
  3. Andre verdenskrig

Relevante artikler

  1. NORGE

    Fortsatt bitterhet i Vestfold: Allierte bomber jevnet tettsted med jorden – rett før freden

  2. KRONIKK

    Tidsvitnene fra andre verdenskrig blir færre. Derfor deler jeg fra min dagbok fra da jeg var 11 år.

  3. HISTORIE

    Dokumenter avslører: Tyskere beskyldte norske styrker for overgrep etter krigen

  4. VERDEN

    Viktor overlevde et av historiens blodigste slag. I ettertid prøvde Stalin å glemme Moskvas helter.

  5. VERDEN

    Tyrkia sa de bare skulle drepe terrorister. Sara (8) lekte i hagen da granaten traff.

  6. VERDEN

    Zeid (12) og Hodayfa (11) savner familien. Tusenvis av døde kan ligge begravet i ruinene etter koalisjonens kamp mot IS