Osloby

Slik vil de gjøre Oslos største CO2-kilde miljøvennlig

Mandag åpnet testanlegget for CO2-fangst på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Men inntil man vet hvor gassen skal lagres, må den slippes ut igjen.

OPT_afp000431935_doc6cyzll61i06wk9wq4le-3KPDQtSQJY.jpg McPherson Robert

  • Sol Sigurjonsdottir

Hvert år slipper forbrenningsanlegget på Klemetsrud ut 300.000 tonn CO2. Det utgjør rundt 20 prosent av Oslos totale utslipp. Nå håper man å gjøre Klemetsrud til verdens første karbonslukende søppelforbrenningsanlegg.

Catch and release

Målet på sikt er å trekke CO2 ut av atmosfæren, og ut av kretsløpet. Skjønt foreløpig er det ikke et gram CO2 som forsvinner fra kretsløpet.

Testanlegget som nå er installert har kapasitet til å fange 2000 tonn CO2 per år — under en prosent av den totale mengden CO2 Klemetsrudanlegget slipper ut.

Alt som fanges i prøveprosjektet slippes ut igjen. Det er først når et fullskalaanlegg eventuelt bygges at det blir aktuelt å lagre CO2en permanent i reservoar. Da er det mest sannsynlig at gassen fraktes ut i Nordsjøen med skip, men det er usikkert hvor mye det vil koste.

Statoil har fått i oppgave å undersøke muligheten for lagring av CO2 under havbunnen tre forskjellige steder på norsk sokkel, og konklusjonene vil bli lagt frem før 1. juni i år.

Store utslippskutt

Bellona kaller likevel prosjektet for en verdensnyhet, og sier at dette anlegget blir det første av sitt slag i verdenssammenheng.

— Oslo har lovet 95 prosent utslippskutt innen 2030. Det er utenkelig uten å få på plass CO2-fangst på Klemetsrud. Om man får dette på plass blir Klemetsrud det første industrianlegget i verden med denne karbonnegative teknologien, sier Sirin Engen, rådgiver i Bellona.

  • I juni sa byrådet i Oslo ja til å etablere et testanlegg for karbonfangst på Klemetsrud. Prosjektet er et samarbeid mellom en rekke aktører i Oslo kommune. Les mer om miljøfyrtårnet her!

Stor overføringsverdi til andre land

Det finnes noen fullskala CO2-fangstanlegg i verden, i USA og Canada. Forskjellen på disse og Klemetsrud er at disse anleggene fanger CO2 fra kullkraft, mens avfallshåndtering er en industri man ikke kan klare seg uten.

En mulighetsstudie skal undersøke hvordan Klemetsrudanlegget kan bli karbonnegativt. Ingar Storfjell

— Vi må fortsatt ha avfallshåndtering i et lavutslippssamfunn. Dette har enorm overføringsverdi for sektoren. Søppel er et stort miljøproblem i verden, hvor man de fleste steder fortatt legger søppel i åpne fyllinger som slipper ut metan. Om man kan lære av Klemetsrud og fange CO2 kan vi bli kvitt et enormt miljøproblem verden over, sier Engen.

Derfor er det «karbonnegativt»

Prosjektet gjennomføres som et spleiselag, hvor staten tar hoveddelen av regningen. Prosjektets mål er å etablere et grunnlag for en søknad om å etablere fullskalaanlegg innen 2020. Hvor mye et fullskalaanlegg skal koste, er også noe man skal undersøke i løpet av mulighetsstudien.

Det blir flere parallelle delstudier som skal gjennomføres nå i vår. Hvordan den permanente lagringen skal foregå, vil ikke være en del av Energigjenvinningsetatens mulighetsstudie.

OPT_afp000431952_doc6cyzlo8qh5118b44754s2-S0qElQ8QBT.jpg McPherson Robert

— Vi er veldig optimistiske. Vi tror dette er et prosjekt som ikke bare er viktig lokalt for Oslo, men også for Norge og hele verden. Det har stor overføringsverdi for avfallsbehandling, som gir store globale miljø- og klimautfordringer, og det å fange karbon vil kutte store mengder utslipp, sier Jannike Gerner Bjerkås, kommunikasjonsdirektør i Energigjenvinningsetaten.Karbonfangst på Klemetsrudanlegget er en verdensnyhet på grunn av den spesielle sammensetningen av avfall. 60 prosent av søppelet som kommer til Klemetsrud er biologisk avfall, og trekkes dermed ut av kretsløpet om man fanger utslippene.

— Her fanger man også en del av det som regnes som biologisk karbon fra for eksempel matavfall, tre og tekstiler. Om vi klarer å fange karbon fra biologisk avfall regnes det som karbonnegativt. Parisavtalen er klare på at vi er avhengig av å oppnå karbonnegativitet og fange en del av det naturlige karbonet. På den måten er karbonfangst fra avfallsgjenvinning i særstilling, sier Bjerkås.

- Ingen grunn til å tvile på at det blir en realitet

Det er svært mye som gjenstår før et fullskalaanlegg kan være på plass. En viktig utfordring er å se på logistikk og transport.

— Det man ser for seg er å transportere CO2 til havnen i Oslo, for eksempel gjennom en rørledning. Så kan man transportere det videre til for eksempel Nordsjøen på skip. Allerede i dag lagrer man mye CO2 på den norske sokkelen, det har vi snart 20 års erfaring på, og er et felt vi er verdensledende på, sier Engen i Bellona.

- Er det realistisk at man kan få på plass et slikt anlegg i 2020?

— Jeg har snakket med teknologileverandørene, som forteller at det er mulig innen 2020, i tråd med klimaforliket til Stortinget. Men for å få til et fullskalaanlegg må investeringsbeslutningene komme allerede nå i mai. Det haster, og vi har kastet bort mye tid de siste to-tre årene siden Mongstad ble lagt ned.

- Det ble aldri et fullskala renseanlegg på Mongstad. Hva er forskjellen på prosjektet i Mongstad og på Klemetsrud?

— Det koker ned til vilje. Klemetsrud har lyst til å få dette til, og det blir en rekke forskjellige aktører i dette prosjektet. Vi håper på en mer fornuftig allokering av penger. Klemetsrud har stor kompetanse på dette området, og det er ingen grunn til å tvile på at dette blir en realitet. Det har også skjedd en teknologiforbedring siden Mongstad, og man har sett at man har lykkes med fullskalaprosjekter andre steder.

Har du litt tid til overs til å lese flere saker om søppel og klima? Vi anbefaler disse artiklene:

  1. Les også

    Oslo skal fange klimagasser på Klemetsrud

  2. Les også

    Oslo som klimaby er helt i tet i Europa

  3. Les også

    USA vil støtte CO2-testing på Mongstad

  4. Les også

    Oslo krever klimahjelp fra staten

  5. Les også

    Statoil skal finne lagringsplasser for CO2

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Forsinket karbonfangst på Klemetsrud torpederer byrådets klimamål

  2. ØKONOMI

    Lien kan «lande på månen» for halv pris

  3. ØKONOMI

    CO₂-rensing kan koste opptil 25 milliarder

  4. NORGE

    Tiden renner ut for CO2-fangst innen 2020

  5. ØKONOMI

    Norsk selskap skal fange CO₂ fra søppel i Nederland. Gassen skal gi tidligere blomstring i gartneriene.

  6. ØKONOMI

    Vil bruke 6,9 mrd. på prestisjetung CO₂-lagring