Osloby

Grønland. Bydelen ingen ville ha

Grønland er Oslos mest uglesette bydel opp gjennom historien. Og fordommene blomstrer fortsatt.

Smalgangen var den mest «syndige» gaten på Grønland. Fra august 1939. NTB/SCANPIX

  • Erik Hollie
Les også

Tvisynt toleranse

Les også

Hva er sosial kontroll?

Les også

Grønland trenger deg

For nøyaktig 190 år siden, i 1820, risikerte Grønland å bli et eget område. Akerstaden skulle den hete. Hverken Christiania by eller Aker herred ville ha ansvaret for Grønland. De som bodde her skulle få «nødhjelp» fra Christiania og Aker, men utover det være en egen «fristad».

–Dette var en gedigen ansvarsfraskrivning. Grønland var en syndens pøl. Særlig Smalgangen, som lå langs Akerselva og Lakkegata, var den mest usle gaten på hele Grønland. Området ble for plagsomt for Christiania, som heller ikke følte noe eierskap til bydelen. Den lå jo i Aker herred, forteller historieformidler Leif Gjerland.

Det ble ikke noe av fristaden og i 1859 ble Grønland innlemmet i Christiania.

Ikke moralpoliti.

Det er fra 1800-tallets Grønland og Vaterland at begrepet «å bli bondefanget» oppsto.

Bøndene kom til byen med kveg som skulle selges. Plankeselgere tilbød borgerskapet materiale til husbygging. Da de hadde solgt unna, var de stinne av penger og oppsøkte alle skjenkestedene og bordellene. Historiene om bønder som våknet opp med bondeanger og tomme lommebøker er mange.

Noe moralpoliti, slik vi har lest om den siste måneden, fantes ikke på den tidens Grønland, og dersom det hadde eksistert, er det tvilsomt om det hadde hatt noen betydning.

Men noen reddende engler fantes.

Frelsesarmeen hadde sitt første hovedkvarter her, og i nabolaget holdt avholdsbevegelsen til. På starten av 1900-tallet dukket islandske Olafia Johannesdottir opp. Hun kastet seg inn i kampen mot prostitusjonen. Etterhvert ble hun en av byens mest kjente kvinner. Hun drev oppsøkende arbeid blant byens mest forkomne kvinner. De fleste var gatejenter med alvorlige kjønnssykdommer.

Trafikkaos ved Grønlands torg og Vaterland i august 1936. (FOTO: SCANPIX)

Olafia slo seg ned i det verste strøket, Smalgangen, åpnet sitt hjem for de prostituerte og ga dem mat og pleie. Det er reist en egen statue av henne i Vaterlandsparken.

Grønlands historie starter imidlertid flere hundre år før Olafia begynte sin virksomhet. Det som i dag heter Grønland og Grønlandsleiret utgjorde på middelalderen Oslos strandlinje.

Størsteparten av det vi i dag kjenner som Grønland lå nemlig under vann på 1600-tallet. Da rivingen av den gamle bebyggelsen på Enerhaugen startet på 1950-tallet fant man i husveggene jernbolter som var brukt til fortøyning av båter.

Da vannstanden sank, sagmuggen fra sagbrukene forurenset Akerselva og den gamle vollen rundt Christiania ble spadd ut i Bjørvika, oppsto det grunnlag for dyrkbar jord med grønne enger. Da ble det naturlig å kalle bydelen Grønland. Den ble en vestlig forstad til Oslo by frem til bybrannen i 1624. Året etter startet byggingen av Christiania som ny hovedstad i vest. Grønland ble liggende utenfor den nye bygrensen langs Akerselva. Byens viktigste gjennomfartsåre gikk gjennom Grønland. Den eneste broen som på den tiden fantes over Akerselva var Grünerbrua på Grünerløkka. Det var en tungvint omvei for å komme inn i Christiania og derfor ble Vaterlands bro bygd i 1654. Da tar boligbyggingen av.

–Som en konsekvens av at broen ble bygget, ble det bebyggelse på begge sider av gaten. På den tiden var Grønland avgrenset mellom Akerselva og Tøyenbekken. Dette området tilhørte Akershus slott. Soldater, håndverkere, ammunisjonsprodusenter med koner og barn, og kvinner som sjauet stein og jord til festningen, bosatte seg her, forteller historiker Tore Vigerust.

Borgerskapet

Fra da av, og 100 år frem i tid, bodde det arbeidsfolk og håndverkere på Grønland. Rundt år 1700, da staten selger unna tomtene, bodde det 5–600 personer der.

–Den største veksten kom da Grønland ble en del av Christiania. Allerede før det skjedde ting. Murgårder ble bygget rundt 1814. Ved Vaterlands bro bor det velstående borgere i flotte gårder. De som har råd til å bygge er borgerne og velstående håndverkere. Arbeiderklassen er leietagere. De har ikke råd til å bygge selv, sier Vigerust.

100 år senere, da forfallet på gårdene startet, flyttet sannsynligvis den siste rest av borgerskapet vekk fra Grønland.

I 1869 ble Grønland kirke ferdigbygd og omtrent samtidig sto politi— og brannstasjonen ferdig. Det gjorde også Fernanda Nissens skole, hvor forskningsstiftelsen Fafo holder til i dag.

Maktbygg

Leif Gjerland har en teori om hvorfor disse byggene ble anlagt i grenseområdet mot Gamlebyen.

–Man skulle begynne å bygge Gamlebyen. Grønland har et dårlig rykte, mens Gamlebyen har en helt annen verdighet, med blant annet bispemakten. Så bygger man en mur av offentlige maktbygninger. Den skulle stoppe Grønlands dårlige rykte.

Grønland torg ble etablert i 1864 og ble kanskje det viktigste stedet for handel med jordbruksvarer. «Kutørjet» ble det kalt, og de som drev bølingene med kveg gjennom gatene på vei mot torget var «kutørjgutta». Disse var hyppige gjester i bydelens mange danselokaler og vertshus, blant annet på Olympen restaurant, eller «Lompa» på folkemunne.

Innvandrerne kommer

Etter andre verdenskrig skjedde det store forandringer på Grønland. I 1966 kom T-banen og på 80-tallet ble byfornyelsen gjennomført. Til tross for kraftige protester ble gamle bygninger revet, andre ble rehabilitert og nye boligbygg reist. Tidlig på 70-tallet kom de første arbeidsinnvandrerne, særlig fra Pakistan.

–En grunn til at de kom til Grønland var nok resultat av en politisk prosess. Det var ingen overordnet plan om at man skulle plassere dem der, men mange ulike aktører i det offentlige har hver for seg truffet beslutninger som førte til denne konsentrasjonen. Det henger også sammen med forfallet som skyldes husleiereguleringen. På midten av 70-tallet kunne du leie en leilighet for 30 kroner måneden. Da hadde leieprisen ligget stille siden 30-tallet. Gårdeieren fikk ikke mer inn i leie enn han trengte for å skifte lyspærer. Ingen gjorde noe med gårdene. Mye sto helt uten vedlikehold i 40–50 år frem til saneringen, sier Vigerust.

Fordommer

Mange planer har vært lansert for utbygging på Grønland. 20-etasjers blokker skulle bygges på Grønland torg. Skyskraperlandsby var en annen idé. Ett bygg ble resultatet: Postgirobygget. Skyskraperplanene blir forkastet på 70-tallet. Da kom de moderne byggene som ligger på Grønland i dag. Etter byfornyelsen har statusen til Grønland steget noe i folks bevissthet, sier Leif Gjerland.

–De grønne pustehullene i bydelen blir borte. Mange single, unge mennesker bosetter seg på Grønland, men når de får barn flytter de. I tillegg holder moralpolitiet og innvandrermiljøet til i nærheten. Folk vil at ungene deres skal gå på skole med norske elever. Faren er at Grønland blir de single og de unges bydel.

–Hvorfor har vi så mange fordommer mot bydelen?

–Vi er fulle av dem. Som folk fra vestkanten som tror mer enn de vet, og følgelig skyr Grønland. De tror at der er det jo bare farlig! Det hjelper ikke at vi skriver at alt er bra på Grønland. Det bildet blir ødelagt hvis det dagen etter skjer et drap. Nei, folk må komme hit å lukte, føle og se, sier Gjerland.

Fra krysset Grønlandsleiret– Åkebergveien i januar 1961. BJØRN FJØRTOFT, AFTENPOSTEN

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Slik har Oslos beste borgere forsøkt å kvitte seg med "nedslitte forsteder".

  2. OSLOBY

    Visste du at her gikk Oslos strandlinje i middelalderen?

  3. OSLOBY

    Oslo før: Broen ingen ville ha

  4. OSLOBY

    Den siste bilbroen midt i Oslo kan bli revet

  5. OSLOBY

    Deichman er tømt og fremtiden uviss. Hva vil Oslo egentlig ha på sitt «Akropolis»?

  6. NORGE

    Politi og Uteseksjonen bekymret for sentrumsmiljø i Oslo: – Mer vold blant yngre narkoselgere