Osloby

Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2

Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. Det eneste hun lover er at vi skal bo tettere og høyere.

Byutviklingsbyråd i Oslo, Hanna Marcussen (MDG) mener det er boligtomter nok i Oslo. Men flere må være villige til å bo utenfor sentrum. Dan P. Neegaard

  • Hilde Lundgaard

– Rekordhøye priser, elleville budrunder, og frykt for en by der folk med vanlige lønninger ikke kan bo. Er det boligkrise i Oslo?

– Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord.

– Men på Grünerløkka og Frogner minner det kanskje om krise?

– Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. Og skal vi få nok boliger, må vi ta i bruk de områdene som ligger litt lenger unna sentrum. Denne uken la vi frem reguleringsplanen for Gjersrud Stensrud, som alene etter hvert vil kunne gi 10.000 nye boliger. Fra før har vi 16.000 ferdigregulerte boliger, og det kommer mer. For eksempel på Furuset, Hovinbyen og hele området nederst i Groruddalen.

– Men det er ikke dit hverken utbyggerne eller folk ønsker seg?

– Nei, og det er en utfordring at vi har ferdigregulerte områder der de ikke er så interessert i å gå i gang. Da må vi gjøre områdene så attraktive at utbyggerne vil bygge og folk flytte dit. Vi må sørge for infrastruktur, tomter til skoler og barnehager, parker og andre offentlige rom parallelt med regulering.

– Hva er ditt råd til en sykepleier eller lærer som vil flytte til Oslo?

– Ha et åpent sinn og se på flere områder. Boligprisene varierer fra over 70.000 til under 40.000 pr. m². Tenk over om sentrumsnærhet eller stor plass er viktigst.

Denne uken la byråd Hanna Marcussen frem reguleringsplanen for Gjersrud Stensrud. Området som i dag et totalt ubebygd, har plass til 10.000 boliger. Her sammen med Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen, som må sørge for kollektivtransporten. Dan P. Neegaard

– Dere gikk til valg på å få fart på boligbyggingen. Men så langt i år er bare 1462 boliger ferdigstilt. Har dere gjort noe som helst konkret?

– Vi må huske at det tar flere år fra man starter regulering av en bolig til den står ferdig, så det som bygges nå er et resultat av det forrige byrådets politikk. Men vi har satt ned et boligvekstutvalg som ser på hele prosessen. Vi overveier nå blant annet å ha et slags «hurtigspor» for utvalgte store saker. Og på Furuset vil vi teste ut prøvesalg av ferdigregulerte tomter. Vi reduserer risikoen ved at utviklerne skal kunne selge tomten tilbake til kommunen hvis de ikke får solgt boligene.

– Men utbyggerne jamrer jo mest over farten på byråkratiet og politiske prosesser?

– V jobber med flere konkrete forslag. Men det er ikke aktuelt å endre på den demokratiske biten. At ulike interesser skal få muligheten til å uttale seg er en viktig del av byutviklingen. Vi må ikke bygge sånn at vi om ti år lurer på hvorfor vi tillot dette.

  • Her er flere konkrete forslag: Slik kan Oslo få plass til en million innbyggere.

– Mange villaeiere, ikke minst på Grefsen, lurer vel på hvorfor dere vil åpne langt flere småhusområder for blokker. Hvem har grunn til å frykte for nabolagene sine?

– I utgangspunktet ingen. Men når det gjelder Grefsen, var det området definert som et utviklingsområde i kommuneplanen avgitt av det forrige byrådet.

– Men dere vil gå lengre?

– Småhusplanen ligger fast. Men vi vil se på om enkelte områder som ligger nær stasjoner skal tas ut av planen fordi de egner seg for fortetting.

– Som for eksempel?

– Vi vil prioritere områdene som allerede er blinket ut i kommuneplanen, og vi vil prioritere stedene der vi kan komme i gang raskt, for eksempel Smestad. Så vil vi se om flere områder bør inkluderes. Men alle som bor rundt kollektivknutepunkter må regne med å bo tettere og høyere enn i dag. Vi må legge til rette for at folk kan leve uten bil.

– Men er det en god idé å rive velfungerende nabolag for å bygge blokker?

– Det er en god idé å fortette rundt kollektivknutepunkt. Vi har veldig høye klimamål for Oslo. Jeg har forståelse for at folk i villaområdene er bekymret. Men kravet om helhetlig planlegging, og muligheten til å påvirke, skal gjelde. Jeg håper villaeierne også vil engasjere seg når utformingen faktisk skal skje. Fortetting kan gi helt nye kvaliteter til et strøk.

– Du har sagt at du er villig til å ta kontroversielle beslutninger. Hva kan vi vente oss?

– Byutvikling betyr interessemotsetninger. Fortetting og å si ja til større tomteutnyttelse er kontroversielt. Men for utbyggerne er det kontroversielt at vi legger inn miljøkrav, om grøntområder og utearealer. Men det er et premiss for å få til den utviklingen vi ønsker.

– Hvor høyt vil du bygge?

– Jeg liker høyhus, uten at min personlige smak er viktig. Men høyhusstrategien åpner jo for å bygge høyere rundt knutepunktene. På Skøyen for eksempel, er det naturlig å tenke ganske høyt.

– I indre by vil utbyggerne bygge flere små boliger som det er størst etterspørsel etter. Men de må følge normen som krever flest store leiligheter. Vil du lempe på det kravet?

– Det er en viktig debatt, og vi har ikke konkludert. Men vi er opptatt av mangfold, og at også barnefamilier skal kunne bo i sentrum.

– Er du et yndet lobbyobjekt?

– Jeg kan ikke si annet!

– Hvem presser hardest, utbyggerne som vil bygge mest mulig, eller naboene som vil bremse?

– Presset er ganske sterkt fra alle kanter. Men det er stor forskjell på proffe utbyggere som kjenner systemet, og naboene som mobiliserer den ene gangen. Uansett blir byutviklingen bedre av at motsatte interesser får brynt seg.

– Professor Einar Lie skrev nylig i Aftenposten at vi nå må være villige til å ta litt av Marka. Er markagrensen hellig?

– Den er det uaktuelt å gjøre noe med. Fordi Marka er så viktig som rekreasjonsområde. Men også fordi det ikke er der vi løser dagens boligutfordring. Det vil ta veldig mange år før eventuelle boliger inne i Marka kan stå ferdig.

– Hvordan har du selv klart deg i Oslos boligmarked?

– Jeg flyttet til Oslo i 1993 og kjøpte min første leilighet først i vår. Jeg har bevisst valgt å leie, fordi jeg har drevet mye med frivillig arbeid og ikke hatt økonomi til å kjøpe.

– Men du har altså bodd sentralt uten mye penger?

– Ja. Men jeg har bodd ganske trangt, i kollektiv og leid sammen med andre. For meg har det ikke vært en mangel i livet ikke å eie.

Vil du vite mer om planene for Oslo og Akershus:

Les mer om

  1. Infrastruktur
  2. Byutvikling
  3. Hanna E. Marcussen
  4. Bolig

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    – Blir det drabantby her, så flytter jeg

  2. OSLOBY

    På papiret har Oslo 25.000 regulerte boliger. Men to av tre kan ikke bygges nå.

  3. OSLOBY

    Rødt og byrådspartiene enige: Midlertidig stans i fortettingsplaner i flere områder

  4. OSLOBY

    Venstre ser rødt: – Respektløst å foreslå 100 meters bygg

  5. OSLOBY

    – Forventer dere at vi skal godta Manhattan på Montebello

  6. OSLOBY

    Torsdag skal byrådet fortelle hvor de ønsker å fortette