Osloby

Han har kartlagt Christianias karthistorie

Tore Gimse har samlet gamle Oslo-kart i 20 år. Nå har han laget og gitt ut et leksikon over hovedstadens karthistorie. Det har ingen gjort før ham.

- Jeg har alltid hatt et veldig samler-gen i meg. Etter hvert snevret jeg det inn mot gamle Oslo-kart, forteller Tore Gimse. Her står han i Damstredet, en av Oslos best bevarte gamle gater. Klikk på pilen til høyre på bildet for å se kartene. Christian Sørgjerd

  • Christian Sørgjerd
    journalist

1783: Det første kjente Christiania-kartet. Byen begrenser seg til Kvadraturen, samt bebyggelse langs hovedinnfartsårene. Oslo hadde bare 4000 innbyggere i folketellingen i 1801.

1783: Kartet viser Oslo og nærliggende områder. Større gårder er tegnet inn.

1827: Et bykart over Oslo er inkludert i hjørnet av et større kart over Akershus fylke. Byen, slik vi kjenner den i dag, har begynt å ta form. Byen har 16.000 innbyggere. Slottet, som fortsatt er under bygging, ligger majestetisk og isolert for seg selv på en høyde. Vestkanten finnes ikke.

1827: Det første særtrykte Oslo-kartet som ble gitt ut. Det viser Kvadraturen. Også de delene av festningsmuren på Akershus som ble revet, er tegnet inn.

1869: Kartet er utgitt av Carl B. Roosen, og det er et av flere som han ga ut. Bauten, som er tegnet inn nederst, er til minne om grunnlovens beskytter mot svenskekongen, ministeren og stortingsmannen Christian Krohg (1777-1828). Den står den dag i dag utenfor Oslo legevakt.

1884: Kartet er fra et fransk atlas over fremmede havnebyer, og viser de sentrale delene av byen. Den har 127.000 innbyggere.

1810: Kartet viser forekomsten av kalkstein, profyr, granitt og sandstein i området rundt hovedstaden.

1923: Aftenposten ga ut et stort, utbrettbart kart over hovedstaden. Byen har 260.000 innbyggere, men er relativt liten i utstrekning. Selv om enkelte villastrøk og hagebyene har dukket opp i Aker, er det mye bondeland.

Vil du se større versjoner av kartene i bildeserien?

  • 1783: Det første kjente kartet
  • 1827: Tidlig bykart
  • 1923: Aftenpostens Kristiania-kart

—  Noen av kartene var rene illustrasjoner, andre var veiledninger til fremmede. Men fra 1850 av vokste byen i et tempo som gjorde at kart også kunne være interessant for Oslo-folk, sier Tore Gimse.

Osloby har tatt med samleren til Damstredet. Den bratte brosteinsgaten er blant Oslos eldste bevarte gater. Her står fortsatt skjeve, gamle hus fra første halvdel av 1800-tallet og minner om tiden før byen begynte å vokse.

I 1850 hadde Oslo bare 30.000 innbyggere. 50 år senere hadde byen hele 230.000 innbyggere. Damstredet, som i dag ligger midt i byen, var tidligere forstadsbebyggelse i utkanten av hovedstadens gater. Gatens antagelig eldste hus ble i sin tid bygget som jakthytte for en velstående borger.

Gimse trekker frem et annet eksempel, fra motsatt kant av sentrum, på et av kartene fra samme periode.

- Slottet lå for seg selv

—  Se her! Byen var minimal.Slottet lå helt i utkanten av byen, for seg selv, sier han, og peker på kartet.

Vest for det nybygde Slottet er nesten ingenting tegnet inn. Der det i dag ligger rette gater og ærverdige gamle bygårder, viser kartet bare gods, gårder, løkker og åpent terreng.

Både Statens kartverk, Nasjonalbiblioteket og Bymuseet sitter på samlinger av gamle Oslo-kart. Iblant brukes de som illustrasjoner i bøker eller som kuriosa i aviser. Men det har ikke eksistert noen oversikt som setter dem inn i en større sammenheng og viser utviklingen over tid.

—  Det ligger masse arbeid bak. Dette er en bibliografi over kartene, altså en slags katalog. Neste utgave blir enda mer komplett. Jeg ønsker å koble kart med lokalhistorie og gamle fotografier, sier Gimse.

Han har samlet flere hundre Oslo-kart og mener selv det er den største samlingen av sitt slag i landet. I tid strekker samling seg fra bybrannen i 1624 da Oslo byttet navn til Christiania, til 1. januar 1925 da byen fikk det gamle navnet tilbake.

En stund sto det Oslo/Christiania på kartene

Kartene han ikke selv eier, er utlånt fra ulike institusjoner. Blant annet har Kartverket i senere år digitalisert en stor mengde gamle kart fra arkivet, inkludert en del gamle Oslo-kart.

-  Men kartverket hadde ingen kart jeg ikke kjente til fra før, sier Gimse.

Det var ikke bare byutviklingen som foregikk i et litt roligere tempo før i tiden.

-  Det gikk 40 år fra Oslo brant i 1624 og ble gjenreist som Christiania til utlendinger begynte å ta i bruk det nye navnet for fullt. En stund sto det også Oslo/Christiania på kartene, sier Gimse.

Han forteller at mange av kartene faktisk ble omtalt og anmeldt i avisene når de kom ut.

—  De trykket ofte ikke årstall på kartene. Da ble de jo vanskelige å selge året etter, og flere av disse kartene kunne leve i mange år. Det ser man blant annet på gamle avisannonser, som år etter år reklamerer for de samme kartene, sier han.

De gamle kartene i saken er stilt til rådighet av Tore Gimse. Her finnes mer informasjon om kartprosjektet hans.

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    I flokk og følge for å lære mer om byens spennende historie

  2. OSLOBY

    Deichman er tømt og fremtiden uviss. Hva vil Oslo egentlig ha på sitt «Akropolis»?

  3. OSLOBY

    Oslo før: Maridalsvannet er mer enn byens drikkevann

  4. OSLOBY

    Sommerturer: Bli med på tur langs en av byens eldste gater

  5. KULTUR

    Oslo før: Her gikk «byens kvælerslange»

  6. OSLOBY

    Sommerturer: Å rusle langs Akersgata er som en tur gjennom norgeshistorien