Osloby

Advarer osloskolen mot å øve på kartleggingsprøver

Kartleggingsprøvene skal fortelle skolen hvilke elever som trenger ekstra hjelp - men lærere og rektorer fristes til å trene elevene i forkant, hevder universitetslektor Sture Nome.

Kartleggingsprøvene skal hjelpe skolene til å identifisere de svakeste elevene. Elevene ved Lilleaker (bildet) drilles ikke i oppgavene på forhånd, men rektor Brit Boye Pedersen medgir at skolen blir målt på alle prøver. (ILL. FOTO)

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

— En slik praksis kan være katastrofal for de svakeste elevene, mener Nome.

Hvert år skal de yngste elevene testes i lesing og regning. De statlige kartleggingsprøvene gjennomføres i hele landet for å identifisere de aller svakeste, slik at skolen kan hjelpe dem.

Universitetslektor Sture Nome hevder skoler i Oslo øver på prøvene - og advarer mot konsekvensene.

— Du får en svært uheldig feilkilde ved at elever øver gjennom å bruke den samme prøven som skal teste ferdighetene deres. Elever klarer å memorere riktige svar i stavingsoppgaver og drilles i å skille mellom ord. En slik praksis kan være katastrofal for de svakeste elevene.

Har advart flere ganger før

Nome er koordinator for prøvegruppen på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Han er i tillegg med på å lage de nasjonale prøvene og har ansvar for all kontakt med Utdanningsdirektoratet.

Det var i forbindelse med et foredrag under en årlig nasjonal lesekonferanse at Nome uttalte at det er svært uheldig at skoler i Oslo øver på kartleggingsprøvene.

- Hvordan vet du at skolene øver på prøvene?

— Jeg kan ikke bevise det, men etter så mange kurs med store grupper av lærere og skoleledere i Oslo kommune, er det mitt bestemte inntrykk at dette skjer. Jeg får veldig mange rare spørsmål, og vi på Lesesentret har sagt klart ifra, og gjentatt i møte med svært mange skoleledere, at de ikke må øve på kartleggingsprøvene.

Osloby har fått bekreftet dette inntrykket av lærere i osloskolen.

- Utdanningsetatens feil

Kartleggingsprøvene skiller seg fra de nasjonale prøvene ved at de er helt like fem år på rad (se fakta). I tillegg er hensikten kun å sile ut elever som er svake. Prøvene skiller ikke mellom elever som ikke havner under bekymringsgrensen.

Nome opplever at lærere og skoleledere i Oslo ikke skiller mellom disse to prøveformene og mener årsaken er åpenbar.

— Kartleggingsprøvene er en del av styringsverktøyet og blir sett på som et kvalitetstegn ved leseopplæringen, men for mange skoler er veldig gode resultater kun et resultat av at skolene har ødelagt prøven ved å øve på den i forkant. Dette er ikke skolenes, men Utdanningsetatens feil.

- Vil gi falskt resultat

— Uten at vi kan generalisere, er det vår klare oppfatning at det foregår en utbredt øving på kartleggingsprøvene, sier Aina Skjefstad Andersen, nestleder i Utdanningsforbundet Oslo.

Hun følger tanken om at det er en fare for at svake elever ikke blir oppdaget og påpeker samtidig at verdifull undervisningstid går med på å øve til kartleggingsprøvene.

- Vi forstår at man må forberede elever på prøveformen, men hvis man øver på en prøve som er lik, vil det jo gi et falskt resultat, sier Skjefstad Andersen.

Hun tror skoler øver fordi det er et press på at man skal prestere godt, og at både rektorer og lærere kjenner dette på kroppen gjennom leder- og medarbeidersamtaler.

Prøveregimet i osloskolen har nylig vært tema i Medbestemmelsesutvalget (MBU) i Utdanningsetaten. Ifølge Skjefstad Andersen ønsket Utdanningsforbundet Oslo å redusere antall prøver og kun beholde de statlige, men dette fikk de ikke gjennomslag for.

— Vi fikk imidlertid inn en presisering om at det er opp til den enkelte skole hvordan de forbereder seg til disse prøvene. Det kan generere en diskusjon om hva som tjener elevene best.

Avviser påstandene

Utdanningsdirektør Astrid Søgnen avviser at det øves isolert på kartleggingsprøver i Oslo.

— I osloskolen trenes det på lesing som grunnleggende ferdighet, og så bruker man kartleggingsprøven til å identifisere elever med særlige utfordringer.

Søgnen kommenterer Nomes uttalelser slik:

— Det er lesing som grunnleggende ferdighet det øves på, og det regner jeg med at Lesesenteret også er interessert i at skjer. Kartleggingsprøven er kun ett av mange hjelpemidler for lærerne.

- Nome sier at det er hans bestemte inntrykk at slik øving skjer, at lærere og rektorer ikke skiller mellom nasjonale prøver og kartleggingsprøver?

Utdanningsdirektør Astrid Søgnen. Storfjell Ingar

— Han er i flere år hyret inn for hjelpe lærere og skoleledere i osloskolen til å bli flinkere til å analysere resultatene på de nasjonale prøvene. Jeg regner med at det er greit at lærere og rektorer da stiller spørsmål om det er noe de lurer på. - Føler du deg trygg på at lærere ikke trener elevene i forkant av prøven for å oppnå et bedre resultat?

— Det skal trenes på lesing i alle fag, og når du som lærer arbeider med lesing og følger med på elevenes læringsutvikling, vil elevene gjøre det bedre på prøver.

- Er dette noe skolene måles på?

- Disse prøvene er ikke et styringsverktøy i vanlig forstand. Resultatene rapporteres ikke videre til Oslo-politikerne, men internt i utdanningsadministrasjonen har vi oversikt over skolenes resultater.

- Sier resultatet på kartleggingsprøven noe om kvaliteten på skolens undervisning?

— Det er en diskusjon som må tas på den enkelte skole, og ikke noe jeg skal mene noe spesielt om. Men hvis skolen har tre tredjeklasser, og elevene i den ene klassen har klart langt flere oppgaver enn de to andre, er det naturlig at lærerne setter seg sammen med rektor og lurer på hva slags opplegg og metoder som er brukt.

Mener prøven blir verdiløs

Nome påpeker at man kan se svært store variasjoner på samme skole fra år til år. Og skoler som har dårlige resultater på nasjonale prøver har av og til svært få elever på kritisk nivå i kartleggingsprøvene. Dette kan være en indikator på at man øver, mener Nome.

- Kan ikke gode resultater på kartleggingsprøvene være et tegn på god undervisning?

— Hvis du gir veldig god opplæring kan du redusere antall elever på kritisk nivå. Problemet er når du bruker det som et styringsverktøy. Da begynner skolene å øve og da er prøven verdiløs både som styrings- og kartleggingsverktøy, svarer Nome.

Han mener dette er alvorlig og i ytterste konsekvens har en juridisk dimensjon.

— Oslo kommune kan holdes ansvarlig hvis elever går glipp av rettigheter de har til ekstra oppfølging fordi de ikke blir identifisert i forbindelse med kartleggingsprøvene.


Tre Oslo-rektorer om kartleggingsprøvene:

Jarle Sandven, Tiurleiken skole-Nei, det å øve på kartleggingsprøver vil ta vekk hensikten med prøven. De skolene som gjør det, bommer. Vi har høy bevissthet rundt dette og har sett at dette er prøver vi ikke kan øve mot. Da vil ikke prøvene avdekke det som skal avdekkes.-Sier resultatet på kartleggingsprøvene noe om kvaliteten på skolen?-Nei, men hvis du får 50 prosent under kritisk grense, så kan du begynne å spørre om kvaliteten. Vi frykter imidlertid ikke at elever skal havne under kritisk grense. Det som er viktig for meg som rektor er at vi har færrest mulig under kritisk grense ved overgangen til 5. trinn og 8. trinn.-Opplever du at dette er en del av det skolen blir målt på?-Ja, det er jo tall som ligger åpne, men vi er ikke redd for resultatet og lar oss ikke stresse eller styre av det. Vi styrer mot kompetansemål og bruker resultater fra prøvene til justere kursen.

Jarle Sandven, Tiurleiken skole — Øver dere på kartleggingsprøvene?

— Nei, det å øve på kartleggingsprøver vil ta vekk hensikten med prøven. De skolene som gjør det, bommer. Vi har høy bevissthet rundt dette og har sett at dette er prøver vi ikke kan øve mot. Da vil ikke prøvene avdekke det som skal avdekkes.

- Sier resultatet på kartleggingsprøvene noe om kvaliteten på skolen?

— Nei, men hvis du får 50 prosent under kritisk grense, så kan du begynne å spørre om kvaliteten. Vi frykter imidlertid ikke at elever skal havne under kritisk grense. Det som er viktig for meg som rektor er at vi har færrest mulig under kritisk grense ved overgangen til 5. trinn og 8. trinn.

- Opplever du at dette er en del av det skolen blir målt på?

— Ja, det er jo tall som ligger åpne, men vi er ikke redd for resultatet og lar oss ikke stresse eller styre av det. Vi styrer mot kompetansemål og bruker resultater fra prøvene til justere kursen.

Rektor Anton Rygg, Grefsen skole Grefsen skole

Anton Rygg, Grefsen skole — Øver dere på kartleggingsprøvene?

— Nei, vi øver ikke direkte på prøvene, men vi forteller i forkant hva slags oppgaver de får. Noe annet ville vært dårlig gjort overfor ungene. Enkelte skoler har generalprøver, og det er en praksis jeg skjønner kan være problematisk. Det er ikke hensiktsmessig på Grefsen.

- Sier resultatet på kartleggingsprøvene noe om kvaliteten på skolen?

— Hvis vi over tid for eksempel har langt svakere resultater enn naboskolen, kan det si noe om innretningen vår og systematikken rundt den tilpassede opplæringen, men dette er først og fremst et redskap for at vi ikke mister fokuset på noen av de svakeste. I 95 prosent av tilfellene der elever havner under kritisk grense forteller lærerne meg at dette visste de på forhånd.

- Opplever du at dette er en del av det skolen blir målt på?

— Ja, det er en del av styringsdialogen.

Brit Boye Pedersen, Lilleaker skole-Vi øver ikke på kartleggingsprøvene, men vi øver på samme type oppgave, slik at barna ikke får noe de ikke er kjent med.-Sier resultatet på kartleggingsprøvene noe om kvaliteten på skolen? -De sier noe om elevenes kunnskaper og ferdigheter. Vi ser ofte at det stemmer med det inntrykket lærerne har. Hvis vi skulle få mange under kritisk grense, er det ikke dermed sagt at vi er en dårlig skole. Men resultatene kan gi oss en pekepinn på at det er noe vi bør arbeide mer med.-Opplever du at dette er en del av det skolen blir målt på?-Ja, vi blir målt på alle prøver. Det viktigste er at vi klarer å hjelpe elevene som trenger det.

Brit Boye Pedersen, Lilleaker skole — Øver dere på kartleggingsprøvene?

— Vi øver ikke på kartleggingsprøvene, men vi øver på samme type oppgave, slik at barna ikke får noe de ikke er kjent med.

- Sier resultatet på kartleggingsprøvene noe om kvaliteten på skolen?

— De sier noe om elevenes kunnskaper og ferdigheter. Vi ser ofte at det stemmer med det inntrykket lærerne har. Hvis vi skulle få mange under kritisk grense, er det ikke dermed sagt at vi er en dårlig skole. Men resultatene kan gi oss en pekepinn på at det er noe vi bør arbeide mer med.

- Opplever du at dette er en del av det skolen blir målt på?

— Ja, vi blir målt på alle prøver. Det viktigste er at vi klarer å hjelpe elevene som trenger det.

  1. Les også

    «Dårlig rykte og fordommer henger igjen som en myte»

  2. Les også

    - Høyre må la velgerne få vite om testregimet skal innføres i hele landet

  3. Les også

    Utdanningsforbundet: Altfor mye testing i skolen

  4. Les også

    - Vi har elever som har grått seg gjennom prøven

  5. Les også

    Marianne Aasen: - Pendelen har svingt for langt i Oslo

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Det er forbudt å øve til kartleggingsprøver. Bryter denne skolen forbudet?

  2. KRONIKK

    I det stille vrakes en av de viktigste suksessfaktorene i Osloskolen

  3. OSLOBY

    Forskere skal finstudere osloskolen

  4. NORGE

    Oslos skolebyråd lover flere lærere

  5. KRONIKK

    Oslo-skolen tør å satse. Fortsett med det.

  6. OSLOBY

    Ved Språksenteret i Oslo lærer nyankomne elever norsk på kort tid.