Osloby

Astronom fra Oslo fikk supernova oppkalt etter seg

Sjur Refsdal (1935–2009) hedret for hans pionérende arbeid med gravitasjonslinser – et astronomisk fenomen Einstein mente ikke ville ha noen praktisk betydning.

Den norske astronomen Sjur Refsdal har fått en supernova oppkalt etter seg for sitt pionérende arbeid med gravitasjonslinser. Rolf L. Larsen

  • Glenn Røsåsen

Dette er et gammelt bilde fra NASA av den galaksehopen (litt under midten av bildet) som ligger imellom oss og SN Refsdal, som fungerer som gravitasjonslinse. Space Telescope Science Institute Office of Public Outreach

Oppdagelsesbildet av SN Refsdal. Det er oppdaget fire bilder av den samme supernovaen. Bildene blir kalt S1, S2, S3 og S4 (tre av dem kan sees her). (Illustrasjon: The Astronomer's Telegram) The Astronomer's Telegram.

Supernovaer er eksploderende stjerner i fjerne galakser. I en kort periode lyser en supernova sterkere enn hele galaksen den ligger i. Den første oppdagede gravitasjonslinsede supernova er blitt oppkalt etter den norske astronomen Sjur Refsdal, som var Professor Emeritus på Universitetet i Oslo sine siste leveår.

Stjernen som eksploderte i en galakse langt, langt unna, har fått navnet SN Refsdal.

Pionér

Det er fordi Refsdal bokstavelig talt skrev boken om de astronomiske fenomenene som gjorde det mulig å oppdage supernovaen som ligger bak en annen stor galakse, nemlig gravitasjonslinsing (se faktaboks).

Allerede for femti år siden, mens han studerte, skrev han sin første vitenskapelige artikkel om gravitasjonslinser. Det var altså i 1964 – ganske nøyaktig 50 år før oppdagelsen av SN Refsdal.

— Distré professor

Tidligere professorkollega og venn, Rolf Stabell, sier at Sjur Refsdal var en flott vitenskapsmann, med en fantastisk intuisjon. Han er glad for å få lov til å snakke om Refsdal.

— Jeg anser meg som privilegert og beæret for å ha fått lov til å jobbe sammen med Sjur. Han var en helt fabelaktig kollega, sier Stabell.

Refsdal hadde ingen problemer med å gå til kjernen av et vanskelig problem. Snarere tvert imot, mener Stabell.

— Han var av og til en prototyp på en distré professor. Flere ganger i selskaper kunne Sjur falle ut av samtalen, og da var tankene hans på et problem han forsøkte å løse, forteller Stabell smilende.

Praktisk anvendelse – i motsetning til Einstein

Einstein og de fleste andre mente at gravitasjonslinseeffekten var så marginal at den ikke kunne brukes til noe, men det var Sjur Refsdal uenig i. Og fikk rett.

I artikkelen han skrev for 50 år siden, foreslo han å bruke fjerne supernovaer til å måle universets alder og veie galakser. Artikkelen er fortsatt en klassiker innen feltet, og var første gang noen foreslo muligheten av å bruke gravitasjonslinsing til noe.

Oppdagelsesbildet av SN Refsdal. Det er oppdaget fire bilder av den samme supernovaen. Bildene blir kalt S1, S2, S3 og S4 (tre av dem kan sees her). (Illustrasjon: The Astronomer's Telegram) The Astronomer's Telegram.

— Sjur hadde fokus på anvendelser av fenomenet, og hva det kunne brukes til i astronomien. Det var på den tiden mange astronomer som frarådet ham å drive med gravitasjonslinsing, for det ble ikke betraktet som et særlig seriøst emne, og i hvert fall ikke praktisk nyttig for astronomer på noe vis, forklarer Anna Kathinka Dalland Evans fra institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo.

Mikrolinser og jordlignende planeter i andre solsystemer

Fra 1964 og utover skrev Refsdal artiklene om anvendelsen av gravitasjonslinsing, som senere er blitt ikoniske. I 1979 skjedde det to ting helt uavhengig av hverandre:

  1. Det første gravitasjonslinsede fenomen ble observert, og astronomer verden over fant fort ut at alle de viktigste anvendelsene av dette fenomenet allerede var beregnet av nordmannen. Tidligere hadde det kun dreid seg om ren teoretisk tenkning, men nå var teknologien blitt så god at teoriene kunne brukes praktisk.
  2. Samtidig publiserte Refsdal og en av hans studenter en artikkel om "mikrolinser" – effekten som i dag i stor grad brukes for å finne jordlignende planeter i andre solsystemer.

Da kom gravitasjonslinsing tilbake i forskernes bevissthet, og Refsdal kastet alt han hadde i hendene for å konsentrere seg fullt og helt om gravitasjonslinsing.

— Da ble alt arbeidet han holdt på med om stjerneutvikling lagt i en skuff – og forble der, sier Stabell.

En graf som viser hvor mange ganger Refsdal er blitt referert til i andre artikler. - Vanligvis vil en vitenskapelig artikkel få mest oppmerksomhet de første årene etter den er publisert, for så å dale sakte i popularitet nedover. Men Sjurs er helt motsatt, og viser hvilken oppmerksomhet han fikk i det vitenskapelige miljøet etter hvert, forklarer Anna Kathinka Dalland Evans fra institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo. Skjermdump

— Beskjeden mannEtter hvert ble arbeidene til Refsdal oftere sitert, og han fikk en høy status i det internasjonale forskningsmiljøet. Men han fikk ikke et oppblåst ego av den grunn.

— Han var en beskjeden mann, han skrøt aldri av seg selv og arbeidet sitt. Han visste at jobben han hadde gjort var bra nok. Jeg overhørte en gang en kjent amerikansk astrofysiker, Bernard F. Burke, si om Sjur: Unlike some scientists, Sjur is not running around blowing his horn – he doesn't have to, forklarer Stabell og humrer.

Gravitasjonslinsing har utviklet seg til å bli et stort internasjonalt forskningsfelt. I dag har effekten svært mange og varierte bruksområder i astronomi, og brukes blant annet til å undersøke mengden av mørk materie i universet, og som nevnt til å oppdage planeter rundt andre stjerner.

Hedret for sitt arbeid før sin død

I 1994 ble Sjur Refsdal æresdoktor ved Universitetet i Liege, Belgia. I 2001 fikk han Nansenprisen for fremragende forskning, og i 2005 fikk han Kongens fortjenestemedalje i gull.

— Jeg vet at han syns det var veldig fint at han endelig fikk anerkjennelse her i Norge også, sier Stabell.

På slutten av livet fikk Sjur Refsdal sykdommen MSA. En spesiell type parkinsons syndrom, som det ikke finnes noen behandling for.

Sjur tok dette med stoisk ro, ifølge Stabell, og var klar i hodet, og fulgte med i utviklingen helt til det siste.

Han ble også hedret i Aftenposten før sin død, for arbeidet med oppdagelser av nye jordlignende planeter utenfor vårt solsystem.

  1. Les også

    Vil lete etter liv på Jupiter-månen Europa

  2. Les også

    Når det snør oppover

  3. Les også

    Knut Olav Åmås: Trøbbel i lab’en

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Albert Einstein: Mannen med hjernemassen

  2. OSLOBY

    Har tatt 318 slike - men for superfiskeren er sesongen ikke over

  3. OSLOBY

    Hele familien ble drept av britiske bomber på nyttårsaften. Anne-Lise Juuls far Erik (18) overlevde.

  4. OSLOBY

    Lokk over Majorstuen stasjon har vært diskutert i over 30 år

  5. OSLOBY

    Utested-eier: - Vi vil gjerne ha politiet på besøk oftere

  6. OSLOBY

    Tvil om middelalderfunn: Trusehumor eller ABC-bok?