Sommeren 2012 måtte Frøydis Eeg-Henriksen og Jan Erik Kalberg pakke sammen etter 30 års kafédrift i Klosterkroa på Hovedøya. Da røk husleien opp fra symbolske 1500 kroner, til 128.000 kroner i året.

Siden den gang er den gamle offisersmessen blitt pusset opp. Bygningen har fått tilbake sin gamle rødfarge, og kjøkkenet er oppgradert i henhold til dagens krav.

Det er Gabriele Neset som har tatt over driften av Klosterkroa. I tillegg til en kioskdel, består serveringsstedet av en kafédel hvor man kan kjøpe lett sommermat.

— Alt er pusset opp og kjøkkenet er totalrenovert. Jeg vil på sikt bruke lokalproduserte råvarer, og vil bruke økologiske grønnsaker der jeg kan, sier Neset, som har lang erfaring fra drift av turisthytter.- Jeg vil at dette skal være et sted for alle, både badegjester og lunsjgjester. Det er en spennende utfordring å prøve sjøen i stedet for fjellet, sier hun.

- Vil ta vare på Oslo-kulturen

For Neset har det vært viktig å ta vare på Klosterkroas Oslo-historie, og dette gjenspeiler seg i både interiøret og menyen.

— Jeg ville ha et lett og luftig preg på interiøret og god, hjemmelaget sommermat på menyen, sier Neset.

Lokalet er i lyse, hvite farger. Alle stolene er kjøpt på diverse loppemarkedet og bruktbutikker, og deretter håndmalt. Sammen med gamle, dekorative tallerkener på veggene som pynt, setter det et særpreg på Klosterkroa.

— Vi synes det setter et hyggelig preg på stedet, og litt sjel, sier Neset. I tillegg til stoler og bord er det innredet to «losjer» i kafeen.

— Vi har en «kongelosje», med tallerken med Kong Olav på toppen. Her har vi også fått gamle tallerkener fra rådhuset, på den måten har vi fått inn litt Oslo-historie, sier hun.

- Dette er en «urbrakke»

Kafeens historie strekker seg tilbake til andre verdenskrig. Klosterkroa var en av 11 brakker som ble oppført av tyske Wehrmacht i 1940. Den gang ble brakken brukt som offisersmesse og Hovedøya ble brukt som militærleir under krigen.

Siden har brakken vært postkontor, butikk og serveringssted.

— Tyskerne satt i gang en enorm byggevirksomhet i Oslo, men i dag er det utrolig lite igjen av disse bygningene. Det er stas at man har tatt vare på denne «urbrakken», som er en av de mest typiske brakkene man bygde på den tiden, sier byantikvar Janne Wilberg som har fulgt oppussingen av Klosterkroa.- Offiserene hadde dette som spisesal. Dette er den beste beliggenheten på øya, og det er ikke tilfeldig at man har valgt å plassere denne brakken akkurat her, sier byantikvaren.