Bispegata het opprinnelig Bispeallmenningen og gikk mellom middelalderbyens sentrale Oslo torg og biskopens brygge i Bjørvika.
Men da Christian IV i 1624 befalte folk å flytte over til den nybygde by Christiania, ble det utbrente gamle Oslo forlatt og lagt under jord. Og et par århundrer senere var så den gamle Middelalderbyen fullstendig glemt; den var blitt et ubetydelig utkantområde.
Men de gamle gateløpene ble fortsatt brukt. Og selv om den gamle Bispeallmenningen ble kalt «Strandgaden» i nesten hundre år, fikk gateløpet navneverdigheten tilbake i 1874 og kalt Bispegata.
Få år senere ble imidlertid gata forlenget over både det begravde Oslo torg og katedralens gamle kirkegård.
«Nordens Pompeii»
Etter at Oslos middelalderby på slutten av 1800-tallet hadde blitt gjenoppdaget som et «Nordens Pompeii», ble Ruinparken i 1930 anlagt rundt katedralens ruiner.
Men da bilsalget ble frigitt i Norge i 1960, økte biltrafikken enormt og krevde mer plass. Så også i Bispegata, der flere bygårder ble revet og veiløpet kraftig utvidet.
Samtidig ble den gamle kirkegården asfaltert og det nye brede veianlegget støpt fast oppå katedralruinen.
I vår tid har vi gjort mye for å få tilbake sammenhengen i Oslos gamle middelalderby:
- Viktige tunneler har blitt laget for å fjerne motorisert ferdsel bl.a. i Bispegata
- Loenga bru ble revet for å åpne for en helhetsopplevelse av Middelalderbyen
- Det nye Vannspeilet på Sørenga ble anlagt for å angi Oslos gamle strandlinje
- Bispegata ble midlertidig snevret inn i påvente av endelig stengning
Viktig verdivalg
I 2010 vedtok bystyret så enstemmig det siste store løft: Å gjenskape Middelalderbyens en gang så sentrale torg, der det fortsatt lå ihjelkjørt og begravet som et veikryss ved Oslo ladegård med Bispegata tvers over både torg og kirkegård.
Å gjenskape Oslo torg ville bety å la Bispegata stoppe ved Ladegården og legge all trafikk utenom, slik premissene var for den store trafikkomleggingen som var gjennomført tiårene før.
Onsdag ga bystyret likevel Ruter medhold i ønsket om å få fortsette busskjøring tvers over Oslo torg, og dessuten legge en ny trikkelinje der. Men etter mange sterke og tverrpolitiske debattinnlegg om viktigheten av å få tilbake Middelalderbyen og Oslo torg, ga et samlet bystyre i tillegg uttrykk for at:
- Ruter og Bymiljøetaten skal i løpet av 2018 komme med en vurdering av hvordan torget kan gjøres bussfritt.
- Det skal være mulig å stenge Bispegata for trafikk ved historiske markeringer på Oslo torg, slik veier stenges for bilkjøring under store gateløp eller kulturarrangementer.
- Byrådet skal komme tilbake til Bystyret med en plan for markeringer av Oslos to byjubileer i 2024 (fraflytting av det gamle Oslo i 1624 og endring av bynavnet tilbake til «Oslo» i 1924).
Det gjorde gårsdagens bystyreavgjørelse til et viktig verdivalg som signaliserte en ny og mer historiebevisst holdning i årene som kommer.
- Forfatter Leif Gjerland er styremedlem i foreningen Middelalder-Oslo.