Bispegata het opprinnelig Bispeallmenningen og gikk mellom middelalderbyens sentrale Oslo torg og biskopens brygge i Bjørvika.

Men da Christian IV i 1624 befalte folk å flytte over til den nybygde by Christiania, ble det utbrente gamle Oslo forlatt og lagt under jord. Og et par århundrer senere var så den gamle Middelalderbyen fullstendig glemt; den var blitt et ubetydelig utkantområde.

Men de gamle gateløpene ble fortsatt brukt. Og selv om den gamle Bispeallmenningen ble kalt «Strandgaden» i nesten hundre år, fikk gateløpet navneverdigheten tilbake i 1874 og kalt Bispegata.

Få år senere ble imidlertid gata forlenget over både det begravde Oslo torg og katedralens gamle kirkegård.

• Les også: Vil pumpe nytt liv i Oslos gamle hjerte - veikryss skal bli torg

Middelalderbyen år 1300. I Middelalderbyen gikk Bispeallmenningen (Bispegata) fra Bispebrygga, opp til Oslo torg ved Bispeborgen (Ladegården) og stoppet der.

Karl-Fredrik Keller (Illustrasjon)

«Nordens Pompeii»

Etter at Oslos middelalderby på slutten av 1800-tallet hadde blitt gjenoppdaget som et «Nordens Pompeii», ble Ruinparken i 1930 anlagt rundt katedralens ruiner.

Men da bilsalget ble frigitt i Norge i 1960, økte biltrafikken enormt og krevde mer plass. Så også i Bispegata, der flere bygårder ble revet og veiløpet kraftig utvidet.

Samtidig ble den gamle kirkegården asfaltert og det nye brede veianlegget støpt fast oppå katedralruinen.

I vår tid har vi gjort mye for å få tilbake sammenhengen i Oslos gamle middelalderby:

• Viktige tunneler har blitt laget for å fjerne motorisert ferdsel bl.a. i Bispegata
• Loenga bru ble revet for å åpne for en helhetsopplevelse av Middelalderbyen
• Det nye Vannspeilet på Sørenga ble anlagt for å angi Oslos gamle strandlinje
• Bispegata ble midlertidig snevret inn i påvente av endelig stengning

Veien lagt oppå kirkens ruiner. Etter først å ha blitt forlenget over torg og kirkegård, ble Bispegata utvidet midt på 1900-tallet og brukte kirkeruinene som veifundament.

Leif Gjerland

Viktig verdivalg

I 2010 vedtok bystyret så enstemmig det siste store løft: Å gjenskape Middelalderbyens en gang så sentrale torg, der det fortsatt lå ihjelkjørt og begravet som et veikryss ved Oslo ladegård med Bispegata tvers over både torg og kirkegård.

Å gjenskape Oslo torg ville bety å la Bispegata stoppe ved Ladegården og legge all trafikk utenom, slik premissene var for den store trafikkomleggingen som var gjennomført tiårene før.

Onsdag ga bystyret likevel Ruter medhold i ønsket om å få fortsette busskjøring tvers over Oslo torg, og dessuten legge en ny trikkelinje der. Men etter mange sterke og tverrpolitiske debattinnlegg om viktigheten av å få tilbake Middelalderbyen og Oslo torg, ga et samlet bystyre i tillegg uttrykk for at:

- Ruter og Bymiljøetaten skal i løpet av 2018 komme med en vurdering av hvordan torget kan gjøres bussfritt.

- Det skal være mulig å stenge Bispegata for trafikk ved historiske markeringer på Oslo torg, slik veier stenges for bilkjøring under store gateløp eller kulturarrangementer.

- Byrådet skal komme tilbake til Bystyret med en plan for markeringer av Oslos to byjubileer i 2024 (fraflytting av det gamle Oslo i 1624 og endring av bynavnet tilbake til «Oslo» i 1924).

Det gjorde gårsdagens bystyreavgjørelse til et viktig verdivalg som signaliserte en ny og mer historiebevisst holdning i årene som kommer.

• Forfatter Leif Gjerland er styremedlem i foreningen Middelalder-Oslo.