Osloby

900.000 kroner pr. klasse skiller skolen som fikk mest og minst. Byrådet vil vrake stykkprisordningen for videregående skoler.

De minst populære videregående skolene med størst frafall kommer dårligst ut økonomisk. Nå vil byrådet endre finansieringsmodellen.

Rektor Trond Lien ved Foss videregående skole, som topper listen over skoler som fikk mest pr. elevklasse i 2019. Foto: Stein J. Bjørge

  • Frøydis Braathen
    Journalist

– Selv om vi vil bli nødt til å kutte på akkurat vår skole, vil den nye modellen gi et mer forutsigbart system, tror Trond Lien, rektor ved Foss videregående skole.

Elevene har ennå ikke inntatt den populære sentrumsskolen etter sommerferien, men de ansatte er i gang med å planlegge for skolestart neste uke.

  • I 2019 toppet Foss listen over de videregående skolene som fikk mest penger tildelt pr. elevklasse. Skolen fikk i 2019 tildelt 2,6 millioner kroner pr. klasse, viser tall fra Utdanningsetaten.
  • I den andre enden av skalaen befinner Ulsrud videregående seg. Denne skolen fikk 1,7 millioner kroner pr. klasse i 2019, det vil si nær 900.000 kroner mindre enn Foss.

I dag får videregående skoler i Oslo tildelt penger pr. elev. Populære skoler med mange søkere og mange elever i hver klasse får dermed mer penger enn skoler med færre elever.

Les også

Neste år kan det bli slutt på karakterbasert opptak i Oslo. Her er fem alternativer.

Pengene skal følge klassene

Byrådet i Oslo mener denne stykkprisfinansieringen er hovedårsaken til de store forskjellene. Nå vil de endrer finansieringsmodell. Den nye modellen ble vedtatt i byrådet tirsdag og skal opp i bystyret senere i høst.

Ifølge modellen skal pengene hovedsakelig følge hver klasse, ikke hver enkelt elev:

  • 60 prosent av tildelingen til skolene skal fordeles på antall klasser ved skolene.
  • 40 prosent skal fordeles på antall elever.
  • I tillegg skal antall elevtellinger pr. skoleår gå ned fra tre til to. Dermed må ikke skolenes budsjetter justeres så ofte som i dag og blir mer stabile.

Det mener skolebyråd Inga Marte Thorkildsen vil gi en mer rettferdig og forutsigbar måte å fordele pengene på.

– Over tid har vi sett at det er blitt veldig store forskjeller mellom videregående skoler i Oslo, og årsaken er kombinasjonen av stykkprisfinansiering og karakterbasert inntak, mener Thorkildsen.

Bakgrunnen for den nye finansieringsmodellen til byrådet er to utredninger, gjennomført av Deloitte og Utdanningsetaten, som viser at dagens system fører til de betydelige forskjellene i tildeling av ressurser.

I tillegg viser de at enkelte skoler får store reduksjoner i budsjettet i løpet av skoleåret, fordi penger trekkes tilbake dersom elever faller fra eller flytter.

Tallene viser også at skolene som får minst i tildeling pr. klasse, er de samme skolene som har størst frafall.

Ordningen med stykkprisfinansiering i Oslo ble innført mens Høyre hadde utdanningsbyråden.

Høyre: – Vil ikke endre finansieringsmodell

Saida Begum (H), fraksjonsleder i Kultur- og utdanningskomiteen og Oslo Høyres ordførerkandidat, er ikke enig i at stykkprisfinansieringen og karakterbasert inntak fungerer dårlig.

– Det er riktig at det er store forskjeller på frafall mellom skolene, og det tar vi på alvor. Men Høyre mener at i stedet for å endre hele finansieringsmodellen, så må vi styrke budsjettene til skolene med få søkere på en annen måte, sier Begum.

Tiltakene Høyre ønsker å gjøre er tredelte:

  • Omfordele ressursene, slik at skolene som får inn elever med lave karakterer og på særskilte inntak, får flere ressurser enn i dag.
  • Innføre en belønningspott til skolene som får elever med lave karakterer og som klarer å heve andelen som fullfører og består et skoleår.
  • En egen pott til skoler som har lave budsjetter grunnet små klasser og som har behov for å ta grep for å gjøre skolen mer attraktiv for å tiltrekke seg flere søkere.

I tillegg foreslår de et frivillig 11. skoleår for elever som av ulike årsaker ikke er helt klare for videregående.

Høyre: – Loddtrekning er å gamble med ungdom

Tidligere denne uken skrev Aftenposten at byrådet også vurderer fem nye modeller for inntakt til videregående. Byrådets mål er at disse, sammen med ny finansieringsmodell, skal utjevne forskjellene mellom skolene. Utvalget foreslår blant annet loddtrekning, kvotering av svake elever og rangering etter ønskenummer, eller en kombinasjon av disse sammen med karakterer.

Begum sier hun er sjokkert over at byrådet vurderer å ha loddtrekning som modell som inntak i stedet for karakterer.

– Det er å gamble med barn og unge. Når man fjerner den eneste faktoren som elevene selv kan jobbe for, nemlig karakterene, har de ikke lenger noen incentiver til å jobbe bra på ungdomsskolen, sier Begum.

Les også

Høyre vil kartlegge barnehagebarn. SV-byråd mener de bommer med tiltaket.

Byrådet: – Vil hindre frafall

Byråd Raymond Johansen (Ap) mener byrådets forslag til ny finansieringsmodellen vil gi flere positive effekter.

– Skolene som i dag har mange søkere og ofte veldig overfylte klasser, vil kunne få mindre klasser.

– De skolene som i dag har få primærsøkere og som har mange elever med dårlige karakterer fra grunnskolen, vil få mer penger til å følge opp elevene. Det er helt nødvendig for å øke gjennomføringen og hindre frafall, sier Johansen.

Noen skoler vil få mer, andre mindre

Med den foreslåtte nye finansieringsmodellen vil Foss videregående få mindre i tildeling, mens Ulsrud vil få mer. Foss-rektor Trond Lien sier de må se på hvor de skal gjøre kuttene.

Trond Lien, rektor ved Foss videregående. Foto: Stein Bjørge

– Vår skole har utnyttet stykkprisfinansieringen ved å ha mange elever i en klasse, for å kunne opprettholde mange fag. Det har jo gått ut over lærerne, som har måttet følge opp og sette karakterer for 34 elever i en klasse.

– På den annen side har vi kunnet tilby språk i tredje klasse. Det er mulig vi må kutte disse fagene nå, sier Lien.

Utdanningsforbundet støtter den nye modellen

Både Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen i Oslo har vært med i prosessen med å forme en ny finansieringsmodell. Også rektorene ved de videregående skolene i Oslo har vært involvert.

Aina Skjefstad Andersen, leder for Utdanningsforbundet i Oslo, sier det er bra at byrådet nå tar tak i det hun mener er utfordringene med dagens system.

– Den nye modellen innebærer en omfordeling, men med overgangsordningen som ligger i byrådets nye modell mener vi at skolene vil kunne håndtere dette, sier Skjefstad.

Byrådet vil innføre den nye modellen gradvis. En overgangsordning på tre år vil gjøre at ingen skoler får mer enn 2 prosent reduksjon i budsjettet fra ett år til neste.

Edvard Botterli Udnæs, leder for Elevorganisasjonen i Oslo, mener det er god politikk at mindre klasser skal lønne seg økonomisk.

– Veldig mange utgifter ved skolene handler om hvor mange klasser du har, ikke antall elever. For eksempel lønn til lærerne, sier Udnæs, som legger til at Elevorganisasjonen også jobber for å øke den generelle økonomiske rammen for skolene.

Les mer om

  1. Oslopolitikken
  2. Skole
  3. Skole og utdanning
  4. Utdanningsforbundet
  5. Utdanningsetaten

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Neste år kan det bli slutt på karakterbasert opptak i Oslo. Her er fem alternativer.

  2. OSLOBY

    Alle vil segregerte Oslo-skoler til livs – stor uenighet om hvordan

  3. POLITIKK

    Flertall av 10.-klassinger i Oslo synes dagens inntaksordning til videregående er rettferdig

  4. OSLOBY

    Utvalg anbefaler to modeller for inntak til videregående skoler i Oslo

  5. OSLOBY

    Utvalg har spurt elever om vgs-opptaket. Høyre krever åpenhet om svarene.

  6. OSLOBY

    De vurderer å droppe «fritt skolevalg». Her er velgernes dom.