Osloby

Oslo før: En ruinpark i 100 år

Liksom Middelalderparken skal gjenskapes om få år, ble det for 100 år siden vedtatt å lage en ruinpark i Gamlebyen som følge av en jernbanetunnel.

Den store St. Hallvards katedral sto ferdig i 1130 som Øst-Norges bispekirke og landets nest største kirkebygg i middelalderen. Illustrasjon: Karl-Fredrik Kelle

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Det er i år 100 år siden Kristianias politikere vedtok « … indramning af St. Halvardplads og dens omdannelse til en «ruinpark … samt afdækning og bevaring af den gamle bispeborg.»

Dette ble innledning til en gjenerobring av Oslos glemte middelalderby.

Middelalder-Norges nest største kirke

Grunnen til å vedta dette store løftet, var at det ble planlagt en firespors jernbanelinje der to spor skulle fortsette nordover opp Alnadalen. De to andre skulle svinge sørover mot Moss, under der bispekirken i Oslo hadde bygget opp sitt maktområde på 1100-tallet.

Dette valget bød på nesten uoverkommelige problemer, for akkurat der tunnelen skulle gå, lå ruinene etter den store St. Hallvards katedral – Middelalder-Norges nest største kirkebygg etter Nidarosdomen.

Dette mektige kirkebygget var ganske likt bygget Gamle Aker kirke, bare en del større. Og siden Snorre i sin saga kunne fortelle at kong Sigurd Jorsalfare var blitt begravet der i 1130, var arkeologer og historikere enige i at da måtte i hvert fall katedralens kor og tverrskip ha stått ferdig.

St. Hallvards katedral var ganske lik dagens Gamle Aker kirke, antagelig reist av de samme kirkebyggerne. Illustrasjon: Karl-Fredrik Kelle

En problematisk tunnel

Lenge hadde middelalderbyens ruiner ligget øde og glemt etter at hele Oslo var kommandert fraflyttet og lagt under jord på 1600-tallet.

En hel begravd by med gårder, kirker, klostre og mektige borger? Ja visst, ikke så rart at da dette gjemte og glemte første Oslo ble gjenfunnet på 1800-tallet, betegnet arkeologer byen som «Nordens Pompeii».

I tillegg til St. Hallvards katedral hadde bispens maktområde bestått av en bispeborg og et kloster tett ved. Jernbanesporene skulle sneie bort i et hjørne av det man nå visste var bispens gamle borganlegg under den senere Ladegården, men de var planlagt rett under ruinene av det gamle kirkebygget.

Dette hadde ikke vært et problem dersom tunnelene kunne sprenges ut, men grunnen under katedralen besto av løs steinmasse. Skulle tunnelen komme der, måtte ruinene fjernes.

Etter at alle ruinsteiner var fjernet, ble tunnelsporene støpt ferdig i den løse steinmassen rett ved Oslo ladegård. Fischer, Gerhard (1890–1977)

Ja takk, begge deler

Fjerne ruinene av middelalderens storkirke St. Hallvards katedral? Nei, det var utenkelig i et Norge som nettopp hadde gjenvunnet sin stolthet fra den gang landet var fritt og et europeisk «Noregsvelde».

Samtidig veide den moderne jernbanens krav om nye spor mot sør og nord så tungt at når kommunen først hadde vedtatt å lage en ruinpark der, bestemte Jernbanen seg for å gjenopprette kirkeruinen oppå taket av tunnelen.

Bane Nor viser i dag stor vilje til å gjenopprette Middelalderparken når Follobanetunnelen er ferdig. Jernbanen for 100 år siden viste nøyaktig samme innstilling: Man ansatte arkitekt Gerhard Fischer til å lede utgravingene. Han skulle sørge for at ruinene etter den mektige katedralen ble registrert, lagret og gjenoppsatt i den nye parken som ble skapt oppå tunneltaket.

Det er nesten umulig å tenke seg at å gå gjennom Ruinparken egentlig er en rusletur oppå et tunneltak. Leif Gjerland

En minnepark for fortiden

Arbeidet tok selvsagt lang tid. Først skulle kirkeruinen graves frem i et arkeologisk rolig tempo før alle ruinsteiner møysommelig kunne merkes, fjernes og lagres før utgravingen av selve tunnelen kunne ta fatt. Og da selve tunnelen var på plass, skulle terrenget gjenskapes slik arkeologene kunne fortelle at det hadde vært før hele middelalderbyen var blitt overdekket med et tykt jordlag.

Og så kunne man endelig ta fatt på jobben med å skape Ruinparken rundt kirkeruinen. Da den ble åpnet i 1931, fikk den riktignok offisielt navnet «Minneparken», men det er få som kaller den dét i dag.

Da Ruinparken sto ferdig i 1931, var det offisielle navnet «Minneparken», noe det egentlig fortsatt er. Anders B. Wilse / Oslo museum)

Til å begynne med var ruinene etter St. Hallvardkatedralen alene i Ruinparken, men det styrket folks opplevelse av at dette var et særlig verdifullt område.

I årene etterpå ble derfor også Olavsklosteret rett ved siden av avdekket. Enda senere avdekket man også ruinene etter den lille Korskirken helt nord i det vi i dag kan gå rundt i som et opplevelsesområde: et «Nordens Pompeii».

Faststøpt vei på ruinene

Jernbanens tunnelbehov på begynnelsen av 1900-tallet ble altså til velsignelse og ny heder for ruinene etter St. Hallvards katedral. Verre ble det da bilutviklingen krevde plass. For siden Bispegatas veiløp hadde blitt opprettholdt da byen ble lagt under jord, ble den på 1800-tallet forlenget videre over den glemte St. Hallvards kirkegård.

Når så bilsalget ble frigitt i Norge i 1960, ble veiløpet for trangt for den sterkt økende trafikken i Bispegata. Vokstavelig talt lå kirkeruinene nok en gang i veien. 1960-tallets løsning ble å støpe fast deler av Bispegata oppå kirkeruinenes sørfløy og asfaltere veien over kirkegården.

Da den økte bilbruken på 1960-tallet trengte bredere veier, ble den allerede forlengede Bispegata utvidet og støpt fast på St. Hallvardskatedralens sørmur. Illustrasjon: Middelalder-Oslo

Da Ekebergtunnelen ble åpnet midt på 1990-tallet og sendte trafikken utenom Middelalderbyen, ble heldigvis Bispegata smalnet inn igjen.

Meningen var blant annet å få gjenskapt en helhet i det sjeldne historiske «Nordens Pompeii». Men selv om det i våre dager planlegges å fjerne den faststøpte veien oppå ruinene, opprettholder Ruter lokalbusstrafikk i Bispegata, det vil si tvers over dagens nedasfalterte kirkegård.

Steilt mot dette står foreningen Middelalder-Oslo. De har lagt frem et mulig alternativ der en stengt Bispegata gjør det mulig å gjenskape Oslo torg og utvide Ruinparken.

Foreningen Middelalder-Oslo har vist at det er fullt mulig å gjenskape Oslos gamle viktige torg og utvide Ruinparken til å omfatte kirkegården. Line Hatland

Ruinparken et tunneltak

Uansett hvordan dette går, er Ruinparken en fredelig oase med togtrafikk under seg og veiløpene som naboer. Den stolte kirkeruinen ligger der som et viktig tidsminne, men ikke bare om middelalderen: Den forteller også om moderne jernbanehistorie, som viser hva man kunne få til den gang viljen og historiebevisstheten var sterk nok. Akkurat slik den er i dagens anlegg av Follobanetunnelen.

Kjenner man en svak skjelving i grunnen under seg når man går rundt i ruinene etter St. Hallvards katedral, er det altså ikke middelalderens historieopplevelser som skaper skjelvingen. Det er toget til Moss.

Artikkelforfatteren er medlem av styret i foreningen Middelalder-Oslo.

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Oslo
  3. Middelalderen

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Oslo før: Å legge trafikken i tunnel har gjort at vi kan oppleve middelalderbyen Oslo

  2. OSLOBY

    Gatelangs: Her får du hemmeligheten bak navnet Geitabru i Gamlebyen

  3. OSLOBY

    Oslos skytshelgen St. Hallvard har dobbeltjubileum i år

  4. OSLOBY

    Oslo før: Visste du at det egentlig ligger ruiner etter hele tre mariakirker i Gamlebyen?

  5. OSLOBY

    Oslo før: På slutten av 1200-tallet ønsket kong Håkon 5. Magnusson å skape nytt liv på den andre siden av Alna. Han lyktes ikke

  6. OSLOBY

    Oslo før: Hva er historien bak Oslos eldste stående bygning?