Osloby

Hvordan bli kvitt en forstad?

Spørsmålet «Hva skal vi gjøre med Christianias nedslitte forsteder, som Pipervika og Vaterland?» har preget Oslos byhistorie i flere hundre år. Fem løsninger har blitt prøvd.

Forstaden Vaterland ble ansett så mindreverdig at den ble forsøkt fraflyttet, brent ned og tenkt skilt ut. Oslo Museum, Xylografi fra Skill

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

1. Tvangsflytting

De borgerne av byen som hadde slått seg ned i Vaterland og Pipervika, fikk i 1635 klar beskjed om å flytte «Til Saugene» (Sagene) der det kunne bygges inntil 100 hus for forstadsbeboerne. Og i 1646 ble det framsatt krav om at «de beste menn» skulle flytte inn i byen, mens resten skulle «… reise tilbage did, hvorfra de ere komne». Ingen av påbudene førte fram.

Visste du at du kunne dra på utenlandsferie - i Oslo

Året er 1933 på Hammersborg. Området ble regulert på 30-tallet, og etter dette ble den gamle bebyggelsen gradvis sanert. Her interiør fra et gårdsrom med svalgang. På bakkeplan står to gammeldagse rullestoler. Scanpix

2. Nedbrenning

I 1658 sørget stattholder Niels Trolle for å få brent ned Christianias forsteder Pipervika og Vaterland, angivelig for å hindre svenske fiender å bruke dem som base for angrep på festningen. Det er imidlertid mulig at dette ikke var den hele sannhet; ved å brenne ned husene her, ble Christiania også kvitt forstadsproblemet. Men etter kort tid var alle hus bygd opp igjen.

Det har ikke alltid vært liv i Sofienbergparken

Den gamle bydelen Enerhaugen ble først revet på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet. Scanpix

3. Ansvarsfraskriving

Det høres nesten ut som en dårlig vits, men i 1843 gikk en kongelig kommisjon inn for å skille ut Grønland og Enerhaugen og opprette dem som en ny by. Den skulle hete «Akerstad» og leve på understøttelse fra både Christiania og Aker herred. Denne utrolige ansvarsfraskrivende planen ble heldigvis med tanken.

Historiske Oslo: Da Vika var byens søppeldynge

Slumområdet Røverstatene, nær Slottet i Ruseløkkbakken, ble ansett som uegnet som Slottets nabo, revet og erstattet med den luksuriøse Victoria terrasse. Oslo Museum (ukjent fotograf)

4. Flateriving

I Ruseløkkbakken ble det midt på 1800-tallet bygd opp en klynge med trehus, kalt Røverstatene, et slumområde med barnedødelighet på 30 %. På slutten av 1800-tallet ble Røverstatene funnet lite passende som naboskap til slottet, så slummen ble revet og erstattet av det luksuriøse leilighetskomplekset Victoria Terrasse. Og på 1930-tallet ble hele det gamle (Piper)Vika revet og erstattet av dagens kontorkompleks.

Historiske Oslo: Da høyhuset kom til Norge

Husrekken langs Tøyengata ble vakkert rehabilitert og står i dag som et godt minne om Grønlands fortid som en utskjelt forstad. Foto: Leif Gjerland Leif Gjerland

5. Rehabilitering

I motsetning til forstedene vest for byen, ble de utskjelte forstedene Grønland og Tøyen stående. Derfor sto mye tilbake da Byfornyelsen ankom Tøyen og Grønland på 1980-tallet. Endelig gjaldt ikke de gamle løsningene; nå skulle det rehabiliteres. Og se om ikke den opprinnelige husrekka nederst i Tøyengata også ble vakker til slutt.

Leif Gjerland er byvandrer og historieformidler. Han skriver for Aftenposten om historiske Oslo.

leif.gjerland@gmail.com

Historiske Osloby: Akerselva, du gamle og graa!Her er appen som tar deg tilbake til det gamle OsloHistoriske Osloby: En gang hadde vi fabrikker

Les mer om

  1. Oslo
  2. Victoria
  3. Grønland

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Oslo før: Barneasyl var «for Børn af den fattigere Befolkning»

  2. OSLOBY

    Oslos mest kjente gateadresse fyller 150 år

  3. OSLOBY

    Visste du at her gikk Oslos strandlinje i middelalderen?

  4. OSLOBY

    Oslo før: I koleraens tid måtte folk i karantene her

  5. OSLOBY

    Nå finner du Oslos historie på nett

  6. OSLOBY

    Oslo før: Med Vannspeilet, Tjuvholmen og Sørenga er vi i ferd med å gjenskape 1800-tallets badeby