Osloby

Slik skal St. Hanshaugen ta imot flyktningene

Tidligere var dette kjent som «helvetes forgård». Nå blir Ila hybelhus på St. Hanshaugen modellen for nye asylmottak i Oslo.

Høgskolen, Caritas, Røde Kors og kommunen stiller opp for å ta imot flyktningene. Det kan bli flere mottak med «Oslo-modellen», forteller byråd Geir Lippestad (Ap). Her fra bakgården til Ila hybelshus - som nå blir mottaket på Ila. Rolf Øhman

  • Olav Eggesvik
    Journalist

Det har vært et enormt behov for mottaksplasser på grunn av flyktningkrisen i Europa. Oslo kommune ble i høst bedt av UDI om å ta imot 3000 flyktninger og asylsøkere i såkalte akuttmottak.

Behovet for plasser er ikke lenger like akutt, men det er fremdeles et stort antall mennesker som venter på et sted å bo.

Det første «Oslo-mottaket»

I fjor tok Oslo imot 811 mennesker. I år er det 1000, og til neste år mellom 1100-1200.

Alle disse menneskene skal ikke bare ha et sted å bo. De må få et tilbud og de må få hjelp til å inkluderes.

Det er dette som er hensikten med «Oslo-mottaket». Etter et asylintervju blir søkerne stort sett sittende på et mottak og vente på et svar i mange måneder.

Til Ila hybelhus kommer dem som har fått opphold, eller mest sannsynlig vil få det, og som skal bo i Oslo.

– De aller fleste vil komme hit rett etter asylintervjuet. Dette skal ikke være en institusjon, men et godt sted å bo mens man venter på egen bolig i bydelene, sier inkluderingsbyråd Geir Lippestad (Ap) til Aftenposten.

De første beboerne kommer august.

  • Slik var reaksjonen fra beboerne på St. Hanshaugen: — Dette blir fint for nabolaget, vi ønsker flyktningene velkommen

Leder for bydelsutvalget i St. Hanshaugen Anne Christine Kroepelien (H) og inkluderingsbyråd Geir Lippestad (Ap) i bakgården på Ila Hybelhus. Mellom 150 og 180 personer flytter snart inn her mens de venter på et permanent sted å bo. – Det er nesten så jeg får lyst til å flytte hit selv, sier Lippestad. Rolf Øhman

Får hjelp mens de venter på bolig

Alle bydelene i Oslo skal ta imot flyktninger. Mens man venter på at bydelen skaffer en bolig, kan integreringsarbeidet starte på mottaket på Ila.

– Mottak i denne størrelsen er ideelt. Størrelsen gjør at det går sammen med resten av bydelen på en god måte, sier Lippestad.

Det kan bli aktuelt med flere Oslo-mottak, forteller Lippestad. Om eller når de kommer avhenger av hvor raskt bydelene klarer å skaffe boliger.

– Dette er første gang Oslo kommune skal drive et mottak. Pengene vi får fra UDI går rett inn i mottaket og etatene i kommunen får samarbeidet om å starte integreringsarbeidet med en gang. Jeg har tro på modellen hvor Oslo driver mottak selv, sier han.

Det gjenstår noe arbeid før hybelhuset er innflyttingsklart i juli eller august. Noe av arbeidet kan beboerne gjøre selv, mener Lippestad. Rolf Øhman

Ble positivt mottatt i bydelen

Nyheten om mottaket ble godt mottatt i bydel St. Hanshaugen.
— Dette blir fint for nabolaget, vi ønsker flyktningene velkommen, sa nabo Ragnhild Slettner til Aftenposten.

– Integrering går begge veier. Jeg har vært i mange bydeler. Den holdningen folk har vist på St. Hanshaugen er helt fantastisk, sier Lippestad, og skryter mer av bydelen, som allerede har skaffet boliger til flere av flyktningene.

– De eneste telefonene jeg har fått om dette er fra folk som lurer på når vi kan ha velkomstfest for de som kommer, sier leder for bydelsutvalget Anne Christine Kroeplien (H). Hun har vært opptatt av at bydelen skal få dekket ekstrautgiftene. Dette skal være ordnet.

Alexander Golding i Caritas kaller Oslo-mottaket «det mest spennende som skjer på integreringsfronten i Norge i år». Rolf Øhman

Skal lære om norsk arbeidsliv

Caritas er en organisasjon som i Norge jobber for å integrere migranter i arbeidslivet.

Alexander Golding, leder for innenlandsavdelingen, kaller Oslo-mottaket «det mest spennende som skjer på integreringsfronten i Norge i år».

– Vi skal jobbe for at de kommer raskest mulig i arbeid og lærer seg norsk, sier Golding til Aftenposten.

Han mener mange trenger en realitetsorientering. Norsk arbeidsliv dreier seg i stor grad om å ha et nettverk, det er ikke nok å ta en utdanning. Og det kan være vanskelig for personer med et utenlandsk navn å bli sett i søkerbunken.

Caritas skal hjelpe beboerne med dette og forklare hva sjefene på norske arbeidsplasser forventer. Han oppfordrer dem som kan om å melde seg som arbeidslivsfaddere.

– Er du for eksempel ingeniør kan du lære en annen ingeniør hvordan arbeidslivet i Norge fungerer. Du blir en sparringspartner og en venn. Dette er mennesker som deg og meg, sier Golding.

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus håper studentene skal få møte flyktnignene, ikke bare lese om dem i avisen. Rolf Øhman

Høgskolen i Oslo og Akershus skal åpne dørene

I tillegg til kommunen skal Høgskolen, Røde Kors og Caritas samarbeide om å gi et tilbud til beboerne på mottaket.

Høgskolen skal blant annet gi tilgang til gymsalen, treningsrommet, datarom og biblioteket.

Studenter på relevante utdanninger får mulighet til praksis på mottaket. Beboerne skal få ta praksis på høgskolen. De med relevant akademisk bakgrunn skal få tilbud om å delta i kollokviegrupper.

De skal også samarbeide med de ulike studentforeningene.

– De vil rekruttere medlemmer herfra, blant annet til spillklubbene, kajakkforeningen og mer, sier rektor Curt Rice.

– Mitt hovedmål er at mine studenter treffer folk som har tatt den store beslutningen om å forlate landet sitt. Ikke bare lese om dem i avisen.

Les mer om

  1. Flyktningpolitikk
  2. Flyktninger
  3. Oslopolitikken
  4. Geir Lippestad
  5. Røde Kors

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Oslo-byrådet vil ha flere flyktninger på vestkanten

  2. NORGE

    Havnet i millionkrise da flyktningkrisen forsvant

  3. OSLOBY

    Her kan de ta imot unge flyktninger på dagen

  4. NORGE

    Nedjusterer asylprognose: Laveste tall siden 1997

  5. A-MAGASINET

    «En seng og mat i et par dager» ble tidenes regning

  6. DEBATT

    Hva koster mennesker som står uten arbeid? Hva koster flyktninger?