Det begynner med heisen. En gondol i glass og stål som sakte stiger skrått opp langs husveggen, styrt av en dresskledd ung heisfører med talent for small talk. Allerede der har vi krabbet opp til øverste divisjon i Restaurant-Oslo. Luksusfølelsen kiler som små, flagrende Hermes-skjerf i magen. Vi nikker så vidt til de andre frie sjelene i heisen. Langt der nede, knapt synlig mellom stålkonstruksjonene, famler de andre.

Vi er på vei opp til det øverste av det ypperste, Nodee Skys takterrasse i 13. etasje. Nærmere himmelen kommer man ikke i Barcode. Fra heisen blir vi geleidet inn i det eksklusive restaurantrommet i svart og gull, plysj og skinn, og videre ut på den glassinnrammede terrassen med utsikt over Bjørvika.

Varm vind i håret

Vinden som føner håret idet vi nærmer oss vårt forhåndsbestilte bord ved glassveggen, kjennes riktig og fasjonabel ut. Litt som å være på en yacht i Middelhavet, tenker jeg.

Hovmesteren sørger for at vi sitter behagelig, jeg har sikret meg den beste utsikten, så Willie får bestemme hva vi skal drikke. Da servitøren kommer med champagneglass og meny, har vinden brukt opp sjarmen. Jeg har hår i munnen og tviholder på servietten. Jeg ser den tynne stetten på glassene og antar at et vindkast vil kaste det i fanget på meg hvert øyeblikk. Lurer på hvordan jeg skal kunne holde alt fast mens jeg leser menyen.

Servitøren redder oss da hun spør om vi kanskje vil ha en tasting meny? Litt sashimi, litt sushi, litt fisk, litt kjøtt. Da jeg spør hvor mye det koster, nøler hun litt før hun svarer:

– Kanskje rundt 800 kroner.

Vi slår til.

Pussig nok ser det ut som om de som sitter i ytterste rekke mot Bjørvika ikke er så plaget av vinden som oss. Og der er det tomme bord.

Jeg huker tak i servitøren og spør om vi kan få flytte. Nå nøler hun enda mer, men lover å sjekke.

Sashimi med dressing av grønn chili, russisk kaviar og lilla kløver.
Paal Audestad

Foie Gras og russisk kaviar

En liten stund senere kommer hun tilbake med to fat med sashimi, det ene lekrere enn det andre. Det er grønn jalapeñodressing, det er dyprøde kløver – og selvfølgelig, vi må jo ikke glemme hvor vi er – det er russisk kaviar. Tilbehøret er langt mer spektakulært enn hovedrollene, cobia (en slags abbor) og hamachi (en asiatisk dypvannsfisk), som smaker friskt, men ganske forglemmelig.

Det samme er nok også vårt ønske om å få flytte til et stillere bord. Servitøren vår farer forbi gang på gang uten å si noe. Til slutt får jeg tak i henne og minner henne på det før hun forsvinner inn i restauranten.

Og sannelig får vi flytte til et langt lunere område, der kveldssolen over Holmenkollen skinner og håret vårt mykt faller på plass. Servitøren følger etter med vinglassene våre. Isbitene klirrer mot kanten da hun setter dem ned.

– Dette er egentlig helt uakseptabelt. Fint skal det være, men svikter på det helt grunnleggende, sier Willie. Han sikter til den lunkne Rieslingen servitøren har servert oss, flasken står nå til hurtigkjøling i de indre gemakker, mens de første glassene kjøles ned av isbiter.

Fatet med nigiri sushi får oss til å glemme hele vinen. De seks bitene er helt uforglemmelige i sin luksuriøse perfeksjon. Det er sprøstekt foie gras på rødvinsmarinert sushiris. Det er hakket, japansk wagyu-kjøtt med trøffel og reddik – og ikke minst, det er den mest smaksrike, bløte toro, eller tunfisk, den som kalles havets foie gras. Også den servert med russisk kaviar.

– Det er helt klart den beste sushi jeg noen gang har spist, sukker Willie.

Nigirisushi med luksusvri; trøffel, wagyu-biff og smaksrik tunfisk.
Paal Audestad

Bolla pinnsvin fra havet

Den neste lille retten er også en fest både for øyet og ganen: Det som ser ut som to små garnnøster, er grillede kamskjell pakket inn i katafinudler og servert med sitronaioli. Aldri har kamskjell vært friskere og saftigere.

Fiskeretten er god på smak, men i dette selskapet faller den igjennom. Black cod marinert i miso er en klassisk japansk rett, men vi syns den marinerte fiskens litt gummiaktige konsistens ikke var så tiltalende, så vi lot mesteparten ligge.

Kamskjell pakket inn i nudler. Sprøtt og mykt på én gang.
Paal Audestad

Og dermed er vi over på kjøttet. Servitøren svinger innom med en tallerken med grillet indrefilet, servert med sopp, fritert grønnkål, persillepuré og syltet grønnkål. Det er lekkert og velkomponert, kjøttet er mørt og tilbehøret nydelig tilberedt. Men det er ingenting som løfter retten opp til det ekstraordinære, slik vi nå er blitt bortskjemt med.

Vi skjønte ikke helt hva servitøren mente da hun spurte om vi ville ha mer, vi hadde jo bestilt meny?

– Ja, da får dere reinsdyr, sa hun og gikk. Da hun kommer tilbake med et nytt fat, trodde vi først at hun hadde tatt feil, det ser jo helt likt ut. Men denne gangen er det altså reinsdyr. Og artisjokkpuré. Og litt annen sopp. Igjen er det feilfritt og lekkert, men etter forrige rett er det urkjedelig. Vi spiser ikke opp.

Et lite kunstverk av en dessert.
Paal Audestad

Oppgjørets time

Ved siden av oss sitter to unge kvinner i en sofa og drikker cocktails og spiser et lite kunstverk av en dessert. Et par småbedrifter har sommeravslutning i det andre hjørnet. Også de har fått kunstferdige desserter.

Men vi er så mette at vi holder på å svime av, så vi må stå over, enda så fristende de er. Vi stusser litt over det, at menyen har så store mengder. Det er ikke før vi får regningen, at vi skjønner at vi ikke har fått en sammensatt meny, men ti hele retter. Det blir en veldig dyr kveld.

– Så det var derfor hun ikke kunne si prisen, sier Willie. – Det var rett og slett ingen meny!

Vi føler oss litt lurt. Litt dumme og godtroende. Den deilige luksusfølelsen som kriblet i starten av kvelden er erstattet av en litt skamfull irritasjon. På dette nivået skal det jo ikke gå an å servere lunken hvitvin når det er 30 grader i skyggen. Å presentere menyen så oppegående gjester totalt misforstår. Plutselig er all luksusen bare blendverk, og det som gjenstår er en gedigen nedtur.

Men heisen er stilig, da.

Heisen til Nodee Sky går som en Fløybane på siden av det skrå Barcode-bygget.
Paal Audestad
  • Glad i vin? Da kan du melde deg inn i Aftenpostens vinklubb. Gå inn på ap.no/vinklubb eller send SMS med kodeord apvinklubb til 1905
  • Som Aftenposten-abonnent kan du få vårt eksklusive sekservarsel før alle andre får lese anmeldelsen. Så blir det lettere å sikre bord før det blir fullbooket. Meld deg på her