Sulten

Trattoria Popolare: Mett og mer

Vår vurdering:

5 av 6
afp000803463-U7e42wC4jR.jpg

Trattoria Popolare nederst på Grünerløkka er fortsatt proffe helt ned til siste salatblad.

  • Dagobert

Hver uke besøker vi tre restauranter i ulike prisklasser. Søk i restaurantbasen og se de sist anmeldte restaurantene her

afp000397398.jpg

— Jeg klarer ikke få ned en bit til. Likevel føles det som om vi er blitt passe mette. Husker du restauranten i Roma der vi måtte be om nåde allerede da første kjøttretten kom på bordet? Det var altfor mye av det gode.Fullt så mye overflod er det heldigvis ikke på Popolare - her er det bare sånn at man føler at man har fått full valuta for pengene.

- Det er ikke mange steder i byen du kan spise en fireretters middag for fire hundre kroner, sier Bordvenninnen og strekker seg frem for å ta den siste teskjeen med silkemyk panacotta, toppet med mandelkakebiter.

Det skal sies at vi har drukket noen glass vin til, samtlige til rundt hundrelappen, så regningen blir strengt tatt doblet. Men vinen har stått fint til maten, og servitøren har vært flink til å plukke ut gode dråper.

Vin-vinnere

— Vinkartet har også vært hyggelig lesning, der produsenter fra området i hele støvlelandet har vært representert. Dessuten har vi hele tiden blitt orientert om hva vi får og hvor den kommer fra. Det er tydelig at de er stolte av utvalget.

afp000803460-48qPcrnCYk.jpg

— De har all grunn til å være stolte av maten også, dette har vært et måltid der det rustikke og elegante har glidd inn i hverandre. - Åpningen, med et utvalg skinke og oliven, en kombinasjon av paprika, kikertpuré og svineterrine og ikke minst myk geitost toppet med syltede rødbeter var en appetittvekker av de sjeldne. Det eneste jeg ikke fikk helt taket på, var svartkålen med revet ost. Den ble mer eller mindre borte mellom alle de andre smakene.

En tørr og krisp Riesling fra Syd-Tirol fungerte ypperlig til.

Behagelig tempo

Gresskar-raviolien med salviesmør er veldig god. Selv om det er mye av smøret, føles det aldri fett - og vi ender med å bruke skjeen for å få med hver dråpe.

— Jeg forsynte meg av focacciaen for å suge opp siste rest av sausen. Gresskaret ga den ferske, hjemmelagede raviolien en fin tone.

Trattoria Popolare ligger i Schouskvartalet.

Vi er der en tidlig ettermiddag, og lokalet er cirka halvfullt. Servitøren setter på en fin måte tempoet i måltidet ved å sørge for at det alltid er en liten pause mellom rettene.Dette er ikke stedet der de stresser deg igjennom måltidet, men lar deg få et pusterom der du kan avslutte den forrige vinen og så smake på den som skal være til neste rett. Du får rett og slett både tid til å la inntrykkene synke.

Svin på høyt nivå

Vi har aldri spist høyfjellssvin, men prøver det gjerne flere ganger. Du merker at dette ikke er industrigris.

— Og sausen .... alt virker så enkelt, men krever kunnskap om råvarene.

- Jeg kunne spist den grillede tunfisken med skje. De har kokt den perfekt, med passe tyggemotstand.

Det samme gjelder polentaen som vi bestilte ved siden. Myk, men delikat. Selv salaten vi får ved siden av er noe for seg selv: Knasende sprø blader vendt i en vinaigrette - enkelt, men nøye tilberedt.

— Nå er siste rest av panacottaen spist. Skal vi ta en espresso og betale?