Sulten

Restaurantanmeldelse: Ikke rett Ouest

Maten er nydelig, men servicen må bli bedre på Brasserie Ouest.

Koselig brasseriestemning på Ouest. Jan T. Espedal

  • Dagobert

Vår vurdering:

5 av 6

– Restaurantlivet på Frogner har alltid gitt meg en følelse av storby, sier Bordvenninnen. – Her gikk vi på Clodion eller Cafe Elise på 90-tallet, feiret runde bursdager på Bagatelle, Feinschmecker eller Mares, og i de senere år har vi fått alt fra gourmetrestauranter som Galt og Bokbacka til ujålete steder som Champagneria, Villa Paradiso, Vineria Ventidue, Godt Innafor og Brasserie Ouest.

Brasserie Ouest ligger rett over gaten for Cafe Elise, som har klart seg gjennom skiftende tider mens det har vært flere spisesteder som har måttet kaste inn kjøkkenhåndkleet i samme periode.

– Jeg har tro på at dette vil appellere til naboene, sier Bordvenninnen og ser seg rundt i lokalet som fremkaller den rette, avslappede brasseriestemningen med enkle trebord, behagelige kaféstoler og menyen trykket på papirunderlaget som ligger på hver plass.

Brasserie Ouest ligger like ved Bygdøy allé på Frogner. Jan T. Espedal

Aftenpostens har tre faste matanmeldere som anmelder tre restauranter i uken. Alle anmeldelsene kan du lese på restaurantguiden.osloby.no hvor du også finner over 60 matguider til alt fra beste pizza og burgere til thailandske godbiter og søndagsåpne restauranter.

– Servicen er kanskje vel avslappet, sier jeg, som fremdeles venter på å få bestilt noe å drikke etter at vi har fått en karaffel med vann på bordet. Dette skyldes et større selskap som er godt inne i måltidet og ønsker diverse påfyll etter at forrettene er ferdigspist.

En passerende servitør sier «et øyeblikk», men det tar nesten et kvarter før vi har bestilt hvert vårt glass hvitvin og erkefranske snacks.

Farlig god frosk

Froskelår med hvitløks- og persilleremulade er en deilig appetittvekker. Jan T. Espedal

– Froskelår og snegler. Kan det bli mer typisk, sier Bordvenninnen og dypper et sprøtt, fritert lår i en fristende, grønn remulade med hvitløk og persille. Mine snegler serveres på små, ristede baguetteskiver. Mer hvitløk, persille og artisjokk utgjør en delikat, kremete appetittvekker der brødet skaper nødvendig tyggemotstand. Bordvenninnen bare må prøve en bit, og tilbyr et froskelår i bytte.

– Det smaker som kylling, men med en mer subtil tone. Dette er farlig godt, nesten vanedannende, mener hun.

Hurra for raviolien

Ravioli med agurk, sennep, avrugakaviar og champagne-nage. Jan T. Espedal

Det skal bli enda bedre: Vi har bestilt ravioli og tartar til forretter, og Bordvenninnen får anbefalt et glass Grüner Veltliner fra produsenten Martin Muthenthaler i Wachau til sin ravioli, som er fylt med agurk og sennep, servert i en luftig skalldyrkraft tilsatt champagne og toppet med avrugakaviar.

Min tartar er lett grovhakket med beinmarg og saltbakt eggeplomme og kommer med grillede baguetteskiver. I utgangspunktet en «enklere» rett enn Bordvenninnens utsøkte sammensetning, men løk og beinmargen løfter retten.

– Jeg kommer bare på ett sted som kan matche denne tartaren, og det er Chez Colin, sier Bordvenninnen etter en smakebit. Selv er jeg betatt av raviolien, som minner om eple-varianten vi har fått på Feinschmecker og den klassiske utgaven man serverer på Ruffino, som venter på å gjenåpne etter at gården er pusset opp.

Fiskelykke

Bordvenninnen fortsetter med hvitvin og piggvar, mens jeg får en rød toskaner i glasset ved siden av en skarp kniv: Guidalberto fra Tenuta San Guido er «lillebroren» til den mer berømte Sassicaia og er basert på Cabernet Sauvignon og merlotdruene med en kraft og fruktighet samt en kirsebærtone som står godt til min indrefilet med oksehalesaus og estragon.

– Jeg må stjele et par av dine pommes frites, sier Bordvenninnen, som ikke kan få fullrost sin piggvar, som kommer med en luftig saus med kalixlöyrom, sellerirot og artisjokk. Fisken i seg selv er perfekt tilberedt, og høynes av de andre smakene.

Min indrefilet er mør, med en nydelig rødrosa kjerne. Oksehalen trer tydelig frem i den rike, blanke sausen og kompletterer retten.

– Jeg trodde vi skulle være stappmette etter dette, men de har porsjonert ut maten godt: Jeg har lyst på dessert, sier Bordvenninnen etter at siste dråpe saus er borte fra tallerkenen.

Det skal vise seg at det igjen tar tid før vi kan bestille dessertene, hvit sjokolademousse med blåbær og ostefat. Jeg må spørre servitøren hvilke oster som serveres.

– Den er fra ku, og den ... er en geitost, er det vi får vite før servitøren forsvinner.

– Det er greit at de har det travelt med tanke på at et større selskap skal serveres samtidig, men man burde kunne fortelle hva som er på fatet, sier Bordvenninnen, som er fornøyd med blåbærisen og sin mousse. De tre små ostebitene er heldigvis tempererte, og de siste dråpene rødvin går ned sammen med godsakene.

Prismessig ligger man litt over gjennomsnittet, men maten er god og vinvalget har vært upåklagelig gjennom hele måltidet.

– Jeg kommer gjerne tilbake, men håper at servitørene har skjerpet seg til da, sier Bordvenninnen.

  • Lurer du på hvor du skal spise? Vi anmelder flere restauranter i uken. Du finner dem i Restaurantguiden
  • Glad i vin? Da kan du melde deg inn i Aftenpostens vinklubb. Gå inn på ap.no/vinklubb eller send SMS med kodeord apvinklubb til 1905
  • Som Aftenposten-abonnent kan du få vårt eksklusive sekservarsel før alle andre får lese anmeldelsen. Så blir det lettere å sikre bord før det blir fullbooket. Meld deg på her
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Restaurant
  2. Restaurantanmeldelse
  3. Mat og drikke
  4. Webview

Relevante artikler

  1. SULTEN

    Restaurantanmeldelse: Helt rått på Fredensborg

  2. SULTEN

    Restaurantanmeldelse: Det smaker på Tjuvholmen, men ...

  3. SULTEN

    Restaurantanmeldelse: Arte Pazza er en svært bra nabolagsrestaurant

  4. SULTEN

    Restaurantanmeldelse: Trygt og godt på Brasserie Blanche

  5. SULTEN

    Restaurantanmeldelse: Skuffende italiener

  6. SULTEN

    Restaurantanmeldelse: Mamma mia, for et måltid