Sulten

Markveien mat & vinhus: Løkkalykke

Markveien mat og vinhus kan feire 30-årsjubileum i år. Det er bare å bli med på festen.

  • Modesty

Vår vurdering:

5 av 6

Markveien mat og vinhus har utviklet seg med årene. Nå er stilen enklere, men kvaliteten like høy - og servicen like god som før. ALEKSANDER ANDERSEN

— Nei, nå ... Willie stirret på armbåndsuret sitt. Foran ham lå menyene demonstrativt klappet igjen, men ingen servitør hadde tatt hintet.

— Nå syns jeg det tar veldig lang tid!

En halv time tidligere var vi blitt fulgt til vårt lille tomannsbord av en høy, jovial og litt hektisk servitør, som fort som en vind var tilbake med to glass champagne. Et par minutter senere kom en annen høy, jovial og litt hektisk servitør med à la carte-menyen og gjennomførte en uhyre rask oppramsing av dagens fire-retter.

Heldigvis sto den også oppført på tavlen på veggen, så vi kunne studere den i detalj mens vi ventet på at han skulle komme tilbake.

Jovialisering

Det er tre år siden sist vi var på Markveien mat og vinhus, helt nederst på Grünerløkka. Siden den gang har restauranten lagt dukene inn i linskapet for godt, fjernet skillet mellom restaurant og vinbar og endret menyen i en litt mer rustikk retning.

Entrecôte med sopp, bønner og stekte poteter, Klassisk, enkelt og veldig godt. ALEKSANDER ANDERSEN

Det er mindre kjøkkenhusflid og mer sesongpreget husmannskost, et skifte som kler stedet godt. Prisene har stått stille de siste årene, og plutselig er Markveien ikke lenger en vestkantrestaurant på feil side av Akerselva, heller "en av gutta i gata", med samme prisnivå som naboene Le Benjamin og Trancher.

Restaurantguiden: Flere restauranter på Grünerløkka

Da Willie så på klokken for fjerde gang på fem minutter, var servitøren heldigvis rett rundt bordhjørnet. Det tok tyve minutter å få bestilt, men resten av kvelden var han der når vi trengte ham, og vi savnet ingenting.

Vi velger oss april, med tyske, hvite asparges, spekeskinke og tørkede tomater. Markveien mat og vinhus

— Det var nok bare det at vi kom midt i rushet, sa jeg. Rundt oss var alle bord besatt, i et hjørne skålte et 50-årslag, en familie koste seg med Markveiens legendariske ostekake (har vært på menyen i 25 år), flere par så hverandre dypt inn i øynene over vinglassene. Stemningen var varm og koselig, forsterket av hyggen i de små rommene med kunst på duegrå vegger og levende lys på bordene.- Det blir nesten som å være på besøk i en privat stue, sa Willie.

— Bortsett fra at ingen vel ville hatt et sånt kjøpesentergulvteppe hjemme, sa jeg.

Vinkjempe

Willie bladde i vinmenyen. Den er akkurat like overdådig som den alltid har vært, noe som blant annet årlig har sikret Markveiens garderobevegg et nytt diplom fra Wine Spectators. Samlet er vinkartet på over 70 sider, de fleste av dem forankret i Italia. Godt de erfarne servitørene gjerne hjelper med å finne perlene for gjester som nesten får angst av utvalget.

- Jeg foreslår et glass Sancerre til forretten, anbefalte en av de høye, joviale.

— Og Pinot Noir fra Bourgogne til hovedrettene.

Dagens forrett hadde fristet begge, i likhet med de fleste gjestene på bordene rundt dem. Fersk, hvit asparges. Det blir ikke mer sesong enn det i slutten av april. Til hovedrett ville Willie ha entrecôte, mens jeg kikket bort på naboen og valgte som ham, breiflabb med søtpotetpuré.

Moden 30-årsjubilant

Forretten kom som en hvit vårdrøm på bordet, et hvitt fat med hvite biter forvellet asparges i hvitt aspargesskum. Tørket cherrytomat, kapers og små biter spekeskinke ga god kontrast både i farger og smak. Kokken var tydeligvis redd for å overkoke aspargesen, for denne kunne med fordel fått et minutt til. Men ellers var retten en svært vellykket komposisjon.

afp000872972.jpg ALEKSANDER ANDERSEN

Det samme var hovedrettene. Willies entrecôte var saftig og medium stekt, servert med sprø aspargesbønner, myk portobellosopp og helstekte, små poteter. I jubileumsåret er den klassiske kombinasjonen kanskje en slags hommage til den aller første menyen på mathuset i Markveien? "Smaksorganene løper løpsk. En lett pepret biff, stor, mør, velsmakende" sto det på trykk da Aftenposten anmeldte sitt første måltid her, sommeren 1985. Da kostet biffen 95 kroner.

Garnityret til den stekte breiflabben ville nok overrasket anmelderne anno '85: søtpotetmos, syltet reddik, persillesaus og karamellisert løk. Søtt, salt, syrlig – og veldig godt.

Men ellers er det få overraskelser i Markveien. Gourmetrestauranten har nok en gang skrudd litt på konseptet, nå er det en enklere, mer real stil som gjelder, helt i tråd med trenden både i utlandet og her hjemme.

Det er bare å gratulere med de første 30 – vi gleder oss til å følge inn i voksentilværelsen.

  1. Les også

    Guide: Her er bryggas beste restauranter

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. SULTEN

    Restaurantanmeldelsen: Nedre Foss, øvre sjikt

  2. SULTEN

    Markveiens «lillebror» på hjørnet leverer mat på høyt nivå

  3. SULTEN

    Restaurantanmeldelsen: Bella Bambina, italiensk for potetelskere

  4. SULTEN

    Restaurantanmeldelse: På Sea Sushi spiser du rimelig, godt og nok

  5. SULTEN

    Mad Fork: Mye galt

  6. SULTEN

    På Trancher Frogner får du en av byens aller beste biffer