Sulten

Kokk om veikromaten: – I Norge er mat og drikke et nødvendig onde. Da blir resultatet deretter.

Henrik J. Henriksen mener veikroene sliter på grunn av varierende kundetilfang. Den sveitsiske kjeden Marché konkluderte med at nordmenn ikke vil betale for å spise sunt langs veien da de la ned ti restauranter i 2018.

I år blir det Norgesferie på flere enn vanlig. Stian Lysberg SOlum, NTB scanpix

  • Mylena Kifle
  • Hilde Bjørhovde
    Journalist

Denne sommeren blir det bilferie på mange nordmenn. Med Oslo som utgangspunkt la derfor Aftenpostens restaurantanmeldere før ferien ut på norske motorveier. Målet var å finne ut hvor du bør legge inn en matpause.

Blant tallerkener fulle av kjøttkaker, hamburgere og pommes frites fant våre anmeldere steder som nærmest er verd en kjøretur i seg selv. Men de var også innom kroer som gjør sitt til at betegnelsen «veikromat» fortsatt forbindes med ihjelstekt kjøtt, posesaus, frossen rødspette, dvaske salatblader og altfor store mengder frityrolje. Variasjonen er med andre ord stor.

A-Magasinets kokk Henrik J. Henriksen forklarer at kundetilfanget på veikroene er ekstremt varierende.

– Kommer ikke folk, får du masse svinn og må kaste mat. Det er en forklaring på at mye av veikromaten virker traust, sier han.

  • Se vår test av 56 ulike steder her: Her spiser du den beste veikromaten

– Et nødvendig onde

Henriksen har selv har trålet landet på kryss og tvers som jurymedlem i NAFs veikrotest i 2015. Han sier mange av veikroene ikke egentlig lager mat.

– De serverer halvfabrikatene, og det er en dyd av nødvendighet. For å få til et godt tilbud, må det være en jevn tilgang av folk, og mattilbudet må være relevant. Det er en vanskelig balansegang, sier kokken og matskribenten.

Videre peker han på at vi i Norge ikke er flinke til å gå ut og spise.

Henrik J. Henriksen er kokk og skriver om mat i A-magasinet. Han har også besøkt en rekke av landets veikroer. Privat

Nordmenn bruker 11 prosent av inntekten på mat, ifølge en SSB-undersøkelse fra 2018. Blant 37 deltagerland i Europa var snittet 18 prosent av inntekten. Kun seks land hadde en lavere utgiftsandel på matvarer og alkoholfrie drikkevarer enn Norge.

– I Norge er ikke mat og drikke kultur, men et nødvendig onde. Da blir resultatet deretter, sier Henriksen.

– Trenger ikke tilby fjong mat

NAFs magasin Motor har de siste fem årene testet veikroer i Norge. Motor-redaktør Lina Schøyen mener det er noen sentrale elementer som må til for å lykkes.

– Maten må være alminnelig god. Veikromat trenger ikke være fjong eller fancy. Maten må serveres varm og helst med et smil. I tillegg må stedet være rent og ha greie toaletter, sier hun.

Redaktør Lina Schøyen i NAFs magasin Motor. Nina Ruud

Motor kåret i fjor tre vinnere av veimat-testen. Blant dem finner man Lokstallen utenfor Brandbu i Oppland, som også høstet stor begeistring hos Aftenpostens anmeldere.

En utfordring for veikrone er at de møter konkurranse fra både hurtigmatkjeder og bensinstasjoner. Schøyen tror det er mulig for veikroene å hanskes med konkurransen.

– Veikroene har noe unikt ved seg. De har potensialet til å tilby et annet miljø og service. De kan oppleves som dyre hvis opplevelsen er dårlig. Men ordentlig mat med gode råvarer må jo koste noe. Hvis de tilbyr dét, fortjener de hver krone, sier Schøyen.

Furulund Kro & Motel i Stokke er blant veikronene som får positiv omtale i Aftenpostens store test. «Her får du deilig, hjemmelaget mat», var konklusjonen. Tomm Christiansen

Les også

Test av 56 spisesteder: Her spiser du den beste veikromaten

– Vil ikke ha sunn mat langs veien

En aktør som har fått erfare hvor vanskelig det er å drive veikro i Norge, er den sveitsiske kjeden Marché. Etter over ti år i Norge la de ned sine ti norske filialer i 2018. Da hadde de, ifølge Dagens Næringsliv tapt 122 millioner kroner.

Nordmenn ville rett og slett ikke betale for å spise sunt langs veien, var kjedens forklaring. Marchés konsept var å tilberede fersk mat, direkte i åpne kjøkken foran kundene.

– Med de høye arbeidskostnadene i Norge ble det derfor vanskelig å drive konseptet på en lønnsom måte, uttalte selskapets internasjonale direktør Hermann Ircher til Dagbladet.

TV-kokk Bård Greni uttalte i denne sammenhengen til Dagbladet at det ligger i kulturen vår i dag å spise lettvint, usunn mat, og at Norge er blitt et koseland der vi helst ville spise boller, pølser og «drittmat».

Én av Marchés tilsammen ti spisesteder i Norge lå ved avkjørselen til Holmestrand langs E18 mot Sørlandet. Trond Hansen

Foretrekker god mat uten «veikrostemning»

For at tilbudet skal bli bedre på spisestedene langs norske veier, mener kokk og matskribent Henrik J. Henriksen at de faktisk må lage mat og gjøre det personlig, ved å ha en god idé, enten den er forankret i lokale tradisjoner eller rett og slett bare er noe man har lyst til å lage.

Han har likevel noen favoritter, steder som klarer å lage god mat uten typisk «veikro-stemning».

– Valdres mathus i Bagn har alltid vært bra. Der har de jevn tilgang av folk, legger vekt på lokal mat, har god kaffe – supreme roastworks. Det er ikke bare god kaffe, men blant landets tre beste brennerier, og hipster-øl.

Videre trekker han frem Tunet kro på Fåvang i Gudbrandsdalen, som tilbyr norsk og thailandsk husmannskost.

– Noen steder, som Skeid kro på Skjåk, og Lemonsjø fjellstue ved Randsverk i Jotunheimen er knallbra. Maten du får sommerstid på fjellet er heller ikke verst, sier Henriksen.

– Folk ønsker mer lokal mat

Leder for Virke kultur og opplevelser Rhiannon Hovden Edwards tror veikroene må tilby kvalitetsmat og lokale råvarer for å lykkes.

– Man ser at folk ønsker mer lokal mat laget fra bunnen. Veikroene kan tilby noe som gir mer inntrykk enn en pølse i hånden. Serverer man mat med sjel, vil man også vinne kudenenes hjerter, sier Edwards.

Også Katrine Mosfjeld, som er leder for forbrukermarkedsføring i Visit Norway, tror flere reisende ønsker høyere kvalitet enn før. Hun mener veikroene må bevare de gode, enkle rettene og personlig service.

– Veikroer må ikke bli en formidler av upersonlig fastfood, sier Mosfjeld.

Les mer om

  1. Mat og drikke
  2. Norgesferie
  3. Restaurant

Relevante artikler

  1. SULTEN

    Familien har drevet veikro i 70 år: – Det er en livsstil å drive sånn

  2. KOMMENTAR

    Veikroene: Hvor blir det av «matnasjonen Norge»?

  3. REISE

    På denne gården har mesterkokken gjort ugress til en turistmagnet

  4. A-MAGASINET

    Det er 50 år siden denne ankom Norge. Den kom ikke fra Italia.

  5. REISE

    Unesco: Syv norske vidundre du må besøke i sommer

  6. SULTEN

    Deilige spisesteder ved vannkanten