Personalia

Nekrologer: Olaf Buverud

  • Nekrolog

Av Sylvi Baardseth Panjwani, Morthen Sørlie og Hege Høibye

Olaf døde 22. mai, 78 år gammel. Han var kantor i Gamle Aker kirke gjennom 40 år.

Han forbindes med prosesjoner med presisjon, rikelig med røkelse og liturgiske klær, men også med historiske gudstjenester fra ulike perioder. Han var raus i samarbeid om lokale kulturmarkeringer til støtte for nærmiljøet (Bergfjerdingen og Akerryggen), eller om kirkeprogram der kunstuttrykk var bærere av bønn og forkynnelse. Han var en tålmodig veileder for den som ville lære av ham, og lettere resignert over dem som ikke ville følge ham i alt.

For Olaf var sangstemmen viktigere enn orgelet, kroppsspråket mer talende enn en preken, og han elsket den dype bass-stemmen fra russisk tradisjon som ga dybde til liturgisk sang. Når han messet, fylte han rommet med ro og energi. Morgenmessen som han komponerte, ga gudstjenesten pust og rytme man kunne hvile i, og langfredagsgudstjenesten utviklet seg til en unik og særegen gudstjeneste i norsk sammenheng.

Olaf var sosial og elsket lange samtaler på en kafé – gjerne så innrøykt som mulig. Vi fikk bli inspirert, og noen ganger provosert, av hans engasjement og meninger. Samtidig fikk vi møte hans smidighet og respekt i praktisk samarbeid. Og vi fikk kjenne hvor han hadde sitt hjerte i tjenesten. For Olaf var det levende gudstjenestelivet menighetens liv og kjerne.

Med sitt teologiske ståsted kunne han ikke godta kvinner som prester. Men da menigheten fikk en kvinne som sogneprest, viste Olaf sin jordnærhet. Han forble på sin post og fant en form i tjenesten der han ikke gjorde forskjell på kjønn. Unntaket var selv å ta imot nattverd forrettet av en kvinne – bortsett fra ved den siste messen som kantor i Gamle Aker.

Evig hvile gi ham, Herre, og la ditt evige lys skinne for Olaf.

Av Nils E. Bjerkestrand, Harald Herresthal, Einar Steen-Nøkleberg, Einar Solbu og Per Christian Jacobsen

Olaf Buverud gikk bort 22. mai, 78 år gammel, etter et langt liv i musikkens tjeneste.

Vennskapet vårt begynte i studietiden på Musikkonservatoriet i Nordahl Bruns gate 8. I mangel av et egnet sted for sosialt samvær samlet en gjeng seg ved fyrrommet i kjelleretasjen. Her vokste det frem et langt vennskap. Elevforeningen hadde sine faglige diskusjoner og planla fremstøt for bedring av arbeidsforholdene. Det siste utviklet seg til en kamp som endte med opprettelsen av Norges musikkhøgskole. Olaf var med i denne prosessen.

Han var et ja-menneske som alltid var klar til innsats. Direktør Trygve Lindeman oppdaget hans allsidige begavelse, og kirkemusikkstudiet var knapt gjennomført før Olaf sammen med flere av kameratene fikk prøve sine pedagogiske evner som timelærer.

Fra 1966 underviste Olaf i teoretiske og kirkemusikalske fag. Det fortsatte han med som amanuensis på Norges musikkhøgskole helt frem til 2012. Fra 1969 til 2009 var Olaf samtidig kantor i Gamle Aker kirke. Sammen med Trond Kverno utviklet han et rikt kirkemusikalsk liv. Det skjedde ikke uten motstand, men mange av de elementene fra ortodoks og anglikansk liturgi som ble utprøvd og eksperimentert frem, er i dag en del av gudstjenestelivet i Den norske kirke.

Tallrike studenter har i årenes løp hatt glede av Olafs undervisning. Tilbakemeldingene fra dem forteller hvordan han med sjarm og humor gjorde tørre teoritimer til en fest. Olaf deltok i sosiale samvær og hadde oppriktig interesse for den enkelte student.

Vi minnes og tenker i glede og takknemlighet på det Olaf har betydd som medstudent, som en usedvanlig kunnskapsrik kollega, og ikke minst som en fargerik og god venn. Våre tanker går til familien.

Les mer om

  1. Nekrolog

Relevante artikler

  1. PERSONALIA

    Nekrolog: Egil Grandhagen

  2. KULTUR

    Presten som sluttet å be

  3. KRONIKK

    Kan akademia vinne over Snapchat og Netflix?

  4. KARRIERE

    Fikk «uoppnåelige» jobber i Premier League. Nå håper hun å inspirere andre.

  5. BOLIG

    Fire stoler, fire historier: – Stolen er selve kongen blant interiørobjekter

  6. SID

    Når du innser at du kan like noen du er uenig med, blir verden bedre å leve i