Personalia

Nekrolog: Gerd Semb

Denne nekrologen er skrevet av Jan-Thore Lockertsen og Nina Planting Mølmann, som ble kjent med Gerd Elisa Semb gjennom historieforskning.

Gerd Semb med gitaren som fulgte henne gjennom to kriger, Tysklandsbrigaden og overvintring på Svalbard. Foto: Privat

  • Aftenposten

Søndag 23. februar 2020 fikk vi budskapet om at Gerd Elisa Semb, født Sandnes 9. september 1919, var gått bort, nær 101 år gammel.

Pleide tyske soldater

Gerd var født i Namsos og opplevde bombingen av byen 20. april 1940. Et brennende ønske om å være til hjelp førte til at hun utdannet seg til sykepleier i Trondheim. Med selvstrikkede røde votter med et mønster i hvitt som viste kong Haakon 7s kongemerke, markerte hun gjennom hele krigen sin motstand mot nazismen.

Som Røde Kors-sykepleier måtte hun pleie tyske soldater. Skadede soldater fra Østfronten gjorde inntrykk. På spørsmålet om hvordan det var å pleie fiendens soldater når hun var så mot nazismen, svarte Gerd med klar namsosdialekt: «Jeg kan hate et system, men jeg kunne vel aldri bringe meg til å hate et medmenneske».

Hun etterlevde virkelige Røde Kors’ motto: «Inter armas caritas» – «Medmenneskelighet mellom våpnene».

Feltsykepleier i Finnmark

I 1944 flyktet Gerd til Sverige. Der ble hun sykepleier for de norske polititroppene, før hun i 1945 ble fløyet fra Kallax utenfor Luleå til Kirkenes i Finnmark for å slutte seg til Feltsykehus 1.

Etter å ha samarbeidet med russiske sykepleiere, dro feltsykehuset i båt langs ei skipslei som fortsatt var minelagt, og hvor tyske styrker fortsatt patruljerte. Sykepleien for de norske sivile som var blitt igjen i det nedbrente Finnmark var krevende og mangelen på mat og medisiner var stor.

Likevel var det ting å glede seg over: Gitaren de hadde spleiset på i Luleå, og som Gerd etter hvert kjøpt medeierne ut av, ble flittig brukt. Hun mintes pasientbesøk på ski over Finnmarksvidda i fullmåne, kjøreturer langs de ennå minelagte veiene på sin militære motorsykkel og det å få være jordmor. Som hun sa: «Den vakreste delen av Norge ligger øst for Tromsø».

I Tysklandsbrigaden

Gerd fortsatte som sivil sykepleier ansatt i Forsvaret etter krigen. I 1947 var hun med Tysklandsbrigaden i okkupasjonsstyrkene i det som senere ble Vest-Tyskland.

Arbeidet på brigadens sykestue var av en annen karakter enn å arbeide på et feltsykehus. Gjennom perm- og passersedler hun hadde tatt vare på, kunne Gerd fortelle om turer og om skiferie i Bad Gastein i Østerrike.

Hun oppsøkte også en av sine tidligere pasienter fra sykehuset i Trondheim. Han var mager og hadde trolig tuberkulose. Gerds omtanke for andre kom frem her også: «Jeg hadde med noe hermetikk til ham. De hadde jo ingenting».

I Korea

I mai 1951 dro Gerd med Det norske feltsykehuset, NORMASH, til Korea. Sammen med henne var hennes venn fra tiden i Finnmark, røntgensykepleier Unni Foss. Å reise gjennom det krigsherjede Sør-Korea gjorde inntrykk på sykepleierne som hadde opplevd nazistens nedbrenning av Finnmark. Det sier litt om hvordan det var i Korea.

Alt dette ble formidlet i reisebrev hjem til avisen Nordtrønderen. Både barns fortvilte situasjon og den uendelige tristhet «når den unge gutten dør på krigssykehus langt borte fra sin kjære».

Gerd reiste til Korea som sivil sykepleier, men ingen sivile fikk komme nær fronten. De norske røde kors-sykepleierne fikk derfor offisersgrader av amerikanerne. Gerd Semb er en av få norske kvinner som har vært kaptein i U.S. Army.

På Svalbard

Som alenemor fikk ikke Gerd ansettelse som helsesøster etter Koreakrigen.

Hun fortsatte som sivilt ansatt sykepleier i Forsvaret, og i 1956 dro Gerd på sin siste reise som sykepleier. Den gikk til Ny-Ålesund på Svalbard. Ditt tok hun med sin sønn, Jon.

Etter at siste båt var gått til Tromsø var de isolert for vinteren. Da var det bare hun og en lege igjen med ansvaret for liv og helse i en av verdens nordligste bosetninger.

Ny-Ålesund var utgangspunktet for Umberto Nobiles forsøk på å nå Nordpolen med luftskipet Italia i 1928. I ei vik ved Ny-Ålesund fant Gerd en kasse fra denne ekspedisjon merket med Nobiles navn. På den tiden så ingen verdi i slike funn. Gerd tok vare på den og skjenket det senere til Polarmuseet i Tromsø.

En del av historien

Da utstillingen INTOPS – internasjonale operasjoner – ble åpnet på Forsvarsmuseet 8. mai 2012 var Gerd en selvskreven gjest. Hennes historie er den som illustrerer de 111 norske sykepleiere som tjenestegjorde ved NORMASH under Koreakrigen.

Senere har hun gjestet Forsvarsmuseet for å fortelle om sin sykepleiegjerning med Tysklandsbrigaden.

På spørsmål om hva som har gjort størst inntrykk på henne som sykepleier, svarte hun hverken det å være i okkupasjonsstyrkene i Tyskland, sykepleier under Koreakrigen eller isolert i Ny-Ålesund: «Det er tjenesten i Finnmark. Der måtte vi organisere alt selv og benytte vårt eget initiativ».

Som forskere på henholdsvis norsk okkupasjonshistorie og norsk sykepleiehistorie ble Gerd en kilde som fortalte oss om store begivenheter i norsk okkupasjonshistorie og sykepleiehistorie, men også om de små ting og hverdagslivet i krig og fred.

Vi lyser fred over Gerd Sembs minne.

Les mer om

  1. Finnmark
  2. Nekrolog
  3. Historie

Relevante artikler

  1. PERSONALIA

    Nekrolog: Per Oskar Andersen

  2. PERSONALIA

    Nekrolog: Jenni Buzuayehu Solbø

  3. PERSONALIA

    Nekrologer: Erling Sverdrup Sandmo

  4. PERSONALIA

    Nekrolog: Sven Ivar Dysthe

  5. PERSONALIA

    – Wilhelm var varm, omtenksom, beskjeden og nøysom

  6. PERSONALIA

    Nekrolog: Annie Riis