Personalia

Knut Utstein Kloster var den ærlige idealist som ville gjøre noe, fremfor å snakke.

  • Nekrolog

Så ufattelig trist. Knut Kloster gikk bort så altfor tidlig – selv i en alder av 91. Hans bortgang smerter oss som ble kjent med ham, mange trodde han ville være der for alltid. Knut var kultur på sitt beste – varm, engasjert, snill, full av humor og venner.

Å arbeide for og med Knut var en glede gjennom alle ti årene jeg hadde det privilegiet. Vi samarbeidet om prosjekter i land som Venezuela, Mexico, Cuba, USA, Frankrike, Nederland, Hellas, Italia og ikke minst Albania.

Knut var ulik de fleste. Han sa i noen sammenhenger, ikke uten en viss skam: Jeg er født med en sølvskje i munnen. Det som preget ham i mine and andres øyne, var at han var født med et gullhjerte. Knut var ikke tilmålt, han var ikke kynisk, han utfordret folk direkte og på en varm måte. Få var så direkte i søken etter sannhet, men også i søken etter kvaliteter i dem han var sammen med i kamp for miljø og for mennesker.

Viktig i hans liv var eventyret, troen på folk og engasjement for en bedre verden. Han jobbet for bedre miljø og en bedre fordeling av byrder og gleder. Ikke minst ville han skape folk av oss som var så heldige å være i hans interessefelt.

I det private sto han ikke alene. Han hadde sin partner, kone, mor til deres fire barn, den intelligente og sosialt bevisste psykologen Trine. Hun betyr mye for flyktningbarn, for svakere stilte kvinner i Norge og ikke minst for alle som møter henne. Slik sett var Knut en utrolig heldig mann.

Knut brakte meg til vennskap med to helt spesielle venner som har betydd mye for meg: Erik Bye og Thor Heyerdahl. Når også Knut nå har forlatt oss, vil jeg huske dem alle tre som sammenvevde og like viktige for eventyr, for liv og for kampen for en bedre verden i et bedre miljø. Tre norske bautaer som aldri sluttet å vise varme til alle mennesker de møtte.

Knut Utstein Kloster var den ærlige idealist som ville gjøre noe, fremfor å snakke.

Da Røde Kors startet forsøk med frivillige som besøkte fanger i Botsfengselet, var Knut den første som meldte seg. Han gjennomførte sine besøk på cellen hver 14. dag. Knut og et par andre var så gode eksempler at visitortjenesten ble etablert og akseptert av myndighetene i 1962. Knut delte humanitet og klokskap med dem som trengte det.

Et bredere initiativ tok han gjennom sitt uselviske og sterke engasjement for miljøet. Han gjorde en formidabel innsats for å gjøre det han kunne for å redde kloden. Det var bare så synd at ikke flere hørte hans budskap og handlet slik han gjorde.

Knut ansatte meg som administrator av GAIA-ferden. Med en tro kopi av Gogstadskipet seilte GAIA som UNICEF-ambassadør til FNs miljøkonferanse i 1992. Båten tok med tusenvis av miljøbudskap fra barn i alle de 22 havner vi besøkte underveis. GAIA var den eneste frivillige organisasjonen som slapp til på den store hovedscenen i Rio. To av barna overleverte barnas hilsener til verdenslederne. Budskapet var: Keep the promise – for a better world for all children.

Dette var Knuts initiativ. Han holdt løftet hele veien, med mange tiltak både før og etter seilasen. Det ble gjennomført med kraft og stil. Det var en bragd. For Knut var det viktigste at det kom noe annet av det enn prat. Det fikk han til.

De mange barna som involverte seg, ble miljøbevisste, særlig de mange tusen som deltok på GAIA-leire i regnskogen i Amazonas og i lokale miljøtiltak der skipet besøkte. Disse barna har senere bidratt til oppmerksomhet om miljøet, på sin måte og i Knut Klosters ånd.

På vegne av de mange som ble inspirert av Knut, takker jeg i respekt og ærbødighet for det engasjementet hans spredte under hele sin livsseilas.

Les hele saken med abonnement