Personalia

Jens Christian Amundsen

  • Nekrolog

Vår gode venn, lærer, skolebokforfatter, naturviter og naturelsker Jens gikk ut av tiden 4. november. Det ble lang tid med en grusom sykdom, men som han tok med stoisk verdighet.

Vi kjente Jens som medforfattere av de suksessrike lærebokseriene Samfunn 7–9 og Samfunn 8–10. Han skrev om emner i geografi og samfunnskunnskap, og bøkene ble preget av hans bakgrunn som realist fra NTNU og geografi med samfunnsorientering fra Universitetet i Oslo. Jens hadde stor evne til treffsikker formidling. Et eksempel er hans skildring av solens skjebne om noen milliarder år – fra rød gigant til hvit dverg. Det var så livfullt beskrevet at mange elever ikke fikk med seg milliardene og belaget seg på en lite trivelig skjebne når de ble voksne.

Men det var ute i naturen Jens riktig fant seg til rette og hentet inspirasjon til viktige emner i geografibøkene. Naturinteressen nådde et høydepunkt med byggingen av en gapahuk i skogen sammen med bestevennen Rein. Minnene om den er samlet i en grandios billedbok. I geografibøkene skildret han liv og virke i hele verden med erfaring fra egne reiser og kollokviegruppen. I mange år møttes studentene fra geografistudiet for å diskutere fagets ulike sider og betydning for samfunnet. I gruppen møtte han også sin elskede Jorunn.

Jens arbeidet som lærer i ungdomsskolen og i videregående skoler, de siste årene på Oslo katedralskole. Vi kjente ham som en dyktig og rettferdig lærer. En god organisator og formidler med en sjelden evne til å finne koden for fremgang og forståelse hos den enkelte elev, særlig i matematikk. Det gjorde ham også ettertraktet som privatlærer på fritiden.

Jens vil bli dypt savnet.

Vår gode venn Jens sovnet fredelig inn hjemme 4. november.

Turkameraten vår. Friluftsmannen. Fjellmannen. Jens som behersket det aller meste. Som alltid visste beskjed. Blid og omgjengelig. Kunnskapsrik og vennlig. Raus. Alltid. Aldri et vondt ord om noen. Og med en egen evne til å se. Jens så dem rundt seg. Han evnet se det store i det lille.

Hvor mange ganger satt vi ikke på en eller annen utsiktsplass i marka? Ettermiddagssolen varmer. Utsikten er unik. Stillheten rår. Det er fyr på bålet. Og Jens setter ord på det vi alle føler: «Nå har vi det bra. Vi er heldige. Og så er det helt gratis». Jens fikk oss til å forstå at vi trenger ikke dra langt. Vi trenger ikke alt slags fancy utstyr. Vi trenger egentlig svært lite for å ha det bra.

«Vi må aldri slutte å leke. Da blir vi fort gamle», sa Jens. Og han levde opp til det. Jens lekte. Det var det de var, de utallige turene våre gjennom tyve år. Til fots. På sykkel. På ski. Eller en løpetur. En gang i uken. Jens med kart og fotografiapparat. Noe som resulterte i seks vidunderlige bøker med tekst og bilder. De er gode minner som betyr enormt mye nå som Jens ikke lenger er blant oss.

Jens lærte oss så mye. Han ga oss så mye. Ikke minst etter at sykdommen meldte seg for snaue tre år siden – ALS. Han taklet det også, med en stoisk verdighet. Vi følte innimellom at det var han som måtte trøste oss. «Jeg har tross alt hatt 70 gode år. Jeg har opplevd mye. Jeg har mye å være glad for», sa han til meg i en av de mange, ukentlige samtalene vi hadde etter at han ble syk.

Jens ga av seg selv til det aller siste. Turene våre blir fattigere nå. Turene våre blir annerledes nå. Det blir ikke så lett å få fyr på bålet nå. Men vi skal aldri slutte å leke, Jens.

Av Patrick Stark og Terje Bjøro

Tidligere lektor ved Oslo katedralskole, Jens Chr. Amundsen døde 4. november, kun 72 år gammel.

Jens var den fødte pedagog. Her på Katta la han hele sin sjel i undervisningen. Han så hver enkelt elev og kjente den enkeltes utfordring. Han førte dem frem i sine krevende fag. Det sitter mange leger og ingeniører nå og vet at den hjelpen han ga dem, bidro til at de kom inn på og klarte å gjennomføre krevende studier. Jens var stillfarende, lavmælt. Han innga tillit og hadde et lunt smil. Han gikk stille i dørene, men var tydelig når det gjaldt lærerrollen og lærernes arbeidsbetingelser.

Han var utdannet sivilingeniør med tilleggsutdannelse i geografi. Han underviste også i matematikk og fysikk. Han var adjunkt ved Abildsø skole, lektor ved Sofienberg tekniske fagskole og lektor ved Ulsrud før han kom til Oslo katedralskole i 2000. Han forble i lektorstillingen frem til pensjonsalder i [[2015]]. Han hadde bakgrunn som medforfatter i læreverk og hadde oppdrag fra NRK, undervisningsprogrammet «Vi i Norden».

Som kollega var han meget godt likt. Han knyttet nære vennskapsbånd, særlig med sine turkamerater som han presset (og de presset vel også ham) rundt i Nordmarka og fjellheimen. Katta hadde sin egen polarhundklubb der han stortrivdes. Han var med gutta og et par damer til Grønland og brukte kroppen til alt den var godt for. Entusiasmen for den frie natur var stor hos denne myke tøffingen. Dessverre fikk han en helsemessig nedtur for noen år siden. Den siste tiden var han meget syk. Han sovnet stille inn i sitt hjem på Skådalen med sin livsledsager Jorunn ved sin side.

Ved Oslo katedralskole ser vi tilbake på samarbeidet med takknemlighet og glede. Vi lyser fred over hans minne.

Les hele saken med abonnement