Personalia

Nekrologer: Einar Søyland

  • Aftenposten

Overlege Einar Søyland døde 6. april, nesten 80 år gammel. Han ble offer for koronaviruset etter å ha kommet hjem fra skiferie i Østerrike.

Han fikk sin medisinske utdannelse i München og brakte med seg hjem en bayersk romslighet og vitalitet som vi som arbeidet sammen med ham, fikk stor glede av. Han ble spesialist i indremedisin i 1976 og i hjertesykdommer 1978, med utdannelse fra Ullevål universitetssykehus.

Han ble ansatt som spesialist og overlege ved Bærum sykehus i 1982. Sykehuset skulle inn i nytt bygg, og han ble en viktig medspiller for å bygge opp en funksjonell og teknisk god avdeling for indremedisin og hjertemedisin. Han var en fremragende kliniker med stor teknisk kompetanse og en viktig bidragsyter til utviklingen av det gode kliniske miljøet ved Bærum sykehus.

Hans sans for stil var allment kjent faglig, men også på det personlige plan. «If you want to be first class, you go first class!» Han var sine venners venn, men gikk heller ikke av veien for å synge ut om det han syntes var urett. Han fylte rommet. Han var utrettelig opptatt av forebyggende medisin. Enkelte kunne nok få litt hardhendte råd om betydningen av å legge om livsstilen og slutte å røyke.

Som i alt han gjorde, var han også en dyktig friluftsmann og jeger. Han fortsatte som lege til han fylte 79, til stor glede for mange av sine pasienter.

Oppegående og frisk til det siste. At korona skulle sette stopper for denne friske og vitale mannen, var skjebnens ironi og viser virusets uforutsigbarhet.

Vi er mange som har mistet en god kollega og en sjeldent trofast venn.

Doktor Einar Søyland, i senere år ofte kalt «Sølvreven», døde 6. april, 79 år gammel.

Einar var en spreking og en livsnyter, men ikke minst var han en fremragende lege. Han var en praktisk kliniker som de fleste pasientene elsket. Noen var nok ikke like begeistret, om de var blitt tildelt hans klare tilbakemeldinger: «Hvordan er Deres tilstand, spør De? Vel, om De hadde vært en bil, hadde De blitt avskiltet nå.» Han la vekt på fysisk aktivitet for å hindre hjertesykdom: «Pasienten bærer preg av å ikke ha sett joggeskoene sine på mange år.» Det kunne være buken som hindret utsynet eller skoene som hadde blitt stående i et skap. Langt innpå 90-tallet var han dis med pasientene, inntil nærmere bekjentskap var gjort.

Etter spesialisering i hjertesykdommer på Ullevål var Einar i mange år overlege ved Bærum sykehus. Vi møtte ham der i starten av vår spesialisering og lærte mye av ham. «Pilestredsyndrom» kalte han det som etter hans oppfatning var virkelighetsfjerne, akademiske vurderinger. Rikshospitalet lå den gang i Pilestredet. Samme «syndrom» hadde folk som var for opptatt av prestisje, og de som hadde glemt grunnleggende, klinisk medisin i jakten på avanserte, tvilsomme metoder som var bedre egnet til vitenskapelige publikasjoner enn til praktisk nytte for pasientene.

Men også Rikshospitalet anerkjente Einar innen hans spesialfelt: pacemakere. Når det var pacemakerproblemer, hendte det at de sendte pasienten i drosje ut til Einar på Bærum sykehus for kontroll og programmering.

Einar var en flott mann, og han var klar over det. Veltrent, velstelt, velkledd, høflig. Damene elsket ham. Han kjørte stor motorsykkel, gikk på ski, jaktet, kom på jobb med tretthetsbrudd i hånden etter for intens vektløfting.

Våre tanker går til hans nærmeste, som har mistet en god livsledsager og far.

Med stor sorg mottok vi budskapet om Einar Søylands bortgang 6. april, fem uker etter skiferie i Obergurgl. Søyland var en faglig sterk og dyktig kardiolog og arytmolog. Han var direkte og tydelig, samtidig som han var lyttende og inkluderende.

Han var verdsatt i fagmiljøet som overlege på Bærum sykehus og på Ullevål sykehus. Han hadde bred faglig ballast, tok tak i problemstillingene og effektuerte raskt. Han ga uttrykk for at han alltid hadde tid i møte med pasienter og kolleger. Han hadde utvilsomt et raskt hode, og han var begunstiget med rikelig ettertenksom humor. Han forlot sjelden et rom uten å la en innsiktsfull kommentar bli hengende.

Da Aleris Frogner bygget opp et kardiologitilbud i 2010, ble Søyland kontaktet. Han hadde gode ideer for å bedre kvalitet og aktivitet. Han vektla hvor viktig alle medarbeidere er. Han så alle og enhver. Han var virkelig glad i sine pasienter, som tilførte ham så meget. En mester i kommunikasjon, så god latter hørtes daglig fra hans kontor. Han var en eminent kliniker.

Hans lykke var stor da han fant Fie, de fikk flotte år sammen. Søyland sluttet å arbeide i høst, 79 år gammel. Han gledet seg til tid med Fie og med familien som han var så glad i og så stolt av.

Livet var så rikt for Einar: faget, pasientene, elgjakten, operareiser, motorsykler og fotografering. Han var en rakrygget og sjarmerende mann som man ikke glemte håndtrykket til. Han gjorde umiddelbart inntrykk.
Han vil bli husket for sin faglige integritet og innsiktsfulle kommentarer. Vi er takknemlige for de årene vi fikk arbeide med Einar.

Våre tanker går til Fie, hans barn Erik og Christina, og til deres familier.

Les hele saken med abonnement