Rus, vold og paranoia. Og så: Et livreddende vennskap
Alan (42) stakk kompisen i brystet og så ham blø. Anders (54) sto naken foran speilet og likte ikke den mannen han var blitt. I det rusfrie livet er de hverandres beste støtte.
Nyttårsaften 2013. Alan og en kamerat kjører inn i et parkeringshus i Oslo. Der sitter de i bilen og gjemmer seg. Iført store, varme dunjakker, som de har stjålet på et innbruddsraid noen netter tidligere. Med seg i bilen har de to kniver.
Et par timer senere flyr fjær fra kompisens jakke til alle kanter. Alan har stukket ham i brystet. Han ser at kompisen blør og halter når han rømmer unna, men sjekker ikke hvordan det går med ham. Bare setter seg bak rattet og kjører.
Stolte ikke på hunden engang
Noen år tidligere, i Trondheim. Anders har barrikadert døra til leiligheten sin. Satt møbler på høykant opp mot vinduene, sperret glipene som slipper inn lys med svarte søppelsekker. Ingen må se ham, for alle der ute vil ta ham.
Etter mange år med rus har han blitt så paranoid at han ikke stoler på noen. Nesten ikke sin egen hund engang.
Å håndtere det vanskelige
Anders og Alan nådde bunnen på ulike måter og forskjellig tid. Men historiene deres har noe til felles. Begge ble drevet til bunns av rus. Og begge mener at rusen var en flukt fra følelser som de ikke visste hvordan de skulle håndtere. Blant annet: Følelsen av at de bare ikke «passet inn».
I ukas episode av podkasten Fortalt forteller Anders og Alan om veien videre fra bunnpunktet. Og om hva de gjør, når de ikke lenger kan ruse seg bort fra det vanskelige.
Slik hører du podkasten hver uke
«Fortalt» er en ny podkast fra Aftenposten. Hver uke vil det komme nye historier.
Podkasten hører du her på ap.no/fortalt, eller i Schibsteds nye podkast-app PodMe.
Er du Aftenposten-abonnent, får du PodMe-tilgang gratis ut august, ved å aktivere det her.
