Vandringer i postkort-landskap med sypresser på geledd, mektig bondekost og vakre, små landsbyer strødd utover toppene. Det berømte vindistriktet Chianti Classico har mye mer enn edle dråper vin å by på.

– Hvis du har én dag til rådighet i Chianti Classico, kan du begynne på torget i Greve. Stikk innom den berømte pølsemakeren Falorni, kjøp en villsvinpølse. Legg så turen til slakteren Dario Cecchini i Panzano og innta lunsjen der. Da har du fått med deg «alt» av matproduksjon i Chianti på en formiddag. Med et besøk etter lunsj hos vingården Antinori har du rukket flere av Chiantis høydepunkter på få timer, sier Anders Hornslien.

Han har bodd og guidet turister i Roma i en årrekke, og nylig skrevet en egen guidebok om Toscana.

MAGISK MORGEN: I morgentimene går startskuddet for vintage-sykkelrittet L´Eroica med start og mål i Gaiole in Chianti. Rittet går dels på asfalt, dels på strade bianche (hvite veier), og utsikten kan få deg til å glemme melkesyren.
Martin Stikbakke
STOLT HANE: Den svarte hanen dukker opp overalt i Chianti Classico, ikke bare på vinflaskene.
Heidi Røsok-Dahl

Kjendisslakter

– Benvenuti!

Dario Cecchini slår ut med armene og tar imot en gruppe norske pensjonister med et bredt smil. Fra gjest til gjest på restauranten Solociccia i Panzano håndhilser den ruvende kjendis-slakteren på det norske reisefølget.

– Norge! Åh, fantastisk sted! Du vet, jeg har nylig vært i Norge på opptak. Sammen med Eivind Hellstrøm og Trols (Truls Svendsen, red anm.). Han Trols er en artig skrue, utbryter Cecchini mens han fortsetter hilserunden, fra gjest til gjest, nesten som en kongelig.

AUDIENS: Når Dario Cecchini kommer for å hilse på restaurantgjestene, føles det litt som om det er kongen som kommer.
Heidi Røsok-Dahl.

Fest hos slakteren

Hornslien støtter at et besøk hos slakteren i Panzano er et must på en Chianti Classico-tur.

– For meg er det nummer én. Rett og slett terningkast ti, ler han.

– Å komme inn i en av restaurantene hans, og spise deg «gjennom hele dyret» er helt fantastisk. Du får så mye av Chianti-kulturen inn på ett lite besøk, alt fra kjøttet til vinen og stemningen, forteller Hornslien.

SLAKTERKJENDIS: Dario Checchini i sitt slakter-imperium i Panzano i Chianti.
Heidi Røsok-Dahl.

I slakterbutikken går de ansatte rundt og skjenker små glass med Chianti Classico til de skuelystne, og bugnende fat med tykke skiver salami og brødbiter med krydret fett (lardo) må stadig fylles på. Det er en jevn strøm av turister i butikken. Her er det feststemning.

INNHØSTING: Druene høstes som regel i månedsskiftet september/oktober. Sangiovese er områdets primære drue. Minst 80 prosent av druene i en vin må være Sangiovese, skal den kvalifisere som Chianti Classico.
Stefano Querci
VIN I LANGE BANER: Det er over 900 vingårder i Chianti Classico. Er du ute etter vinsmaking, har du kommet til rett område.
Stefano Querci

Termokanne med kraft

– Gruppo norvegese (den norske gruppen), kom hit! Solociccia er klar for dere, lokker kelner Quintilio Sanesi.

Termokanner står klare på bordet, det samme gjør skåler med rå grønnsaker; fennikel, stangselleri, rødløk og gulrot – som dyppes i olivenolje med slakterens eget krydder.

– Har dere vært her før? Nei? Da skal jeg forklare, sier kelneren til den norske vennegjengen.

MARKEDSDAG: Alle landsbyene har markedsdager hvor lokale produsenter kommer med grønnsaker, frukt og lokale spesialiteter. Som her i Greve i Chianti.
Heidi Røsok-Dahl
FOR HÅND: Mange vingårder i Chianti Classico sorterer druene for hånd, for å velge ut de aller beste til toppvinene, IGT (Supertoskanere).
Mazzei
VANDRING: Det er fint å vandre i det bølgende Chianti-landskapet. Følg skiltene fra vingård til vingård, landsby til landsby.
Giuseppe Laiolo

– Det der er ikke kaffe altså. Det er kraft. God kraft. Skikkelig kraft. Ekte kraft. Sjekk på tegningen, peker kelneren.

Under hver tallerken har bordbrikken en tegning av en okse, hvor alle stykkene på dyret har fått et nummer. Kraften kommer altså fra klovene. Her brukes hele dyret.

– Den neste retten heter «romero in culo». Ja, dere skjønner kanskje hva det betyr, ler Sanesi.

Små tartar-pakker har fått en kvist rosmarin strategisk plassert «i bakenden».

– Jeg synes dette minner om hodesylte, jeg, sier Kari Evensen fra Fredrikstad, og hoder opp en syltynn skive kjøtt på gaffelen.

Ganske riktig, tynne skiver av sylte med sitron har nummer som refererer til hodet på dyret.

Strade bianche

På svingete veier går turen videre fra Panzano opp bakken fra slakterbutikken. Straks kommer vi over på «strade bianche» – de hvite veiene. Et kjent begrep for sykkelfantaster: disse grusveiene blir brukt under vintage-sykkelløpet L´Eroica, som går av stabelen fra Gaiole in Chianti i oktober hvert år.

– Bussen blir veldig støvete nå. Jeg må vel vaske i kveld, humrer bussjåfør Ferdinando Masi.

Han har latt seg lokke til å velge den mer sceniske grusveien fra Panzano til Volpaia. Den slynger seg i høyden mellom vingårder og skog, og byr også på fine muligheter for vandring og sykkelturer.

– Så utrolig vakkert, lyder det fra reisefølget i bussen.

En nysgjerrig geit forsøker å klatre over et gjerde på en av gårdene vi passerer. Vinranker, oliventrær, valmuer og sypresser omkranser de hvite, svingete veiene. Til høyre for bussen er landskapet åpent, og vi ser nesten til Siena.

HANE: Den svarte hanen er Chianti Classicos symbol. Viner som tilfredsstiller kravene til Chianti Classico-konsortiet, prydes med hanen.
Heidi Røsok-Dahl

Møtte veggen

Men så. Ved ankomst i vinlandsbyen Volpaia er det ikke bare vin fra den fornemme produsenten som venter. Møter med tyskregistrerte biler, syklister i trange shortser og en traktor har gått knirkefritt. Men dersom Volpaia ankomnes fra oversiden, må man gjennom den svært trange landsbyen for å parkere på motsatt side. Nå står vi altså bom fast.

– Hvis ikke dette går, må vi rygge helt tilbake til Panzano. Ferdinando ler en anstrengt latter, mens han sakte fører bussen fremover.

Eldgamle, skakke hus av stein – bygget for mange hundre år siden, lener seg faretruende mot bussen både til høyre og venstre.

– Jeg tror det er snakk om millimeter her, utbryter Torhild Sønsteby fra Sarpsborg, med utsikt rett i murveggen.

De 19 nordmennene på bussen holder pusten. Men så er vi gjennom.

GOURMET: På Ristoro di Lamole får du områdets kanskje beste utsikt til maten. De tradisjonelle rettene serveres med en innovativ vri, som denne carpaccioen med bønner og parmesan.
Heidi Røsok-Dahl
VIN I VOLPAIA: Paola Barucci (til høyre) serverer vin, spritz og småretter – som bruschetta al pomodoro og caprese-salat på Bar-Ucci i Volpaia.
Heidi Røsok-Dahl

Vin i Volpaia

– Nå har du fortjent en kaffe. Eller kanskje et glass vin, spør Paoloa Barucci bussjåføren.

– Nei, nei, jeg kjører jo, svarer Ferdinando Masi, og gjør ratt-bevegelser med hendene.

Bar-Ucci er Volpaias bar, kafé og samlingspunkt på torget. Her finner du også restauranten Osteria Volpaia, et eget lokale for smaking av stedets viner, inkludert de prisbelønte flaggskipene Coltassala og Balifico. Med utsikt nederst i landsbyen ligger søsteren til Paolas anerkjente spisested, «La Bottega».

LEI VESPA: Blir det mer italiensk? En Vespa kan være fin å leie for å komme seg rundt, eksempelvis her i Radda in Chianti.
Heidi Røsok-Dahl
IDYLL: Små plasser bugnende av blomster, skakk brostein og en vakker dør finner du overalt i Chianti Classico. Her i Radda finner du også fine steder å bo, som vakre Palazzo San Niccoló.
Heidi Røsok-Dahl

– Vær så god! Bruschetta pomodoro og caprese, utbasunerer Paola Barucci og plasserer to bugnende fat med tomat og mozzarella foran to venninner fra USA.

Før middag i dagens fjerde Chianti-landsby, Radda in Chianti, blir det tid til mer vinsmaking i gågaten i den vakre middelalderbyen. Både Colle Bereto og Caparsa har utsalg og smaking midt i gamlebyen. Når den svarte hanen galer, er det på tide med nye eventyr.

KLASSIKER: En klassisk bruschetta står på de fleste menyer. Her fra Ristoro di Lamole.
Heidi Røsok-Dahl