Musée des Arts Forains, Paris, Frankrike: Jeg står ansikt til ansikt med en pianospillende enhjørning. Like bortenfor henger en elefant festet til en varmluftsballong. På ryggen bærer den en glassmonter med et indisk palass formet av 100 år gammel leire.

Det mekaniske hesteløpet er nettopp over, en klingende bjelle annonserer nr. 8 som vinneren, og det lange rommet er igjen fylt av latter, musikk og dansende småbarn.

– Jeg hadde det samme ansiktsuttrykket da jeg kom inn hit første gang, sier Eloïse Galliard mens hun sveiver i gang et gammelt pipeorgel.

– Det er et syn du aldri helt venner deg til.

Musée des Arts Forains er hjem til den største samlingen av antikke tivoligjenstander i Europa.
Axel Munthe-Kaas Hærland
Undertegnede antok at ungene ville kjede seg på et museum med over 100 år gamle tivoligjenstander – og tok grundig feil.
Axel Munthe-Kaas Hærland

I dag er Eloïse utstillingssjef for Europas største samling av antikke tivoligjenstander. Det som først trakk henne til Musée des Arts Forains – akkurat som meg selv – var en udefinerbar lengsel.

Ifølge Wikipedia kan nostalgi beskrives som «et uttrykk for en romantisk, ofte vemodig eller bittersøt lengsel tilbake til tidligere tider, gjerne i ens eget liv.»

Definisjonen stemmer i dette tilfellet på en prikk, bortsett fra én ting. Hverken jeg, Eloïse eller noen i gruppen vår har opplevd disse gjenstandene utenfor museets vegger.

– Man trenger heller ikke det for å sette pris på dem, sier Eloïse.

– Disse attraksjonene vil aldri gå ut på dato. De stjeler hjertene våre på en helt grunnleggende måte.

Bilkarusellen fra 50-tallet uten for Musée des Arts Forains er den «nyeste» gjenstanden i samlingen.
Axel Munthe-Kaas Hærland
Guide og utstillingssjef Eloïse Galliard sier gjenstandene på Musée des Arts Forains aldri vil gå ut på dato. – De stjeler hjertene våre på en helt grunnleggende måte.
Axel Munthe-Kaas Hærland

Kjente igjen karusell fra barndommen

Musée des Arts Forains ble grunnlagt i 1996 av Jean Paul Favand, som har samlet på antikviteter og kuriositeter i Paris gjennom flere tiår. Det som begynte med et par aparte gjenstander fra tivolienes storhetstid i Europa, har etter hvert vokst til et interaktivt museum som mottar over 300.000 besøkende i året.

Museet er del av området Pavillons de Bercy, et gammelt vinlager langs Seinens bredder som huser fire ulike utstillinger: antikke tivoliattraksjoner ved Musée des Arts Forains, tradisjonelt karneval i Salons Vénitiens, kuriositetskabinetter Théâtre du Merveilleux og de fredelige hagene Théâtre de Verdure.

– Dette skal være et sted som omfavner hele kulturen, sier Eloïse.

– Målet vårt er både å samle gjenstandene, presentere dem på spennende måter og ta vare på dem for nye generasjoner.

Og nye generasjoner er definitivt den primære målgruppen. Av gruppen vår på rundt 30 gjester består minst halvparten av små barn.

Eloïse og hennes medguider trekker de minste inn i den magiske epoken ved å fortelle om dagene da talløse tivolier reiste på kryss og tvers av kontinentet. På den tiden lå ikke fokuset på fart og spenning, men heller på historiefortelling, næring til fantasien og ikke minst – skjønnhet.

– Attraksjonene er utelukkende til for å skape glede. Menneskene som designet og bygget dem, var kunstnere, ingeniører og innovatører. Det er et håndverk og en lidenskap bak disse attraksjonene som aldri vil sees igjen.

Det er lett for oss voksne å se verdien og skjønnheten i museets utstilling, men en liten del av meg trodde barna ville kjede vettet av seg på en karusell som går under 200 kilometer i timen. Det viser seg fort at jeg tok feil. Så snart orgelmusikken starter og en 120 år gammel belgisk sykkelkarusell (en av to i verden) settes sakte i gang under de fargerike lyspærene, fylles rommet med latter og gledesrop.

– Vi hadde en 90 år gammel kvinne som kjente igjen denne karusellen fra barndommen. Vi sjekket bakgrunnen hennes mot det vi visste om karusellen, og det viste seg at den var på besøk i den lille nederlandske byen hvor hun vokste opp. Bare tenk deg hvordan det må ha vært for henne, sier Eloïse.

– Vi hadde en 90 år gammel kvinne som kjente igjen denne karusellen fra barndommen. Vi sjekket bakgrunnen hennes mot det vi visste om karusellen, og det viste seg at den var på besøk i den lille nederlandske byen hvor hun vokste opp. Bare tenk deg hvordan det må ha vært for henne, sier Eloïse.
Axel Munthe-Kaas Hærland

En bittersøt opplevelse

Musée des Arts Forains mottar kun besøkende til guidet tur etter avtale, og det blir fort åpenbart hvorfor. Lite her er gjemt bak pleksiglass eller fløyelstau, og både voksne og barn inviteres til å leke fritt med utstillingen.

Men selv om attraksjonene er laget av stål, tre og messing, er de langt fra usårbare, forteller Eloïse. Om publikum skal bruke dem aktivt, er det viktig at guidene har full kontroll.

Alle gjenstandene utstilt på Musée des Arts Forains er til for å brukes av publikum. – Målet for museet var å skape et sted hvor gjenstandene kunne oppleves, ikke bare betraktes, sier guide og utstillingssjef Eloïse Galliard.
Axel Munthe-Kaas Hærland
Gleden ved museet er hvor nær man kommer gjenstandene. Lite er avsperret bak fløyelstau og pleksiglass.
Axel Munthe-Kaas Hærland

– Målet for museet var å skape et sted hvor gjenstandene kunne oppleves, ikke bare betraktes. Hvordan kunne vi formidlet den magiske opplevelsen av en 100 år gammel karusell gjennom et skilt på veggen?

Mens vi vandrer gjennom utstillingen og påvirkes av surrealistiske lys og lyder, kjenner jeg etter hvert en vag følelse av melankoli i mellomgulvet. Overgangen fra den moderne, betongbelagte virkeligheten utenfor til den fortryllende atmosfæren fra La Belle Epoque virker plutselig veldig brå og nådeløs.

Museet gir nytt liv til disse gjenstandene, men gir oss også glimt av hva som har forsvunnet. Mennesker har alltid sett tilbake på deler av fortiden med rosenrøde brilleglass. Likevel er det noe med både kulturen og epoken utstilt ved Musée des Arts Forains som vekker sterke følelser i oss.

Musée des Arts Forains har tusenvis av gjenstander, og flere skal det bli. Grunnlegger og eier Jean Paul Favand er ikke ferdig med samlingen ennå.
Axel Munthe-Kaas Hærland
Musée des Arts Forains er del av et gammelt vinlager som huser fire ulike utstillinger ved Seinen: antikke tivoliattraksjoner ved Musée des Arts Forains, tradisjonelt karneval i Salons Vénitiens, kuriositetskabinetter i Théâtre du Merveilleux og de fredelige hagene Théâtre de Verdure.
Axel Munthe-Kaas Hærland

– Jeg skulle ønske jeg selv kunne vært der, sier Eloïse.

Ikke rart at museet ble brukt som ett av innspillingsstedene for Woody Allens film «Midnight in Paris». Som det var med Owen Wilsons karakter Gil Penderson: Så snart man tar steget gjennom de burgunderrøde fløyelsforhengene, blir man med ett transportert tilbake i tid.

«Du er forelsket i en fantasi,» sier forloveden hans i filmens åpningsscene, et motsvar til Gils ukritiske og til tider banale entusiasme for både nåtidens og fortidens Paris.

Og kanskje hun har rett. men jeg kan ikke nekte for at jeg kjenner meg igjen her jeg vandrer gjennom utstillingen, fylt av den samme, udefinerbare lengselen etter en tid jeg aldri selv har opplevd. Kanskje steder som Musée des Arts Forains en ren virkelighetsflukt. Men for en flukt det er.