– Hæ, var det der vi kjørte?

Niåringen ser ned på den grå, smale veistripen som bukter seg oppover fjellsiden i det fjerne. Solen glimter i gjenskinnet fra bilene som manøvrerer seg sakte opp og ned i det brune landskapet.

Kjøretøyene er for langt unna til å gi noen lyd. De små prikkene ruller forbi oss i stillhet. Alt vi hører, er lyden av begeistrede tilrop fra andre turgåere som er like lamslått av utsikten som vi er.

Utsikt som denne får man nemlig ikke ha alene. Med 4,5 millioner årlige besøkende er Zion, helt sør i delstaten Utah, en av USAs aller mest populære nasjonalparker. Og akkurat nå står ti til tolv andre turister rundt oss mens de lar inntrykkene synke inn.

EKSOTISK: På veien til Canyon Overlook får man raskt noen eksotiske turopplevelser.
Kristoffer Rønneberg

Dramatisk landskap

Det ser mest av alt ut som en overdrevet kulisse fra en gammel westernfilm. Fjellene ruver så høyt, fargene er så sterke at det nesten virker unaturlig. Men naturlig er nettopp det det er.

MEKTIG: Mennesket blir raskt oppslukt av naturen i mektige Zion nasjonalpark.
Kristoffer Rønneberg

Zions dramatiske landskap er formet gjennom millioner av år. Sammenlignet med vår egen flyktige eksistens utgjør landskapet her selve evigheten – noe som har eksistert siden lenge før menneskene begynte å befolke kloden vår. Og noe som kommer til å være her lenge etter at vi er borte.

Alt vi kan gjøre i mellomtiden, er å nyte det ved å innhalere den friske luften, ta til oss den svimlende utsikten og traske innover, oppover og gjennom dette naturlige vidunderet.

DYRELIV: Du skal ikke vente lenge før du finner liv i Zion. Små øgler er stadig ute på leting etter mat.
Kristoffer Rønneberg

Et vanlig syn i Zion nasjonalpark

Canyon Overlook, der vi står og ser bilveien slange seg i det fjerne, er det beste stedet å begynne en tur til nasjonalparken Zion.

Dersom du har kjørt de tre timene det tar å komme seg hit fra Las Vegas, for eksempel, parkerer du langs veien like etter at du har kjørt gjennom Mount Carmel-tunnelen – den 1,8 kilometer lange snarveien gjennom fjellet som var verdens lengste i sitt slag da den sto ferdig i 1930.

NATUROPPLEVELSE: Mange av stiene i Zion er lette å komme seg frem på. Det gjør ikke naturopplevelsen noe mindre.
Kristoffer Rønneberg

Og så er det bare å traske langs stien – blant annet gjennom et parti der du nærmest går gjennom fjellet – før du når frem til utkikkspunktet. Ikke et sted hvis du har høydeskrekk, kanskje, men absolutt et sted dersom du trives i åpent landskap.

Er du heldig, får du kanskje øye på noen av dyrene som har dette området som hjem. Vandrefalker stuper ned mot gnagere som piler mellom skjulesteder på bakken.

KAMUFLASJE: Klarer du å se fjellsauen? Den er der, du må bare se ekstra nøye etter.
Kristoffer Rønneberg

I åssidene vandrer store flokker med fjellsauer. De siste tiårene har disse tykkhornsauene eksplodert i antall – nå er det rundt 800 her i parken.

FJELLSAUER: Dette er blitt et vanlig syn i Zion nasjonalpark. Minst 800 fjellsauerhar stedet som jaktmark.
Kristoffer Rønneberg
MÅ VIKE: Fjellsauene oppfører seg som om de eier stedet – det er slett ikke uvanlig at bilene må vente mens sauene krysser veien.
Kristoffer Rønneberg

Skyttelbusser frakter turistene inn i parken

De amerikanske nybyggerne som kom hit på 1800-tallet skjønte raskt at dette ikke var et sted for å drive jordbruk. Jordsmonnet var for dårlig til det. Men de skjønte også at dette var et ypperlig sted for folk som ønsket nærkontakt med naturen. Rikfolk med fritid begynte å gå på turer her. Og for over 100 år siden, i 1909, vedtok Kongressen i Washington, DC at området skulle være Utahs aller første nasjonalpark.

Den gang var det bare et firesifret antall mennesker som besøkte stedet hvert år. Nå er antallet så høyt at parkledelsen vurderer å øke inngangsbilletten til 70 dollar pr. bil.

SKYGGETEATER: Noe av det flotte med Zion er å se hvordan lyset leker med fargene i fjellet, spesielt utpå ettermiddagen.
Kristoffer Rønneberg

For å forhindre at naturopplevelsene forsvinner i en diger trafikkork, må alle gjestene også avfinne seg med å sette fra seg bilen før de begir seg innover i nasjonalparken. Parkens egne skyttelbusser sørger for at man kommer seg dit man skal.

SKYTTELBUSS: Turistene fraktes rundt i buss for å komme seg til de beste stiene. På veien innover i parken kan man se opp på noen av de mest berømte toppene, som for eksempel Angels Landing.
Kristoffer Ronneberg

For nybegynnere og viderekomne

Og valgmulighetene er mange. Vil man ha en enda mer spektakulær utsikt enn fra Canyon Overlook? I så fall kan man ta dagsturen til Observation Point. Ønsker du å traske i kaldt elvevann gjennom en åtte meter trang kløft der fjellsidene strekker seg hundrevis av meter over deg? Da er The Narrows en populær og eksotisk mulighet.

PIKNIK: I Zion nasjonalpark får du en fenomenal utsikt nesten uansett hvor du stanser. Denne fjellskrenten var et bra sted for en rask piknik.
Kristoffer Rønneberg

For viderekomne fjellturister er nok Angels Landing den mest kjente av turene i Zion. Deler av dagsturen går langs en sti så smal at ett feilsteg til høyre eller venstre kan være fatalt – noe det med jevne mellomrom også er. Dette er ikke et sted å ta med seg barn under ti år. Vi nøyer oss derfor med å betrakte klippen fra veien mens skyttelbussen frakter oss innover i parken.

LANDSKAP: Den tørre ørkenluften i Zion bidrar til at både fjell og himmel blir ekstra overveldende og fargerike.
Kristoffer Rønneberg

I stedet finner vi veien til Emerald Pools Trail – tre små dammer i ulike høyder langs en overkommelig sti. Jo høyere opp man kommer, jo vanskeligere blir turen. Men når som helst kan man stoppe opp, ta en titt utover det majestetiske landskapet og tenke at Zion, det er selve evigheten.