PIRAN/SLOVENIA: Som for mange før meg dukket Piran opp på reiseplanen ved en tilfeldighet. Det var kanskje april, men store deler av det slovenske innlandet var fremdeles syltet under sørpe og snø. Over den ellers så pittoreske Bled-innsjøen spådde de regn og tåke fra fredag til søndag, og med ett sto helgen til rådighet.

– Stikk til kysten, sa resepsjonisten på hotellet mitt i Ljubljana.

– I Piran har våren kommet for lengst.

JUVELEN: Piran er juvelen på Slovenias 50 kilometer lange kystlinje, en sjeldent vakker havneby Financial Times kalte «motvekten til Venezia».
Axel Munthe-Kaas Hærland
HAVNEPROMENADE: Badetrapper leder ned fra den restaurant-tette havnepromenaden. Hvis solen blir for skarp på uteserveringen er kjølig lettelse uansett ikke mer enn fem meter unna.
Axel Munthe-Kaas Hærland

Du sier noe der, sa jeg, selv om jeg strengt tatt ikke var hundre prosent klar over at Slovenia hadde en kystlinje. Min indre geografilærer bøyde hodet i skam, men til mitt forsvar trenger man i verste fall et forstørrelsesglass for å finne landets kyst på et europeisk oversiktskart, skvist som den er mellom Italia og den kroatiske delen av halvøyen Istria.

Med sine 46 kilometer fra ende til ende byr Slovenias kyst på flere reisemål verdig et besøk eller to, men ingenting – ifølge min ljubljanske venn – som matcher den historiske rikdommen, atmosfæren og skjønnheten i Piran.

LABYRINT: Pirans gamleby er en labyrint som hele tiden lokker deg innover og innover. Å gå seg hjelpeløst vill her er halve opplevelsen.
Axel Munthe-Kaas Hærland
TARTINI: Tartini Square – Pirans sentrale samlepunkt – er oppkalt etter den lokalfødte fiolinisten Giuseppe Tartini, en av Slovenias største musikere. En gang i året holdes en konsert til hans minne.
Axel Munthe-Kaas Hærland

– Det kan godt hende du blir lengre enn planlagt, sa han, og så snart bussen slipper meg i utkanten av gamlebyen blir det fort åpenbart at han spådde riktig.

TA EN TUR: Sjømatrestaurantene ligger tett i tett langs Pirans havnepromenade. Det samme gjelder iskremsjappene, som selger himmelsk italiensk gelato for en euro per kule.
Axel Munthe-Kaas Hærland
TIL SJØS: En seilbåt skimtes langt der ute en solrik dag.
Axel Munthe-Kaas Hærland

– En motvekt til Venezia

Det første jeg legger merke til er vannet, hvor klart det er. Klynger med småfisk søker tilflukt under de fargerike trebåtene, mens ferger fra nabobyene glir inn og ut av det speilblanke havnebassenget.

Jeg følger småbåthavnen hele veien til Tartini Square, Pirans midtpunkt, hvor jeg blir sittende i solveggen og kjenner på den berusende følelsen av å være på akkurat riktig sted til riktig tid.

Middelhavet som du ikke kjenner det, skrev The Globe and Mail i 2017, og i mitt tilfelle er beskrivelsen korrekt, men å definere Piran som «ukjent» er på samme tid misvisende.

SJØMAT FOR ALLE PENGA: Slovenias kjøkken kan ofte være kaloririkt og kjøttbasert, men her i Piran er det sjømat som gjelder. Byen har fortsatt mange fiskere som bringer sprellfersk fangst hver morgen.
Axel Munthe-Kaas Hærland
SMUG: Pirans smug kan bli en utfordring for de med smale intimsoner.
Axel Munthe-Kaas Hærland

Italienerne har visst om byen i årevis, samme som tyskerne og kroatene, men for resten av verden har både Piran og Slovenia lenge eksistert et stykke under reiseradaren.

Alt tyder derimot på at ting er i ferd med å endre seg. Tidligere i år ble Piran plassert i øvre halvdel av Europas 30 vakreste småbyer, året etter at Financial Times beskrev området som en «motvekt til Venezia».

Den siste er en naturlig referanse, da Venezia regjerte den slovenske delen av Istria fra sent på 1200-tallet til 1797. Men til forskjell fra Venezia anno 2018 forblir Piran et bebodd sted, mer en imøtekommende og eksentrisk småby enn et levende museum/cruiseskipshavn.

– I hvert fall utenom sommersesongen, sier Stanislav Roso.

– Fra mai til august blir det veldig hektisk, før det igjen roer seg ned om høsten.

TA BEINA FATT: Pirans nettverk av smug og sidegater utgjør et etterlengtet avbrekk fra den sviende sommersolen.
Axel Munthe-Kaas Hærland

Jeg møter Stanislav på en kafé i labyrinten av smug som løper gjennom Pirans gamleby, hvor han inntar dagens fjerde espresso med sin vennekrets av fiskere. De har alle vokst opp her, og enes om at turiststrømmen har doblet seg hvert år de siste fem årene.

– Byen ser kanskje ut som den alltid har gjort, men mye har endret seg her siden finanskrisen, sier han.

– Mange unge har flyttet ut og søkt seg jobb i hovedstaden.

DEN LILLE HAVFRUEN: Pirans egen versjon av Københavns havfrue står på tuppen av gamlebyen.
Axel Munthe-Kaas Hærland
KAN BLI TRAVEL: Piran er langt fra Adriaterhavskysten mest trafikkerte reisemål, men kan likevel bli travel i sommersesongen. For både lavere temperaturer og menneskemengder, legg turen til vår eller høstpartiet.
Axel Munthe-Kaas Hærland

De små øyeblikkene

Kanskje er det Pirans mangel på konkrete attraksjoner som har spart byen for den samme graden av masseturisme som oppleves både nord og sør for den slovenske kysten. Ikke at de ikke er der, men Pirans museer og monumenter vil nok aldri oppå internasjonal stjernestatus.

De inkluderer et finfint akvarium, et skjellmuseum, et senter som forklarer områdets stolte sjøfartstradisjoner og en utstilling dedikert til lokalfødte fiolinisten Giuseppe Tartini, som står foreviget i bronse på torget som bærer hans navn.

SOMMER: Solnedgang, bølgeskvulp og lukten av saltvann. Hva mer ønsker du deg?
Axel Munthe-Kaas Hærland
UTSIKT: St. George-kirken på toppen av gamlebyen er en av mest besøkte av Pirans attraksjoner. Fra klokketårnet får du spektakulær utsikt over Tartini Square og havnebassenget.
Axel Munthe-Kaas Hærland

Det er også den enkle, men fantastisk plasserte St. George kirken på en høyde over gamlebyen, hvor man fra klokketårnet ser hele veien til Italia og Trieste. Den virkelige opplevelsen av Piran, derimot, ligger i de talløse små og intime øyeblikkene som ikke kan planlegges eller rangeres på Tripadvisor.

Skru av GPSen, gå deg vill i labyrinten av smug og sidegater, mange knapt romslige nok for to personer i bredden, hvor hjemmekoselige kafeer, bytorg og sjømatrestauranter venter bak hvert hjørne. Innta uimotståelig italiensk gelato langs havnepromenaden, slå av en prat og se på solnedgangen mens du gjetter hvor båtene på horisonten er på vei.

PÅ HØYDEN: St. George-kirken står på en høyde over Piran, med spektakulær utsikt over by og hav. Klokkene kimer hver time, og kan høres helt ned til havnebassenget.
Axel Munthe-Kaas Hærland

– Det kan godt hende du blir lengre enn planlagt, sa resepsjonisten i Ljubljana, og selv etter fem dager med den samme hedonistiske hverdagsrytmen gjør det vondt å dra videre.

Piran kan kanskje krysses til fots på mellom ti og femten minutter, men den har nok sjarm og atmosfære til å rettferdiggjøre gjentatte besøk.