Plutselig hopper hun av scooteren, gir meg en hjelm og ber meg undertegne forsikringspapirene.

Det er Tiger Tours guide Maia Hà som står foran meg, og hun skal være min kvinne i både trafikken og gastronomien de neste fire timene. Nettsiden hadde advart meg på forhånd: Ikke spis noe særlig til lunsj.

I løpet av gatematturen gjennom Ho Chi Minh-byen, som har 13 millioner mennesker fordelt på 24 distrikter, skal vi spise utallige retter på hele fire fortausrestauranter.

Prisen er kanskje litt stiv, 400 kroner, i et land der du får suppe for en tier. Men til gjengjeld kan Maia Hà (22) svare på alle spørsmål jeg måtte ha om vietnamesisk mat – og landet for øvrig. Dessuten garanterer hun at jeg ikke vil tilbringe resten av ferien på toalettet.

– Vi drar bare til restauranter vi har sjekket ut på forhånd. Først sjekker guidene stedet, og deretter tester vi maten på utlendinger vi kjenner, beroliger Maia Hà.

HULL-I-VEGGEN: Ikke alle restaurantene er fortausrestauranter. Dette hullet-i-veggen er et pent møblert suppekjøkken.
Per Christian Selmer-Anderssen
EKSOTISK: Skjell med peanøtter og dumplings med svinekjøtt. Det mest eksotiske for ikke-franske besøkende er likevel kokte snegler.
Per Christian Selmer-Anderssen

Gjør-det-selv-vårrull

Det starter med vårruller i solnedgang. I utkanten av Distrikt 1 har en eldre kvinne med blomsterfarget solhatt satt frem en grill og noen røde plaststoler langs motorveien. Her stekes det kjøttfarse, rulles vårruller og legges frem bananblad. I en egen skål er friske agurker, salatblader, fiskesaus og ferdigkokte nudler.

Maia Hà forteller pedagogisk hvordan jeg skal rulle det hele sammen. Det funker bare sånn passe.

– This is so good! sier den amerikanske kvinnen ved siden av meg.

GÅTE: Vår guide Maia Hà kommer med en liten gåte midt i vårrullmiddagen. Hvor mange vietnamesere får du på én scooter. Svaret viser seg å være åtte – og ett meme på nettet.
Per Christian Selmer-Anderssen
LAG SELV: Gjør-det-selv-vårruller med nudler, oksekjøtt og bananblader.
Per Christian Selmer-Anderssen

Kokken trenger bare en grill, noen plaststoler og et lokalt kundegrunnlag for å starte en restaurant. Her steker hun vårruller i storfefett.
Per Christian Selmer-Anderssen
GOD START: Jessica Thomas og Arthur Kopec hygger seg med snegler og øl med isbiter. To vietnamesiske spesialiteter som er nye bekjentskaper for kjæresteparet fra Chicago. De har bare vært få timer i Vietnam, og synes en gatemattur er en fin start på turen. De reiser på budsjett, men prioriterer opplevelser istedenfor god bostandard.
Per Christian Selmer-Anderssen

Hun heter Jessica Thomas og er på Vietnam-ferie sammen med kjæresten Arthur Kopec.

Til daglig jobber de som lærere i Taiwan, men nå har de tatt en langhelg i Ho Chi Minh-byen.

– Vi ble anbefalt å ta en gatemattur, og siden vi er så glad i mat var valget enkelt, sier Thomas.

Hver gjest har sin egen gulkledte guide, og det gjør gatematturen til en ganske personlig opplevelse. Vi lærer fort at Jessicas guide, Joy, trives best på Kentucky Fried Chicken, og at moren helst ville at hun skulle bli lærer. For hvem vil vel gifte seg med en guide?

Min egen guide, Maia Hà, tar mastergrad i turisme og er praktikant i Tiger Tours. Hun bor alene med moren sin, og over en rykende varm suppe betror hun meg at de spiser ute hver dag.

– Hvis man er under fire personer i familien, lønner det seg å spise gatemat. Dessuten tar det jo så lang tid å gå på markedet om morgenen og bruke mange timer på å lage lunsj, sier Maia Hà.

– Så dere spiser ikke så mye frossenmat?

– Selvfølgelig har også vietnamesere mikrobølgeovn, men her er frossenmaten mye dyrere enn den ferske maten vi får på gaten. Derfor blir McDonalds sett på som luksusmat og er enormt populær blant ungdommer, sier Hà og begynner plutselig å le utover restauranten.

– En venninne av meg inviterte en vestlig fyr på date på Domino’s Pizza. For henne var dette det fineste stedet hun visste om!

GUIDE: Hver en gjest har sin egen scooterguide. I starten biter vi tennene sammen i frykt, men etter hvert blir vi vant til den kaotiske trafikken i Ho Chi Minh-byen. Her er turistene Arthur Kopec og Jessica Thomas.
Per Christian Selmer-Anderssen
LETT I KONTAKT: Denne femåringen kan ikke mye engelsk, men nok til å sjarmere denne matskribenten. Noe av det beste med å spise gatemat er at det er lett å komme i kontakt med lokalbefolkningen.
Per Christian Selmer-Anderssen
FAMILIESTED: Denne fiskerestauranten i Phù Hhuan-distriktet i Ho Chi Minh er en familierestaurant, der også de yngste medlemmene må stå for alkoholserveringen.
Per Christian Selmer-Anderssen
FISK OG SKALLDYR: Snegler og skjell i alle fasonger blir servert på fiskerestauranten Òo Hoang, ett av stoppene for gatematturen i Ho Chi Minh-byen. Hvis man er på reise i Vietnam, bør man jakte på sjømat i mindre fiskelandsbyer. Her er gatematen både billig og fersk.
Per Christian Selmer-Anderssen

Den perfekte balanse

Vi har flyttet oss til en restaurant i Binh Thanh-distriktet. Det er ikke en fortausrestaurant, men et møblert hull-i-veggen som serverer den tradisjonelle vietnamesiske suppen Phò.

– Phò betyr egentlig nudler, og det tar 12 timer å koke buljongen, forklarer Maia Hà, før hun legger til.

– Eller det vil si, med ferdigbuljong tar det litt kortere tid. Tre-fire timer kanskje.

Det er ikke uten grunn at Vietnam er en av de mest populære matdestinasjonene i verden. Vietnameserne krydrer maten med friske urter som basilikum, mintblader og ingefær. De bruker minimalt med olje og er verdenskjent for sin fiskesaus, laget av fermentert fisk.

Ifølge vietnamesisk matfilosofi skal hvert måltid være balansert med fem næringsstoffer, fem farger og fem smaker.

– Ofte er mat fra Nord-Vietnam salt og mat fra sør sterk, sier Maia Hà.

De regionale forskjellene er store. Ho Chi Minh-byen har få mattradisjoner for seg selv, og onde tunger vil si at byen har den verste versjonen av alle landets retter.

Mer vennlige stemmer, slike som min guide, vil hevde at Ho Chi Minh-byen er smeltedigelen der du får tak i det beste fra alle regionale kulturer.

Hjelp! Dessertpoliti!

Solen har gått ned over Ho Chi Minh-byen, men de mange tusen scooterne lyser opp de brede boulevardene. Vi passerer elver, broer og kolonialistiske bygg, og hører lyden av unge stemmer som vandrer inkognito rundt i mørket.

– Alle kjærestepar reiser hit til elven. Ikke fordi det er så romantisk, men fordi det er mørkt, sier Maia og fniser megetsigende for seg selv.

DESSERT: Gele og flan – og gelé med flan – er noen av dessertene som er svært populære på gaten i Ho Chi Minh-byen. Denne torsdagskvelden er gatene fulle er søtsugne vietnamesere.
Per Christian Selmer-Anderssen
METTE OG SLITNE: Etter fire gaterestauranter og mer enn ti retter – er Jessica Thomas og Arthur Kopec både mette og slitne.
Per Christian Selmer-Anderssen
POLITIET SJEKKER: Midt i desserten ber betjeningen oss om å skyndte oss inn. De har fått et internt tips om at politiet er på vei for å sjekke om papirene er i orden for dessertservering på fortauet.
Per Christian Selmer-Anderssen

Siste stopp er dessertsjappa. Bitte små, blå plastmøbler er plassert rundt en liten bypark. Vi har tre valgmuligheter: Gele, flan (karamellpudding) eller yoghurt med frukt. I likhet med flere av Vietnams signaturretter, har desserten hentet inspirasjon fra hundre år med fransk kolonimakt.

– Åh! Nå må vi flytte oss fort! Politiet kommer! Sier plutselig Maia Hà.

Jeg og amerikanerne ser spørrende på guiden.

– Restauranten har ikke tillatelse til å servere utendørs, og nå har de fått et tips om at politiinspektørene er på vei. Heldigvis har de som driver stedet kontakter i politiet, hvisker Hà.

Vi dytter oss sammen med lokalbefolkningen i det trange fortauslokalet. Geleen skjelver i skjeen, men hverken vi eller dessertkokkene blir arrestert denne kvelden. Isteden setter vi oss på baksetet til scooterne, og lar Maia Hà kjøre oss mette inn i den neonskinnende natten.

Andre ting å gjøre i Ho Chi Minh-byen

  • War Remnants Museum: Dette museet dokumenterer sider av Vietnamkrigen som du neppe lærte på skolen, blant annet kjemisk krigføring, drap på journalister og lemlestelse av barn. Et museum du garantert ikke går uberørt ut fra.
  • The Factory Contemporary Arts Centre: Det nyåpnede kunstmuseet i Distrikt 2, er alt du ikke visste at Vietnam var. En moderne cocktailbar, et museumsbibliotek – og ikke minst temporær samtidskunst av svært høy kvalitet. Hvis du er lei av gatemat, kan museet også være et startpunkt for å utforske de hippeste restaurantene i Distrikt 2.
  • Independence Palace: Bygningen ble symbolsk da Saigon falt i 1975, og interiøret er bevart siden den gang. Den overdådige 70-tallsarkitekturen og de underjordiske gangene er svært Instagramvennlige, og er dessuten et monument over nyere vietnamesisk historie.
  • Kom deg ut av byen: Ho Chi Minh-byen er et fint startpunkt for å reise sørover mot Kambodsja, nordover mot Da Lat og Hoi An – eller ta ferge eller fly til den paradisiske øya Phu Quoc.