Reise

Sogndalstrand byr på ekte sakte-reising: – Jeg får litt sånn Kardemommeby-vibber

En gang var vakre Sogndalstrand et ladested for seilskuter. Nå er det et ladested for mennesker.

Idyllisk i «Kystens Røros».
  • Hjørdis Irene Halleland Mikalsen

– Sogndalstrand har lenge stått på listen over steder jeg ønsker å besøke. Endelig er jeg her, sier Elisabeth Hauge Nordbø som har tatt turen fra Stavanger.

Hun har slått seg ned på en hvitmalt benk i gaten, eller «gado» som de lokale sier. Små hvitmalte hus ligger som hvite brudekjoler på rekke og rad. Det er blomster i krukker og bed. Lakseelven Sokna snirkler seg fredsommelig ut mot det åpne havet.

– Det er så fint her. Jeg får litt sånn Kardemommeby-vibber. Sogndalstrand er virkelig et sted for å leve langsomt, for å lade batteriene, sier Hauge Nordbø.

Elisabeth Hauge Nordbø fra Finnøy i Stavanger har funnet roen på en hvitmalt benk i «gado».

Eventyret om Sogndalstrand

Det var en gang bitte liten kystby ved elven Sokna, omtrent der hvor Sørlandet møter Vestlandet. På slutten av 1800-tallet var det yrende liv blant de hvitmalte husene. På det meste bodde det 500 store og små i byen.

De hadde to bakerier, fire skjenkesteder, 20 butikker, tollstasjon, bank, postkontor, spinneri, jordmor, lensmann og til og med et fengsel. Så kom nedgangstidene.

Dampskip overtok for seilskutene. Silda forsvant. Industrialiseringen gjorde at folk flyttet. Virksomhetene la ned driften. Sogndalstrand ble en spøkelsesby. I mange tiår sov det lille tettstedet en lang tornerosesøvn.

Både fastboende og feriehuseiere legger vinn på å gjøre den lille kystbyen så innbydende som mulig.
Rød postkasse mot hvit husvegg pynter opp i «gado».

Kystens Røros

– Det var ikke mye liv i Sogndalstrand da jeg kom hit første gang på midten av 80-tallet. Dødt og forlatt, bare noen få hus holdt stand, sier Eli Laupstad Omdal.

Hun er innehaver av Kulturhotellet og én av ildsjelene som sørget for at det igjen er liv og røre på det gamle ladestedet.

Det hele startet da hun og ektemannen Jan Oddvar Omdal kom tilbake fra et halvt års opphold i en liten fransk landsby.

– Vi hadde leid et hus i Loire-dalen og ble inspirert av de mange små, pittoreske spisestedene og bistroene i området. Likhetstrekkene til Sogndalstrand var mange. Det var da tanken meldte seg: Kan vi gjøre noe lignende her?

Ta deg tid til å stoppe opp å nyte synet av de mange vakre dørene i Sogndalstrand.
En humoristisk påminnelse om båndtvang.

En livsstil

Det var litt sånn «der ingen kunne tru at nokon kunne drive hotell». Men ekteparet så potensialet og bestemte seg for å satse. Det første skrittet var å starte kafé i en gammel krambu.

I 1994 år ble Sogndalstrand fredet av riksantikvaren, som i en festtale omtalte stedet som «Kystens Røros».

Ta deg tid til å stoppe opp for å nyte synet av de mange vakre dørene i Sogndalstrand.
Villsauene i Sogndalstrand har upåklagelig utsikt over det gamle ladestedet.

Flere fikk øynene opp for den vesle kystbyens sjarm og skjønnhet. Ekteparet Omdals entusiasme og pågangsmot smittet. Flere begynte å pusse opp husene sine. Det ble lys i vinduene og liv i gatene.

Sogndalstrand hadde våknet opp fra sin tornerosesøvn. Eli og Jan Oddvar Omdal utvidet driften og startet med utleie av rom. Slik ble Sogndalstrand Kulturhotell til. I dag består det sjarmerende overnattingsstedet av 30 rom i 11 historiske hus. Og «gado» har funksjon som hotellets «lobby».

– Vi ønsker å ta vare på det beste i det forgangne. Det skal være skeivt og opprinnelig, ekte og nostalgisk. Men med moderne bekvemmeligheter, sier Eli.

– Men det har vært et slit, vi jobber tidvis døgnet rundt. Det er ikke en jobb. Det er en livsstil. Men det er en livsstil vi liker, legger hun til.

Liv i «gado»

På få år gikk Sogndalstrand fra å være en spøkelsesby, til å bli en turistperle med flere tusen turister årlig.

– Det at det igjen er liv i «gado» er lønn for alt strevet vårt, smiler Eli.

Både de fastboende og de som har som har ferieboliger i den lille kystbyen gjør sitt for å bidra med trivsel. Hus og hager er vakre og velstelte.

«Gado» er ikke lang. Men den er innholdsrik. Her er både kunstgalleri og spennende butikker. Hvitmalte trebenker og bokskap innbyr til lesestunder. Du kan rusle ut til utsiktspunktet og se utover Nordsjøen. Eller ta turen over den vakre steinhvelvsbroen som går over lakseelven Sokna.

For Sogndalstrand er stedet for å leve langsomt. For rekreasjon. For å lade.

Et par utgåtte støvler gjør nytten som blomsterkrukke på en gammel steintrapp.

Mange aktiviteter i byen

Egentlig er «gado» og den gamle trehusbebyggelsen nok i seg selv. Men har du lyst på en utflukt eller kulturell opplevelse, er det mye å finne på.

Fottur: Her er det mye å velge mellom. For eksempel kan du ta turen til Blåfjell og se spor etter de gamle gruvene fra midten av 1800-tallet. Eller du kan gå turløypen til Rosseland-guden, en 60 centimeter stor hodeskulptur i stein som ble oppdaget på 1700-tallet. På nett: www.stavanger-turistforening.no

Sykkeltur: Området rundt Sogndalstrand er også perfekt for sykling. Ta med egen, eller lei en sykkel av Kulturhotellet. På nett: www.sogndalstrand-kulturhotell.no

Båttur: Skipper Johnny Nesvåg tar grupper med på rundtur langs kysten med skøyten M/S Sjødis. Prøv gjerne fiskelykken underveis. Mer informasjon på Nesvåg Sjø og Motormuseum sine Facebook-sider.

Golfbane: For den golf-glade er det kort vei til en seks hulls-bane i naturskjønne omgivelser. På nett: www.dalane-golfklubb.no

Kultur: Sogndalstrand kan by på mange kulturelle opplevelser. I «gado» kan du besøke galleri Rosengren og flere små koselige butikker. Du kan også ta turen til Sogndalstrand Skulpturmolo. Her finner du steinskulpturer laget av den lokale kunstneren Svein Knudsen. På nett: www. sokndal.kommune.no

Amfi: Den lille kystbyen har også en egen friluftsscene med plass til 1000 mennesker. Sogndalstrand Amfi har vakker utsikt over sjøen og trehusbebyggelsen. Her arrangeres konserter og teater. Mest kjent er det årlige Strandaspelet, som forteller stedets egen historie. På nett: okndal.kommune.no

Les mer om

  1. Reisetips
  2. Sogndalstrand
  3. Reise
  4. Sommerferie